Europa som motor for helsedata og KI
Jan Christian Vestre åpnet sitt innlegg under Digitaliseringskonferansen med å løfte fram det europeiske samarbeidet som avgjørende for utviklingen av framtidens helsetjenester. Spørsmålet, slik han formulerte det, er hvordan Norge skal navigere i et Europa som beveger seg raskt på kunstig intelligens, helsedata og digital regulering.
– Hvordan kan samarbeid med våre gode venner i Europa bidra til at vi får bedre helsetjenester, mer forskning, flere kliniske studier, mer offentlig-privat samarbeid, flere gründerbedrifter som popper opp, sa Vestre.
Han pekte særlig på European Health Data Space, den europeiske helsedataforordningen, som et viktig rammeverk for trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av land.
– Det å ha rammeverk som sikrer oss både trygg, men også effektiv, sømløs deling av helsedata på tvers av europeiske land, er utelukkende et gode, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Enklere for pasientene – større kraft for forskningen
Vestre trakk fram konkrete fordeler for innbyggerne. Ett eksempel er at det skal bli enklere å hente ut medisiner på resept i andre europeiske land. For personer som er avhengige av jevnlig medisinering, kan dette gi en mer praktisk og trygg hverdag.
Men den største effekten ligger ifølge helseministeren i forskning og innovasjon.
– Enda viktigere er det at vi nå får en helt annen kraftsamling i å forske med helsedata, bruke helsedata, sa Vestre.
Han viste til regjeringens handlingsplan for kliniske studier, der ambisjonen er at Norge skal være blant de mest attraktive landene i verden for kliniske studier. Samtidig er Norge et lite land, og på enkelte områder – særlig sjeldne diagnoser – kan pasientgrunnlaget være for lite til å gjennomføre gode studier alene.
Derfor blir koblingen mellom norske og europeiske helsedata viktig.
– At vi kan bruke norsk helsedata koblet opp med europeisk helsedata på tvers av landegrensene i en europeisk trygg og innovativ kontekst, ja, da er det virkelig “sky is the limit”, sa Vestre.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Norge skal ikke bare delta
Vestre var tydelig på at Norge ikke skal være en passiv deltaker i det europeiske helsedataarbeidet. Norske klinikere, forskningsmiljøer, bedrifter og helseindustri må posisjonere seg tidlig.
– Dette er også et internasjonalt kappløp. Og vi er ikke med bare for å delta, vi er med for å være topp nasjon, sa han.
Han mente ambisjonsnivået må være høyt, både for helsetjenesten og for næringsutviklingen rundt helse, teknologi og kunstig intelligens.
– Vi kan ikke ha noe lavere ambisjonsnivå i Norge enn det, sa Vestre.
AI Act og helsedata må ses sammen
Helseministeren understreket at helsedataforordningen må ses i sammenheng med KI-forordningen. Der helsedataforordningen skal gjøre data mer tilgjengelige og interoperable, skal KI-forordningen sette rammer for hvordan kunstig intelligens kan brukes.
– Helsedataforordningen vil stille ut data. KI-forordningen vil lage regelverket og rammene rundt det, sa Vestre.
Han mente det er avgjørende at disse prosessene skjer parallelt. Samtidig advarte han mot at europeisk regulering blir så tung og byråkratisk at den hemmer innovasjon.
– Det er veldig viktig at Europa finner balansegangen mellom at ting skal være trygt og smart og intelligent, men samtidig så må det ikke være så byråkratisk og tungvint at det hemmer innovasjonen og hemmer tempoet, sa han.
Strategisk autonomi og konkurransekraft
For Vestre handler europeisk KI- og helsedatapolitikk ikke bare om regelverk. Det handler også om strategisk autonomi, konkurransekraft og framtidens velferdstjenester.
Norge har begrenset innflytelse over de største globale teknologiselskapene. Derfor trenger Norge felleseuropeiske regler, markeder og rammer.
– Norge trenger at det er gode felleseuropeiske regler og begrensninger og muligheter, sa Vestre.
Han koblet dette til regjeringens nasjonale digitaliseringsambisjon: Norge skal være verdens mest digitaliserte land. For helsefeltet vil han legge listen like høyt.
– Når Tung har denne ambisjonen for Norge, så vil jeg ikke ha en lavere ambisjon på vegne av helsetjenestene, sa han.
En digital førstelinje i helse
Et av de viktigste prosjektene Vestre trakk fram, er arbeidet med en heldigital, døgnåpen førstelinje på Helsenorge. Helsedirektoratet og Norsk Helsenett har fått oppdraget, og løsningen skal utvikles i offentlig-privat samarbeid.
– Jeg har veldig tro på det prosjektet. Her er det viktig at vi har både tempo og kompetanse, sa Vestre.
Han beskrev det som et paradoks at stadig flere innbyggere spør Google, ChatGPT og andre KI-tjenester om helsen sin, uten at myndighetene har kontroll på kvaliteten på rådene de får.
– Vi har null kontroll på hvilke svar de får, sa han.
Derfor mener han den offentlige helsetjenesten må tilby en kvalitetssikret løsning med minst like god tilgjengelighet og funksjonalitet.
