En ny aktør som fortsatt finner formen
Samtalen på dag 2 av Digitaliseringskonferansen med Hans Christian Holte, direktør for KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet, og fagdirektør Heather Broomfield startet med et spørsmål om hva KI Norge egentlig skal være. Tidligere på konferansen var enheten blitt omtalt både som en muskel, en spydspiss og et slags nav i utviklingen.
Holte svarte at KI Norge fortsatt er i en fase der rollen skal formes, men at interessen og forventningene allerede er store.
– Vi er i en fase hvor vi skal finne oss selv litte grann, sa Holte.
Han understreket at det viktigste nå er å lytte. Under konferansen hadde KI Norge fått mange innspill fra kommuner, virksomheter, teknologimiljøer og andre aktører som ønsker tydeligere støtte i arbeidet med kunstig intelligens.
– Vi fikk masse innspill, masse interesse. Det er bra, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Forskningen må brukes bedre
På spørsmål om hvor Norge har et særlig stort potensial, pekte Broomfield på forskningsmiljøene. Hun mente forskning og kunnskap må bli en mer normal del av offentlig sektors arbeid med KI.
Norge har sterke forskningsmiljøer, også på kunstig intelligens, men kunnskapen tas ikke alltid raskt nok i bruk.
– Vi har mye kunnskap, men vi bruker den ikke automatisk, sa Broomfield.
Hun pekte på at store internasjonale teknologiselskaper har forskningsavdelinger som setter kunnskap direkte i arbeid. Norge har ikke de samme ressursene, men har et nasjonalt forskningssystem som bør kobles tettere på utviklingen.
– Den kunnskapen må bli en del av praksis, sa hun.
Kommunene vil, men står ofte alene
Holte ble også spurt om «Kode Rød»-diskusjonen fra dagen før, der Kristiansund kommunedirektør Arne Ingebrigtsen advarte mot digitalt anarki dersom alle offentlige virksomheter begynner å utvikle egne KI-løsninger uten felles rammer.
Holte sa at han opplever at det nå er et bedre klima for koordinering og styring.
– Jeg opplever at det virkelig er det, sa han.
Han fortalte at han og Broomfield hadde snakket med flere kommuner, blant annet Alver, Bamble, Stavanger og Kristiansund. Inntrykket var at mange kommuner ønsker å komme i gang, men samtidig etterlyser tydeligere rammer.
– Veldig mange kommuner vil, de går i gang med ting, men de føler seg ganske alene, sa Holte.
Han mente diskusjonen mellom Stavanger og Kristiansund illustrerte spennet i kommunesektoren: Noen kommuner er relativt trygge på egen kapasitet, men mange er ikke trygge nok på at de kan håndtere dette alene.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Behov for mer sentral støtte
Holte viste til undersøkelsen «KI i praksis», som også skulle presenteres på konferansen.
– Den viser er et veldig tydelig behov for mer støtte sentralt, sa Holte.
Dette handler ikke nødvendigvis om at alt skal bestemmes nasjonalt. Holte mente at det fortsatt er krevende å avklare hva som bør ligge på nasjonalt nivå, hva som bør løses samlet for kommunesektoren, og hva som bør håndteres i hver enkelt kommune.
Men han mente behovet for koordinering er tydelig.
– Det er kanskje vanskelig å si helt konkret hva som skal bestemmes nasjonalt, men behovet er der, sa han.
Tre pilarer for KI Norge
Broomfield beskrev KI Norges arbeid gjennom tre hovedpilarer. Den første handler om støtte og veiledning, slik at virksomheter får hjelp til å ta KI i bruk på en forsvarlig og praktisk måte.
Den andre handler om å bidra til tempo og gjennomføring. KI Norge skal sette temaer på dagsorden, løfte nasjonale problemstillinger og bidra til at viktige spørsmål ikke blir liggende.
Den tredje pilaren handler om kunnskapsbasert politikk og utvikling. Målet er ikke å handle på ryggmargsrefleks, men å ta bevisste valg basert på kunnskap, erfaringer og dokumenterte behov.
Veiledning, portal og sandkasse
KI Norge er allerede i gang med flere konkrete leveranser. Holte og Broomfield viste til arbeid med kunnskapsgrunnlag, veiledning, dataforvaltning, anskaffelser og en nasjonal portal.
Veiledningene skal utvikles sammen med andre organisasjoner og miljøer, slik at de bygger på bred kompetanse og reelle behov.
– Veldig mye av den veiledningen skal være med andre organisasjoner også, sa Broomfield.
