Ein elev skal ikkje vere avhengig av å møte den rette læraren, gå på den rette skulen eller ha foreldre som kan kjempe for å få den hjelpa eleven treng. Likevel tyder fleire kunnskapsgrunnlag på at nettopp slike forhold framleis kan vere avgjerande. 25 år etter at NOU’en «Fra bruker til borger» må vi spørje: Kvifor blir ansvaret for inkludering framleis lagt på eleven og familien, når vi så lenge har visst at barrierane må løysast på systemnivå?

Kan helsektoren digitaliseres uavhengig av hvordan sektoren er organisert? Dette var et sentralt debattema under Arendalsuka. Leder i Helsereformutvalget, Gunnar Bovim, har betegnet det som en av de største «nøttene» i helsepolitikken i dag.

Siden oppstarten høsten 2025 har den nasjonale sandkassen for digital lommebok blitt en sentral arena for testing, samarbeid og kunnskapsdeling. Av rundt 50 interessenter er de første 19 virksomhetene allerede i gang eller i oppstart av pilotering og testing av ulike bruksområder.

Tyskland har akkurat annonsert at dei lanserer D-you, den tyske digitale lommeboka 2. januar 2027. Kvifor er dette ei offentleg oppgåve? Staten syr ikkje lommeboka di. Han garvar ikkje skinnet den er laga av, set ikkje inn knappar og pussar ikkje kantane. Å lage og selje fysiske lommebøker og korthaldarar overlèt vi til marknaden. Så kvifor skal det vere annleis når lommeboka blir digital?

Dataangrepene mot norske virksomheter blir flere, samtidig som bare én av fire øver regelmessig på beredskapsplanen sin. Budskapet fra teknologiledere og politikere er tydelig: Digital motstandskraft handler ikke bare om teknologi. Det handler om ledelse, øvelse, kompetanse og evnen til å handle før krisen rammer.