– Da må vi ha som ambisjon å lage noe i offentlig regi, kvalitetssikret og med minst like bra funksjonalitet og tilgjengelighet, sa Vestre.
KI kan gi bedre prioritering
Vestre pekte særlig på digital triagering som et område med stort potensial. Med bedre digitale løsninger kan pasienter ledes til riktig nivå i helsetjenesten: legevakt, fastlege, digital tjeneste, selvhjelpsverktøy eller øyeblikkelig hjelp.
– Etter hvert vil disse løsningene bli så smarte og gode at vi kan lede pasientene på en helt annen måte, sa han.
Målet er kortere ventetider, bedre bruk av helsepersonell og riktigere prioritering av knappe ressurser.
– De som trenger mest hjelp, skal få mest hjelp, sa Vestre.
Han understreket samtidig at helsepersonell fortsatt skal gjøre vurderingene ut fra prioriteringskriteriene alvor, nytte og ressurs.
Teknologi mot personellgapet
Helseministeren viste til at Norge står overfor et betydelig personellgap fram mot 2040. Helsetjenesten kan ikke rekruttere seg ut av utfordringen alene.
– Vi kan ikke bare rekruttere oss ut av denne utfordringen. Vi må bruke ressursene mer effektivt, sa han.
Han trakk fram flere eksempler på hvordan KI og teknologi allerede kan bidra: tale-til-tekst for klinikere, bemanningsplanlegging, turnusoppsett og tolkning av bildediagnostikk.
– Vi ser nå hvordan tale til tekst i helsetjenesten bidrar til vesentlige besparelser for klinikerne, sa Vestre.
Han varslet også tydelige krav til helsetjenesten.
– Alle sykehus skal ta i bruk KI. I år er målet at alle skal ta i bruk tale-til-tekst-løsninger, sa han.
Privat næringsliv skal få konkurrere
Vestre la vekt på at offentlig sektor ikke skal utvikle alt selv dersom det finnes gode løsninger i privat næringsliv.
– Der hvor det finnes gode, konkurransedyktige løsninger utviklet i det private næringslivet, så må det private næringslivet få muligheten til å konkurrere om å levere disse løsningene til det offentlige, sa han.
Han understreket at det ikke er hensiktsmessig at det offentlige konkurrerer med private bedrifter når private aktører allerede har gode løsninger.
Samtidig må løsningene være faglig forsvarlige, medisinsk kvalitetssikret og trygge for pasientene.
Fra piloter til skala
Vestres avsluttende budskap var at Norge må øke tempoet og tenke større.
– Det mangler ikke på piloter i Norge, for de er vel og bra alle sammen, men nå må vi gå fra piloter til å faktisk gjennomføre, understreket Vestre.
Han oppsummerte ambisjonen i to ord: tempo og skala.
– Tempoet må opp, og vi må tørre og våge å tenke stort nok, sa han.
For Vestre er KI, helsedata og europeisk samarbeid ikke et sidespor i helsepolitikken, men en forutsetning for bedre pasienttjenester, mer forskning, sterkere helseindustri og en mer bærekraftig helsetjeneste.
Anbefalinger:
- Bruk europeiske rammeverk aktivt
Norge bør utnytte European Health Data Space, AI Act og eIDAS til å skape tryggere KI-bruk, bedre helsedatadeling og sterkere digital infrastruktur. - Gjør helsedata lettere å dele på tvers av landegrenser
Norske helsedata bør kunne kobles med europeiske helsedata på en trygg og interoperabel måte, særlig for forskning, kliniske studier og sjeldne diagnoser. - Sett Norge i front for kliniske studier
Norske klinikere, forskningsmiljøer og helsebedrifter bør bruke helsedataforordningen til å gjøre Norge mer attraktivt for kliniske studier. - Finn balansen mellom trygghet og innovasjon
Regulering må sikre pasientsikkerhet, personvern og ansvarlig KI-bruk, men må ikke bli så tungvint at den bremser tempo og innovasjon. - Bygg en kvalitetssikret digital førstelinje i helse
Helsenorge bør utvikles til en døgnåpen digital inngang der innbyggere får trygge helseråd, veiledning og riktig hjelp på riktig nivå. - Bruk KI til bedre prioritering i helsetjenesten
Digital triagering bør hjelpe pasienter til fastlege, legevakt, digital konsultasjon, selvhjelpsverktøy eller øyeblikkelig hjelp basert på behov. - Ta i bruk KI for å møte personellgapet
Helsesektoren bør bruke KI til tale-til-tekst, turnusplanlegging, bildediagnostikk og andre oppgaver som frigjør tid for helsepersonell. - La private leverandører konkurrere der de har gode løsninger
Offentlig sektor bør ikke utvikle alt selv når næringslivet allerede har trygge, konkurransedyktige og faglig gode løsninger. - Gå fra piloter til nasjonal skalering
Gode KI- og digitaliseringsprosjekter i helse må raskere ut av pilotfasen og inn i ordinær drift på tvers av sykehus og tjenester. - Tenk tempo og skala samtidig
Norge må øke gjennomføringstakten og våge å tenke stort nok dersom KI, helsedata og europeisk samarbeid skal gi bedre helsetjenester og nye medisinske gjennombrudd.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
