Teknologi, makt og geopolitikk
Verden har blitt mer uforutsigbar, og teknologi spiller en stadig større rolle i geopolitikken. Ifølge Tore Tennøe i Teknologirådet har dette gjort teknologipolitikk til et strategisk spørsmål for nasjoner.
– Når teknologi og ressurser blir strategisk viktig, blir også beslutningene større og behovet for samarbeid sterkere, sier han.
Bakgrunnen er blant annet økende avhengighet av teknologi fra andre land. Europa er i stor grad avhengig av både amerikanske teknologiselskaper og kinesisk produksjon.
– Sivil teknologi og avhengigheten av den har blitt veldig viktig. Hvis USA ikke nødvendigvis alltid har samme agenda som oss, og vi samtidig er avhengige av amerikansk teknologi, blir teknologipolitikk og sikkerhetspolitikk to sider av samme sak, sier Tennøe.
Europa søker teknologisk selvstendighet
I Europa vokser det frem en ny erkjennelse av behovet for større teknologisk selvstendighet. Tradisjonelt har man sagt at amerikanerne innoverer, kineserne kopierer og Europa regulerer.
Men ifølge Ingvild Strand von Krogh er det tegn til et skifte.
– Jeg tror det er et stemningsskifte og en større “sense of urgency”. Samtidig er vi ikke helt der ennå. Europa har ingen egne tech-giganter, så det er en lang vei å gå, sier hun.
Samtidig peker hun på at Norge må følge utviklingen tett.
– Når teknologi- og sikkerhetspolitikken blir så tett integrert i alt Europa gjør fremover, må vi være på ballen. Jeg er ikke sikker på om vi alltid er det.
Et av de sentrale spørsmålene fremover blir hvordan Norge skal koble seg tettere på europeiske initiativer innen teknologi, industri og forskning.
Digital suverenitet og nye verdikjeder
Et sentralt tema i rapporten fra Teknologirådet er digital suverenitet – altså evnen til å kontrollere egen teknologi og kritisk infrastruktur.
– Vi må finne vår rolle i koalisjonen av likesinnede land. Hva kan vi bidra med, og hvordan kan vi være en del av de europeiske verdikjedene? sier von Krogh.
Norge har samtidig noen strategiske fortrinn, særlig innen energi og naturressurser.
– Vi har fornybar kraft, vi har plass, og vi har kompetanse. Datasentre kan være en del av en ny industriell verdikjede hvis vi bruker ressursene riktig, sier Tennøe.
Han mener debatten ofte blir for enkel.
– Datasentre “stikker ikke av med strømmen”. De kjøper strøm og foredler den til høyere verdi. Historisk har vi gjort noe lignende før – vi bygde industri på vannkraften og senere på olje og gass.
Kunstig intelligens – store investeringer, få gevinster
Et annet tema i episoden er kunstig intelligens. Selv om investeringene er enorme, opplever mange virksomheter at effekten foreløpig er begrenset.
– Mange har lagt KI i IT-avdelingen, hos den unge spreke fyren som kan dette. Men dette krever egentlig en helt annen inngang fra ledelsen og styrerommet, sier Tennøe.
Historien viser at store teknologiske skifter ofte tar tid før de gir full effekt.
– Elektrisiteten kom på 1880-tallet, men det var først rundt 1920 at produktiviteten virkelig skjøt fart. Da hadde man funnet ut hvordan fabrikkene måtte organiseres på en helt ny måte.
KI som terapeut, venn – og forretningsmodell
Samtidig utvikler teknologien seg raskt i nye retninger. I rapporten peker Teknologirådet også på såkalte «chatbots» som tar roller som terapeut, rådgiver eller digital venn.
– Det er et enormt sug etter slike tjenester, sier Tennøe.
Fenomenet reiser nye spørsmål om både etikk og regulering.
– Systemene føles menneskelige, og folk deler veldig personlige ting med dem. Samtidig skal selskapene tjene penger, og det påvirker hvordan tjenestene utvikles, sier han.
Von Krogh mener utviklingen også kan ha positive sider.
– Mange finner inspirasjon, læring og fellesskap gjennom digitale tjenester. Samtidig er dette et symptom på noe større i samfunnet, og det må vi ta på alvor.
Et teknologisk veiskille
Til tross for utfordringene mener begge gjestene at Norge har gode forutsetninger for å lykkes i en mer teknologidrevet verden.
– Vi har kompetanse, vi har naturressurser og vi har sterke teknologimiljøer. Spørsmålet er om vi klarer å bygge selskaper og verdikjeder som kan vokse herfra, sier Tennøe.
Han håper særlig på en sterkere politisk forståelse av teknologiens betydning.
– Vi er i en samfunnsomveltende tid når det gjelder teknologipolitikk. Alle politikkområder blir i praksis teknologipolitikk.
Og nettopp derfor kan de teknologiske beslutningene som tas nå, få stor betydning for Norges handlingsrom i årene fremover.
Fem råd til ledere i 2026
Løft teknologi opp i toppledelsen
Teknologi er nå et spørsmål om strategi, sikkerhet og konkurransekraft – ikke bare drift og IT.
Kartlegg avhengighetene
Finn ut hvor sårbar virksomheten er for utenlandske plattformer, leverandører og kritisk infrastruktur.
Koble dere på Europa
De viktigste teknologiske grepene tas i økende grad i Europa. Norske virksomheter må inn i samarbeidet, ikke stå på siden.
Gjør KI til organisasjonsutvikling
Verdien av kunstig intelligens kommer først når teknologi endrer arbeidsprosesser, ansvar og ledelse.
Bygg beredskap, ikke bare effektivitet
Fremover må virksomheter tåle mer uro. Robusthet og handlingsrom blir like viktig som lønnsomhet.
Du ønsker kanskje å lese Teknologirådets rapport Teknotrender for Stortinget 2026.
