Startet med digitaliseringsstrategien
Lars Christian Tufte fra innovasjon og digitalisering i Stavanger kommune startet med det han omtalte som riktig forankring. Kommunens KI-arbeid begynte ikke med kunstig intelligens, men med en digitaliseringsstrategi vedtatt i 2019.
Strategien slo fast at Stavanger skulle bli en datadrevet kommune, der data og innsikt skulle ligge til grunn for store beslutninger, bedre tjenesteutvikling og smartere drift.
– Data og innsikt skulle ligge til grunn for alle store beslutninger, sa Tufte.
Et viktig prinsipp var også at kommunen skulle bruke markedet. Stavanger skulle ikke bygge alt alene, men utnytte kompetansen og kapasiteten som finnes hos leverandører og samarbeidspartnere.
– Vi skal ikke være på eget hode, vi skal bruke den kompetansen og kapasiteten som markedet har å tilby, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Data måtte hentes hjem
Samtidig pekte Tufte på en utfordring: Når kommunen bruker markedet, ligger også mye av dataene hos leverandører og i ulike systemer. For å bli datadrevet måtte kommunen få bedre tilgang til egne data.
– Data trenger vi. Data må vi ha tak i for å bli datadrevne, sa Tufte.
Dette har vært en langvarig jobb. Kommunen måtte få oversikt over systemer, datakilder, ansvar, roller og rutiner. Uten slik oversikt blir det vanskelig å styre digitalisering, og enda vanskeligere å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og nyttig måte.
– Vi må vite hvilke systemer vi har, hvilke data vi har, og hvilke rutiner og ansvar vi har for forvaltningen, sa han.
Sentral finansiering ga fart
Et av de viktigste grepene var etableringen av et digitaliseringsfond. Fondet skulle sikre sentral finansiering til testing og utvikling av nye tjenester.
Tufte understreket at slike prosjekter ofte ikke ville blitt realisert dersom hver enkelt tjeneste måtte finne penger i egne budsjetter.
– Det handler om sentral finansiering for å kunne drive fram testing og utvikling av nye tjenester, sa han.
Dette ble særlig tydelig i arbeidet med Stavanger legevakt, der kommunen over tid har utviklet løsninger for bedre innsikt, prediksjon og planlegging. Ifølge Tufte ville ikke legevakten hatt mulighet til å finansiere et slikt prosjekt alene.
– Dette er prosjekt som vi aldri hadde fått til om legevakten måtte finne fram penger i sine budsjett, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Ledere med beslutningsmyndighet tett på
Stavanger har også lagt vekt på lederforankring. Kommunen har sørget for at ledere med beslutningsmyndighet, gjerne direktører på nivå to, er tett koblet på initiativene.
– Det handler også om ledergrep, sa Tufte.
Poenget er at digitalisering og KI ikke kan drives som isolerte teknologiprosjekter. De må kobles til tjenesteutvikling, prioriteringer, ansvar og endring i organisasjonen.
Når ledere med myndighet er tett på, blir det enklere å ta beslutninger, avklare risiko og sikre at prosjektene faktisk får betydning for tjenestene.
Datakjeden som grunnmur
Et sentralt grep i Stavanger har vært å bygge opp det kommunen kaller datakjeden. Her samles data fra en rekke interne og eksterne kilder.
Datakjeden gir kommunen tilgang til rapporter, dashbord, tjenesteutvikling og elementer av maskinlæring. Den gir også et bedre grunnlag for å se sammenhenger på tvers av tjenester og systemer.
– I datakjeden samler vi data fra en rekke interne og eksterne datakilder, sa Tufte.
Dette arbeidet har vært avgjørende for å gjøre kommunen KI-klar. Kunstig intelligens trenger data, men også strukturer, ansvar og verktøy som gjør dataene brukbare.
Agile team og lov til å feile
Stavanger har organisert mye av utviklingsarbeidet i agile produktteam. Små tverrfaglige team får teste, prøve og lære raskt.
– Det er lov å feile, så lenge du lærer av feilene, sa Tufte.
Teamene jobber kryssfunksjonelt og tverrfaglig, med både teknologisk kompetanse og fagpersoner fra tjenestene. Målet er å redusere risiko ved å teste tidlig og justere underveis.
Denne arbeidsformen er også skalert opp. Kommunen har egne team for innbyggerrettede tjenester og innsynsløsninger, og egne lavkodeteam som utvikler verktøy for å effektivisere hverdagen til ansatte.
KI-riggen som motor
På toppen av dette grunnarbeidet etablerte Stavanger det kommunen kaller KI-riggen. Den er organisert som et agilt team, med sentral finansiering, tverrfaglig arbeid og tett lederforankring.