KI Norge arbeider også med en sandkasse, der virksomheter kan få testet og utforsket KI-løsninger innenfor tryggere rammer. Dette skal bidra til at flere kan komme i gang uten å måtte løse alle juridiske, tekniske og organisatoriske spørsmål alene.
En enhet i Digdir – men tett på politikken
Samtalen berørte også KI Norges plassering i forvaltningen. Holte var tydelig på at KI Norge er basert i Digitaliseringsdirektoratet og rapporterer til direktør Frode Danielsen.
Samtidig er KI Norge ikke organisert som en helt vanlig avdeling. Enheten skal være mer utadrettet, tettere på samfunnsutviklingen og tett koblet til politikkutviklingen.
Holte understreket at KI Norge skal være tett på politisk ledelse og gi råd inn i KI-politikken, samtidig som de formelle styringslinjene ivaretas.
KI som horisontal styringsutfordring
Holte løftet fram at kunstig intelligens skaper en ny type styringsutfordring. KI berører ikke bare digitalisering, men også energi, sikkerhet, næringsutvikling, forskning, forvaltning og demokrati.
Han viste til diskusjonene dagen før, der NVE og NSM snakket om datasentre, energibehov og sikkerhet.
– Når vi snakker om behovet for datakraft, så er det også sikkerhetspolitikk, og det er energipolitikk, sa Holte.
Dette viser at KI-politikken ikke kan håndteres sektor for sektor. Den krever sterkere horisontal styring og bedre koordinering på tvers av departementer, etater, kommuner, forskningsmiljøer og næringsliv.
– Det er enda mer kraft i det horisontale, sa Holte.
En nasjonal koordineringskraft
Gjennom samtalen tegnet Holte og Broomfield et bilde av KI Norge som en enhet som skal bidra med både tempo og trygghet. Den skal lytte, samle kunnskap, utvikle veiledning, koble miljøer og sette vanskelige spørsmål på dagsorden.
Utfordringen er stor: Kommunene etterlyser støtte, forskningen må kobles bedre på, regelverk og anskaffelser må forstås i praksis, og KI må styres på tvers av sektorer.
Holtes budskap var at KI Norge ikke skal eie alle svarene, men bidra til at Norge finner dem raskere og mer samlet.
– Det er et ønske om å få styrende rammer for dette området litt i stort, sa Holte.
Anbefalinger:
- Gjør KI Norge til en tydelig nasjonal koordineringskraft
KI Norge bør samle aktører, løfte felles utfordringer og bidra til at Norge utvikler kunstig intelligens mer samlet på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. - Lytt systematisk til kommuner og virksomheter
Kommuner, statlige etater og næringsliv sitter med praktiske erfaringer og konkrete behov. Disse bør brukes aktivt til å forme KI Norges prioriteringer. - Gi kommunene mer sentral støtte
Mange kommuner vil i gang med KI, men føler seg alene. De trenger veiledning, rammer, eksempler og støtte som gjør det mulig å handle trygt. - Avklar hva som skal styres nasjonalt
Norge bør tydeligere skille mellom det som bør bestemmes nasjonalt, det som bør løses felles i kommunesektoren, og det som kan overlates til den enkelte virksomhet. - Koble forskningen tettere på praksis
Kunnskap fra norske forskningsmiljøer må raskere inn i offentlig sektor, slik at KI-politikk og KI-bruk bygger på dokumentert innsikt. - Utvikle praktiske veiledere sammen med fagmiljøene
Veiledning om dataforvaltning, anskaffelser, regelverk og trygg KI-bruk bør lages i samarbeid med kommuner, etater, forskere og relevante organisasjoner. - Etabler trygge sandkasser for utprøving
Virksomheter bør få steder der de kan teste KI-løsninger, juridiske problemstillinger og databruk innenfor kontrollerte rammer. - Bruk KI Norge til å sette vanskelige temaer på agendaen
Spørsmål om datakraft, sikkerhet, energi, anskaffelser, personvern og digital suverenitet må løftes nasjonalt, ikke behandles isolert i hver sektor. - Bygg KI-politikk horisontalt
Kunstig intelligens berører digitalisering, sikkerhet, energi, forskning, næring og demokrati. Styringen må derfor gå på tvers av departementer, etater og sektorer. - Kombiner tempo med kunnskapsbaserte valg
KI Norge bør bidra til fart i utviklingen, men samtidig sikre at beslutninger tas på grunnlag av kunnskap, erfaring og bevisste risikovurderinger.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
