I 1985 skrev Neil Postman i «Amusing Ourselves to Death» at problemet i moderne samfunn ikke er at vi blir fratatt informasjon, men at vi drukner i underholdning. Han stilte George Orwell mot Aldous Huxley: Orwell fryktet sensur, Huxley fryktet distraksjon. Postman mente Huxley hadde rett.
Vi ser nå hvor presis den analysen er. Saken rundt Jeffrey Epstein rommer legendariske navn med historisk og institusjonell tyngde: statsledere, prinser, diplomater og milliardærer, mange av dem våre egne. Epstein-arkivet er usedvanlig stort og intimt. Når makt, dekadanse og arroganse dokumenteres så godt på tvers av alle medier, oppstår en uimotståelig magnetisme.
Dette er dopaminøkonomi på digitale steroider. Hver ny opplysning føles som læring. Hver deling gir sosial bekreftelse. I internettets testosteronøkonomi belønnes konflikt og konfrontasjon mest.
Kilde: dagensperspektiv.no