– Disse grepene har gjort oss KI-klare, sa Tufte.
KI-riggen skal ikke bare utvikle løsninger. Den reiser også rundt i kommunen, holder kurs og bygger kompetanse i organisasjonen.
Tufte understreket at kunstig intelligens ikke kan forbli et område for noen få teknologer. Verdien oppstår først når KI-kompetanse kombineres med domenekunnskap fra byggforvaltning, helse, oppvekst og andre tjenesteområder.
– Det hjelper ikke at det bare er digitale folk som kan bruke KI når de mangler domenekunnskap, sa han.
Digital etikk som styringsgrep
Stavanger opprettet også et råd for digital etikk. Bakgrunnen var at KI gir så kraftfulle muligheter at kommunen ikke bare kan spørre om teknologien kan brukes.
– Spørsmålet er ikke lenger om vi kan gjøre det. Spørsmålet er om vi skal gjøre det, sa Tufte.
Rådet skal bidra til refleksjon rundt når kommunen skal bruke data, hvilke formål som er legitime, og hvordan dette kan gjøres riktig.
Slik kobler Stavanger innovasjon med ansvar. KI skal ikke bare utvikles raskt, men vurderes i lys av etikk, tillit, personvern og samfunnsoppdrag.
Legevakten som eksempel
Tufte trakk fram samarbeidet med Stavanger legevakt som et konkret eksempel. Legevakten har data fra flere ulike systemer, blant annet journalsystem, telefonsystem, køsystem, turnus og eksterne kilder.
Disse dataene brukes i dashbord og analyser for å forutse pasientflyt og planlegge bemanning bedre.
– Dette bruker de for prediksjon og for å kunne forutse pasientflyt, sa Tufte.
Eksempelet viser hvordan data og KI-nære metoder kan brukes til praktisk tjenesteutvikling. Målet er ikke teknologi for teknologiens skyld, men bedre planlegging, bedre ressursbruk og bedre tjenester.
Ikke i mål, men på vei
Selv om Stavanger er kåret til årets KI-kommune, understreket Tufte at kommunen ikke er ferdig.
– Vi er på ingen måte ferdig. Vi er ikke i mål, men vi syns vi er på en god vei, sa han.
Han pekte på behovet for mer samarbeid med andre kommuner, organisasjoner og KS Digital. Stavanger ønsker ikke å utvikle framtidens KI-kommune alene, men være del av et større kommunalt og nasjonalt arbeid.
– Vi er veldig spent på hvor denne veien tar oss, sa Tufte.
Stavangers erfaring viser at KI-suksess ikke starter med en modell eller et verktøy. Den starter med strategi, data, styring, finansiering, kompetanse og evnen til å jobbe tverrfaglig over tid.
Anbefalinger:
- Start med tydelig strategisk forankring
Kommuner bør ha en digitaliseringsstrategi som gjør data, innsikt og KI til en del av virksomhetsstyringen, ikke bare enkeltprosjekter. - Bygg en datadrevet kommune før KI skaleres
KI-satsing krever oversikt over systemer, datakilder, roller, ansvar og rutiner. Uten datagrunnmur blir KI-arbeidet tilfeldig og sårbart. - Sikre tilgang til egne data
Kommuner må ha kontroll på data som ligger hos leverandører, slik at de kan bruke dem til tjenesteutvikling, analyse og bedre beslutninger. - Etabler sentral finansiering for innovasjon
Et digitaliseringsfond eller lignende ordning gjør det mulig å teste og utvikle løsninger som enkeltvirksomheter ikke kan finansiere alene. - Koble ledere med beslutningsmyndighet tett på
KI- og digitaliseringsprosjekter må ha ledere som kan prioritere, avklare risiko og sørge for at løsningene faktisk tas i bruk. - Organiser utviklingen i tverrfaglige produktteam
Små agile team med både teknologer og fagpersoner kan teste raskt, lære av feil og utvikle løsninger som treffer reelle behov. - Bygg KI-kompetanse i hele organisasjonen
KI-riggen eller tilsvarende team bør drive opplæring ute i tjenestene, slik at teknologikompetanse kobles med domenekunnskap. - Etabler et råd for digital etikk
Kommuner bør ha en arena som vurderer når og hvordan data og KI bør brukes, ikke bare om teknologien teknisk sett kan brukes. - Bruk konkrete tjenesteområder som læringsarenaer
Prosjekter som prediksjon av pasientflyt ved legevakt kan vise hvordan data og KI gir praktisk verdi i drift, planlegging og ressursbruk. - Samarbeid mer på tvers av kommuner
Kommuner bør dele erfaringer, løsninger og rammeverk med hverandre, KS Digital og andre aktører, slik at KI-utviklingen ikke skjer isolert i hver kommune.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
