En helsetjeneste som fungerer – men presses hardere
Da Øystein E. Søreide inviterte Cathrine M. Lofthus til samtale om fremtidens helsevesen, startet hun med en tydelig påminnelse: Debatten kan gi inntrykk av at alt er i ferd med å kollapse, men realiteten er mer nyansert.
– Vi har en veldig, veldig bra helsetjeneste i Norge, sa Lofthus, og viste til internasjonale sammenligninger der Norge ligger høyt.
Samtidig er utfordringene reelle. Forventningene til hva helsetjenesten skal levere øker, mens ressurstilgangen ikke følger samme kurve.
– De forventningene må vi se opp mot tilgjengelige ressurser, understreket hun.
Den største utfordringen: Vi blir flere – og har ikke nok folk
Lofthus pekte på skjæringspunktet mellom demografi og arbeidskraft som det mest krevende. At vi blir eldre er i seg selv et tegn på et velfungerende samfunn, men det betyr også flere med sammensatte behov.
– Når vi blir eldre, får vi flere kroniske lidelser, mer sammensatte utfordringer, sa hun.
Hvis helsetjenesten skal gjøre alt på samme måte som i dag, blir bemanningsregnestykket vanskelig å få til å gå opp.
– Det er ikke realistisk, svarte hun på spørsmålet om man i praksis måtte rekruttere «nesten alle» som fullfører utdanning inn i helsesektoren.
Konklusjonen hennes var klar: Skal Norge lykkes, må oppgavene løses annerledes.
Mer forebygging – og nye økonomiske incentiver
En viktig del av endringen handler om å flytte tyngde fra reparasjon til forebygging. Mange av sykdommene som belaster helsetjenesten er ikke smittsomme – og flere er forebyggbare.
– Vi må få til en dreining, sa Lofthus, og pekte på behovet for å mobilisere ressursene hos innbyggere og pårørende.
Men dreiningen krever også at pengestrømmene støtter nye arbeidsmåter. I dag belønnes ofte aktivitet knyttet til behandling, ikke til å unngå at folk blir syke.
– Nå er veldig mye finansiering bygd opp knyttet til behandlingen vi skal gi. Vi må klare å dreie noen av de og finne de rette incentivene, sa hun.
Innovasjon finnes – men terskelen inn i det offentlige er høy
På spørsmål om helsetjenesten er innovativ, svarte Lofthus ja, men med en tydelig reservasjon: Kultur, risiko og ledelse avgjør hvor langt innovasjonen faktisk slipper til.
– Vi har fortsatt en kultur i det offentlige hvor det kan være vanskelig for de som har løsninger, å vite hvilken dør man skal banke på, sa hun.
Hun beskrev også et kjent problem for mange gründere: Gode prosjekter blir værende som lokale suksesser, uten å bli tatt i bruk bredt.
– Løsningene fungerer utrolig godt for den pasientgruppen og på det sykehuset, men vi får ikke skalert det, sa Lofthus.
Digital hjemmeoppfølging som eksempel på hva som kan virke
Når hun skulle trekke frem et konkret innovasjonsområde, pekte helsedirektøren på «digital hjemmeoppfølging». Poenget er å gi pasienter tettere og mer målrettet oppfølging hjemme, i stedet for standardiserte kontroller som binder kapasitet på sykehus.
– Vi kan skreddersy gode oppfølgingsregimer for pasientgrupper, sa hun.
Lofthus beskrev hvordan pasienter og pårørende ofte sitter på viktig innsikt om egen helsetilstand, og at digitale verktøy kan gjøre det mulig å fange tidlige tegn på forverring – og sette inn tiltak før det blir akutt.
Offentlig–privat samarbeid må bli enklere – og mer skalerbart
Søreide utfordret Lofthus på hvordan hun selv ville opplevd helsevesenet om hun var helsetech-gründer. Svaret var tydelig: Det ville vært krevende.
– Jeg tror jeg hadde syntes det hadde vært vanskelig å vite hvilken dør jeg skulle banke på, sa hun.
Samtidig understreket hun at offentlig–privat samarbeid ikke er «nice to have», men helt avgjørende for å lykkes med fremtidens tjenester.
– Hvis vi ikke får til det samarbeidet, så kommer vi ikke til å lykkes med å skape morgendagens helsetjeneste, sa Lofthus.
Hun varslet mer trykk på finansieringsmekanismer og incentiver som kan gjøre det lettere å ta løsninger fra pilot til bred bruk, og pekte også på behovet for sterkere samarbeid mellom kommuner – slik at det offentlige kan opptre mer samlet i møte med leverandørmarkedet.
Et direktorat som skal tenke teknologi i alt
I samtalen fortalte Lofthus også om endringer i Helsedirektoratet, der sammenslåingen med Direktoratet for e-helse gir bedre forutsetninger for å integrere teknologi i tjenesteutviklingen.
– Nå har vi muligheten til å tenke teknologi inn i alt vi holder på med, sa hun.
Internt jobber direktoratet også med automatisering og økt bruk av kunstig intelligens.
– Vi skal se på automatisering av flere av de tingene vi jobber med, og også hvordan vi øker bruken vår av KI internt, sa Lofthus.
Optimisme – hvis Norge klarer å gå fra piloter til taktskifte
Til tross for utfordringsbildet var Lofthus tydelig på at hun ser grunn til optimisme. Hun pekte på at det allerede skjer mye spennende, særlig i møtet mellom helsetjenesten og private aktører.
– Hvis vi klarer nå å gå over fra mange piloter til å virkelig få dette til å skalere, og finner noen nye samarbeidsformer, så er det ikke sikkert det er så mye som skal til før vi kan få se et taktskifte, sa hun.
Budskapet hennes kan oppsummeres slik: Norge har mye å bygge på, men fremtidens helsevesen må bygges på nye måter – med teknologi, forebygging og samarbeid som de viktigste verktøyene.
