Anne Berit Rafoss er en meget engasjert ambassadør for temaet aldersvennlig. Foto: Klipp fra samtalen |
Videoer, del I og II på YouTube
Oslo i globalt nettverk
Senteret for et aldersvennlig Norge har akkurat rundet ett år, og Anne Berit har vært med siden oppstarten. Hennes engasjement på temaet aldersvennlig startet allerede i 2013, da hun jobbet i Oslo kommune. I 2014 ble Oslo medlem av det globale nettverket for aldersvennlige byer og samfunn.
Leve hele livet – En kvalitetsrefom for eldre
- Regjeringens Stortingsmelding Leve hele livet – En kvalitetsrefom for eldre, ble godkjent i statsråd 4. mai 2018. Hva var bakgrunnen for at reformen ble satt i gang?
- Det var demografiutviklingen som man er midt i, med mange flere eldre som lever mye lenger og at man må tilrettelegge for det. Da er det ikke nok bare å se på helse- og omsorgstjenester - da må vi trekke inn andre sektorer og jobbe mye mer på tvers. Og involvere de eldre i mye større grad. Så Leve hele livet-reformen er et ønske om å jobbe mer tverrsektorielt og involvere de eldre mer i utviklingen.
Planlegge litt er rettet mot 55+
Det er fem innsatsområder i reformen, og senteret jobber mest med å skape et aldersvennlig Norge. I løpet av ett år har de rukket mye:
Kampanjen Planlegge litt er rettet mot 55+, slik at vi tenker over hvordan vi ønsker å bo, hva slags aktiviteter vi ønsker å ha og hva slags nettverk vi trenger når vi blir eldre. Her er det laget artikler og filmer.
Senteret er med i ulike forsknings- og utviklingsprosjekt, og de jobber mye med medvirkning sammen med eldreråd for å få koblet eldre på utviklingen.
Senteret for et aldersvennlig Norge
|
166 kommuner og fylkeskommuner med i nettverk
De har laget et stort nettverk ledet av Anne Berit, der 166 kommuner og fylkeskommuner jobber for å bli aldersvennlige.
De har etablert en partnerskapsordning, der de prøver å få med bedrifter og organisasjoner for å gjøre dem mer aldersvennlige.
Senteret er sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge. Det er ledet av Trude Drevland, og bredt sammensatt med NHO, KS, Husbanken, Oslo Met, IKT Norge, Frivillighet Norge og Pensjonistforbundet.
Populær håndbok i aldersvennlige lokalsamfunn
- Har du noe inntrykk av i hvilken grad håndboken i aldersvennlige lokalsamfunn blir brukt?
- Ja, den var jeg så heldig å få være ansvarlig for å utvikle da jeg var i KS, i forprosjektet til det som jeg nå jobber med. Da utviklet jeg håndboken sammen med kommuner og samabeidspartnere, en veldig praktis tilnærming, og den er snart ute på 3. eller 4. opplaget. Så den er veldig populær. Jeg tror vi traff noe der med en veldig praktisk tilnærming, og ikke minst det at den ble utviklet sammen med kommunene. De hadde veldig mange gode innspill.
Fortsatt veldig silobasert tjenesteutvikling
- Får du mange forespørsler om hjelp fra kommuner om hvordan de skal sette i gang?
- Ja, jeg får det, og nesten akkurat det spørsmålet: Hvordan setter vi i gang? Pandemien har også gjort at mange har måttet stoppe alt annet arbeid bortsett fra å håndtere pandemien, og det har vært kommunesammenslåinger og andre ting som har gjort at de ikke har fått satt i gang før nå. Ja, så det er mange henvendelser om hvordan de skal sette i gang.
Det som vi gjør er også en kulturendring. Når det er snakk om aldring og helse forbinder mange det med helse og omsorg, men vi må ha med plan, uteområder, park, veg, kultur - alle må kobles på. Men det er en stor kulturendring, og vi er fortsatt veldig silobasert i Norge med hvordan vi utvikler kommunale tjenester. Så det å få samarbeid på tvers er en av hovedmisjonene våre. Når vi får det til så er det veldig bra, og så er det litt utfordrende å få det til.
