Teknologi kan gjøre det enklere å finne fellesskap

Produsent: Torbjørn Vinje

Fra kommunejobb til gründerliv

Da Sigrid Nedkvitne sluttet som leder i kommunal helse- og velferdstjeneste i 2017, var det ikke fordi hun hadde planlagt en klassisk gründerreise. Hun hadde sett et problem på nært hold: Kommunene manglet gode verktøy for å koble mennesker til aktivitet, fellesskap og frivillige ressurser i lokalsamfunnet.

– Jeg savnet teknologi som kunne hjelpe til med det første hjelpetrinnet, sier Nedkvitne i podkasten Problemløserne.

Hun beskriver dette første hjelpetrinnet som evnen til å koble ressursene i lokalsamfunnet på tjenestetilbudene. I møte med eldre, familier, unge og mennesker som sto utenfor, så hun at mange trengte mer enn tradisjonelle tjenester. De trengte informasjon, nettverk, mestring og mening.

Ville kjøpe løsningen – måtte bygge den selv

Nedkvitne hadde egentlig sett for seg å kjøpe en ferdig løsning. Som offentlig ansatt tenkte hun at kommunen ikke selv burde være teknologiutvikler, men heller bruke gode digitale verktøy for å levere bedre tjenester.

– Offentlig sektor skal ikke være teknologiutvikler. De skal utvikle og levere gode tjenester til innbygger, sier hun.

Men løsningen hun lette etter, fantes ikke. Etter hvert begynte hun å snakke høyt om ideen: en digital infrastruktur der innbyggere, lag og foreninger, offentlig sektor og næringsliv kunne møtes. Til slutt fikk hun høre fra tidligere ledere og kolleger at dette måtte hun utvikle selv.

Resultatet ble Friskus, startet på Voss i 2017.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

En digital møteplass for lokalsamfunnet

Friskus er i dag en plattform som gjør det lettere for kommuner å vise fram aktiviteter, frivillige oppdrag og tilbud i lokalsamfunnet. Innbyggere kan finne ut hva som skjer der de bor, melde seg på aktiviteter eller oppdage nye arenaer for fellesskap.

Nedkvitne forteller at mange tror de allerede har oversikt over lokalmiljøet sitt, men at de ofte blir overrasket når aktivitetene samles på ett sted.

– Det er ingen som veit hva som egentlig skjer rundt seg, sier hun.

Løsningen er laget for å være enkel å bruke. Innbyggere kan gå inn via app eller nettside, uten å måtte laste ned noe eller logge inn for å lese informasjon. Samtidig får arrangører og kommunale tjenester verktøy for påmelding, ventelister, koordinering og kvalitetssikring.

Etter hvert har Friskus også fått løsninger for pengestøtte og gratisbilletter, slik at økonomi ikke skal stå i veien for deltakelse.

Utenforskap koster dyrt

Bak løsningen ligger en alvorlig samfunnsutfordring. I samtalen viser Nedkvitne til beregninger fra Oslo Economics som anslår at tidlig marginalisering og utenforskap koster Norge 73 milliarder kroner årlig.

Hun opplever at kommunene de siste årene har fått en tydeligere forståelse av alvoret.

– De merker at flere trenger tjenester, sier hun.

Hun peker på at utenforskap kan vise seg på mange måter: ensomhet, utrygghet, økt tjenestebehov og i noen tilfeller kriminalitet. Derfor mener hun at kommunene trenger konkrete verktøy, ikke bare nye planer og prosjekter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Fra pilot til 100 kommuner

I dag samarbeider Friskus med rundt 100 kommuner. Selskapet hjelper kommunene med å digitalisere tjenester og fungerer som en strategisk samarbeidspartner i arbeidet med teknologi og innbyggersamhandling.

Plattformen brukes på tvers av avdelinger som helse og velferd, hjemmetjeneste, seniorsentre, kultur, frisklivssentraler og frivilligsentraler. Fellesnevneren er tjenester som skal hjelpe folk med informasjon, deltakelse og tilhørighet.

Nedkvitne mener mange kommuner ikke trenger å utvikle nye systemer selv. De trenger tilgang til løsninger som allerede virker.

– Folk er så prosjekttrøtte i offentlig sektor at de må få fred. De må få et verktøy til jobben sin, sier hun.

Mener det offentlige må bruke handlingsrommet

En viktig del av samtalen handler om forholdet mellom offentlige behov og private løsninger. Nedkvitne mener det offentlige ofte bruker for mye tid og penger på å utrede, teste eller bygge løsninger som allerede finnes.

– Hvis man heller hadde brukt en tjuendedel av det man bruker på å prøve å utrede, teste, bygge og drifte, så kjøpte man seg en lisens, sier hun.

Hun ønsker seg enklere anskaffelsesprosesser og høyere terskel for anbud, slik at kommuner raskere kan ta i bruk innovative løsninger. Hun mener dagens system kan gjøre ansatte usikre på hva de faktisk har lov til å kjøpe.

Samtidig understreker hun at samarbeid med kommunene krever tålmodighet. De som bruker tid på forankring, får ofte mer fart senere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Et råd til nye gründere: Kjenn problemet selv

På spørsmål om hvilke råd hun vil gi til andre som vurderer å starte selskap for å løse problemer i helse- og velferdssektoren, svarer Nedkvitne først kontant:

– Ikke gjør det.

Bak svaret ligger ikke mangel på tro på innovasjon, men en tydelig advarsel om hvor krevende det er å levere løsninger til offentlig sektor. Hun mener det mangler systemer som fanger opp at en god løsning faktisk finnes, og at mange små selskaper aldri kommer gjennom lydmuren.

Likevel har hun et råd til dem som vil prøve: De må kjenne problemet fra innsiden.

– Man må kunne ha praktisert problemet over tid før man prøver å løse det, sier hun.

Drives av ønsket om trygge lokalsamfunn

For Nedkvitne handler Friskus om mer enn teknologi. Det handler om hvilke samfunn vi vil bo i, og hvilke verdier vi vil gi videre.

Hun beskriver drivkraften som et ønske om å bidra til trygge og gode lokalsamfunn, der flere får mulighet til å delta og høre til.

– Når jeg kan jobbe med dette, da gjør jeg mitt, og så får andre gjøre sitt, sier hun.

• Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
• Råfil bearbeidet med en språkmodell
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje