Helsedata kan gi tryggere pasientbehandling, raskere utvikling av nye medisiner og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Men tempoet er fortsatt for lavt. I samtalen om helsedata etterlyste pasientorganisasjoner, helseindustri og Helsedirektoratet mer deling, tydeligere styring og et sterkere offentlig-privat samarbeid.

Kunstig intelligens kan gi norsk næringsliv store produktivitetsløft, men tempoet må opp dersom Norge skal styrke konkurransekraften. I samtalen mellom næringsliv, forskning, kapitalmiljøer og myndigheter ble tre hovedutfordringer tydelige: små og mellomstore bedrifter trenger enklere innganger, Norge må bli bedre til å skalere, og Europa trenger egne teknologiske alternativer til amerikanske KI-leverandører.

KI Norge skal ikke bare være en veileder eller et ressurssenter, men en nasjonal kraft for koordinering, kunnskapsdeling og praktisk bruk av kunstig intelligens. Hans Christian Holte og Heather Broomfield mener behovet for støtte, styring og felles rammer er tydelig – særlig i kommunesektoren, der mange vil i gang, men føler seg alene.

Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å utvikle nye løsninger, men panelet advarer mot å forveksle lav terskel med lav risiko. Skal Norge utvikle et KI-økosystem i fellesskap, trengs bedre styring, tryggere testmiljøer, felles arkitektur og kompetanse som gjør både små og store virksomheter i stand til å ta teknologien ansvarlig i bruk.

Kunstig intelligens gjør det mulig for offentlige virksomheter å utvikle egne digitale løsninger på timer og dager, ikke år. Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen i Kristiansund mener det åpner enorme muligheter, men også en ny styringskrise: Når alle kan lage nyttige løsninger, må offentlig sektor raskt finne nye måter å sikre samhandling, ansvar, personvern og arkitektur på.