Tre gode råd
- Er det mulig å si hva som er dine tre beste råd til kommunene?
- Ja, det er god og bred medvirkning. Få på plass det, for da får du en god innsikt i hva innbyggerne er opptatt av, det som er behovene og ønskene deres, og det som er deres løsninger. Da får du den lokale utviklingen.
Så er det tverrsektorielt samarbeid. Få på plass en tverrsektoriell plattform, styringsgruppe, få sammensatt en gruppe på tvers slik at du ser denne utviklingen i sammenheng med det som ellers skjer i kommunen. De færreste har muligheten til å sette i gang et eget stort prosjekt bare på aldersvennlig, så det må inn som en del av det som gjøres ellers, og da må det samarbeids på tvers.
Og siste rådet er: Hva slags synergier har dette arbeidet til det vi ellers gjør i kommunen? Det kan være smart utvikling, bærekraftsutvikling..., koble det på, se det i sammenheng.
Irland framheves
Anne Berit har lang internasjonal erfaring med temaet aldersvennlig fra blant annet EU og Verdens helseorganisasjon, erfaring som har vært nyttig i hennes arbeid i Norge. Hun er fortsatt koblet på Verdens helseorganisasjon, og er en av fem globale mentorer i et mentorprogram for aldersvennlig utvikling.
Anne Berit framhever Irland som et land som har kommet langt. De klarer å samarbeide på tvers fra planlegging til implementering i praksis. Norge har kommet langt på mange måter, og begrepet aldersvennlig er i ferd med å bli en del av dagligtalen. Men det er fortsatt store utfordringer med å få til samarbeid på tvers i praksis, og ofte er det altfor regelstyrt.
Generasjonsleker fra Alta til Arendal
- Hva fokuserer dere mest på i år?
- Det er frivillighetens år i år, og vi har et stort fokus på det. Vi har akkurat hatt en lansering av noen flotte verktøy som vi har laget for å koble på seniorressursen i frivilligheten. I løpet av året skal vi ha 18 generasjonsleker rundt omkring i landet, fra Alta til Arendal. Det betyr å bringe generasjonene sammen. Kommunene og frivilligheten samarbeider om å få til arrangement på tvers av generasjonene. Det er ulike øvelser, det er litt opp til den lokale arrangøren hvordan de velger å gjøre dette her. Jeg har gjort det to ganger i Oslo, med ulike idrettslag, bedriftsidrettslag og andre som kommer sammen. Poenget er at du skal ha minimum to generasjoner på et lag, helst flere, og lage en plattform for generasjonskontakt. Vi hadde mange søkere, og måtte si nei til flere. 18 ble valgt ut, store og små, og med god geografisk spredning i hele landet.
Transport er et innsatsområde vi har fokus på. Vi kommer ut med en rapport ganske snart om det som finnes av aldersvennlige transporttilbud rundt omkring i landet. Hva slags behov melder de eldre, kommuner og fylkeskommuner om, og hva slags muligheter finnes det?
Og så ser vi på aldersvennlige boliger. Hva slags boliger skal vi ha i framtiden? Så dette er noe av det vi fokuserer mest på i år.
Målet er et inkluderende og tilgjengelig samfunn som fremmer aktiv aldring
- Når er Norge aldersvennlig nok?
- Vi må komme dit at vi har et mye mer inkluderende og tilgjengelig samfunn, både i by og bygd. Og at de eldre blir tatt med mye mer i utviklingen i samfunnet, at de ikke blir tatt med bare for å kvittere noe ut i starten av planprosessen, men at vi har medvirkning og samskaping hele veien. Hvis vi får det på plass mye mer systematisk så er vi et godt stykke på vei.
Den definisjonen som Verdens helseorganisasjon har på aldersvennlige samfunn er at det er et inkluderende og tilgjengelig samfunn som fremmer aktiv aldring. Så når vi tenker at vi har kommet dit så er vi aldersvennlige nok.
Anne Berit Rafoss:
|