Fra idé til innsikt
Politiførstebetjent Frode Hauge har lenge vært opptatt av hvordan politiet kan møte innbyggere på en mer inkluderende måte. Som prosjektleder for TEK – Tverrspråklig Effektiv Kommunikasjon arbeider han for at språk ikke skal være et hinder for rettssikkerhet og tillit.
– Det er tusenvis av møter hver dag der vi ikke forstår hverandre godt nok, sa Hauge. – Og mange kommer aldri så langt som til å få en tolk, fordi de faller fra altfor tidlig i prosessen.
Gjennom Stimulab fikk prosjektet støtte til å utvikle og teste løsninger som kan bryte ned språkbarrierene i den første kontakten mellom politi og innbygger.
Når språket stenger døren
Hauge fortalte om «Krzysztof», en polsk arbeidstaker som blir utsatt for seksuell utpressing. Han prøver å melde fra på politiet.no, men møter bare norsk tekst. Han ringer, men ingen forstår hva han sier.
– Han kommer aldri til punktet der han får rettighetene sine, forklarte Hauge. – Språket gjør at han ikke får hjelp, og det er et demokratisk problem.
Innbyggere som medutviklere
Politiet valgte å starte med problemet, ikke løsningen. De samlet et innbyggerpanel med flerspråklige deltakere fra Bydel Gamle Oslo, som fikk teste verktøy, reflektere og gi ærlige svar.
– Første gang du møtes, er du fremmed. Andre gang er du kjent. Tredje gang er du venn, sa Hauge med et smil, og viste til uttrykket three cups of tea. – Tilliten som oppstod gjorde at vi fikk helt andre innsikter enn vi ville fått etter ett intervju.
Testing i virkelige situasjoner
Prosjektet har prøvd ut språkteknologi i praksis – på grensekontrollen på Flesland, i arresten i Oslo og i møte med publikum. De testet både egne verktøy og kommersielle løsninger for sanntidsoversettelse mellom tale og tekst.
– Vi ville se hva som skjer når teknologien plasseres der den faktisk skal brukes, ikke bare på kontoret. Da ser du både styrken og begrensningene, sa Hauge.
Lærdommen var tydelig: Teknologien fungerer imponerende godt – når menneskene gir den gode arbeidsvilkår. Støy og overlappende tale gir feil, mens rolige samtaler med korte setninger gir presise resultater.
Men det handler også om tone.
– En hyggelig arrestforvarer med mye humor fikk alt oversatt til noe ganske fornærmende, fortalte Hauge. – Vi må lære hvordan vi selv må snakke for at maskinen skal forstå oss riktig.
Fra tunge brev til klarspråk
Et annet eksperiment handlet om politiets standardbrev. En gruppe medarbeidere fikk prøve ut KI for å skrive om malene i enklere språk.
– Resultatet ble brev som var både tydeligere og mer empatiske, fortalte Hauge. – Når folk forstår hva vi mener, slipper de å ringe og spørre.
De nye brevene er nå i bruk, kvalitetssikret av jurister, og skal evalueres mot de gamle for å måle effekt.
KI i praksis – og på egen hånd
Politiet har også utviklet et eget verktøy kalt Scriber, en ombygd transkriberingsløsning som kan oversette tale mellom språk i sanntid. Under en test med deltakere som snakket swahili, ble presisjonen vurdert til 95–98 prosent.
– For oss er det banebrytende. Mange av systemene våre er fra OL på Lillehammer, sa Hauge tørt. – Nå kan vi faktisk være med på å drive utviklingen selv.
Klarspråk, kultur og kontekst
Gjennom prosjektet har de erfart at god kommunikasjon krever mer enn oversettelse.
– Ingen forstår brev som nordmenn heller ikke forstår, sa Hauge. – Klarspråk er grunnmuren i all tverrspråklig kommunikasjon.
Prosjektet har også avdekket hvor mye kultur, erfaring og maktbalanse betyr i møtet mellom politi og innbygger. Derfor tester de ikke bare teknologi, men hele måten politiet møter folk på.
Fra pilot til felles satsing
TEK videreføres nå med støtte fra Forskningsrådet, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, OsloMet og Sintef. Første skarpe test skjer på Senter for utenlandske arbeidstakere.
– Vi håper at løsningene våre kan brukes i hele offentlig sektor, ikke bare i politiet. Det er de samme innbyggerne som møter alle tjenestene våre, sa Hauge.
Læringspunkter fra prosjektet
-
Språkteknologi gir stor gevinst – når mennesker lærer å bruke den riktig.
-
Klarspråk er forutsetningen for all forståelse, også på andre språk.
-
Trygghet og tillit bygges gjennom tone, kulturforståelse og gjentatte møter.
-
Testing i virkelige situasjoner gir mer læring enn planlegging på papiret.
-
«Godt nok» kan være verdifullt – 50 prosent forståelse er bedre enn ingen.
– Teknologien er allerede god nok. Det er vi som må lære å bruke den riktig. Får vi til bedre kommunikasjon, får vi også bedre tillit. Og da blir samfunnet tryggere – for alle, understreket Frode Hauge til slutt.
