– Samarbeid er det absolutt viktigste.
Det var en av de klareste beskjedene fra Göran Olsson, enhetssjef i Inspektionen för vård och omsorg (IVO), da han tok deltakerne på Etikkonferansen 2026 med inn i den svenske virkeligheten.
IVO fører tilsyn med blant annet helse- og omsorgstjenester i Sverige. De siste årene har myndigheten måttet bruke stadig mer oppmerksomhet på et problem som ligger langt utenfor det tradisjonelle kvalitetstilsynet: organiserte og systematiske forsøk på å hente penger ut av velferdssystemet.
Det handler ikke bare om enkeltstående bedragerier. Olsson beskrev aktører som etablerer selskaper, flytter virksomhet mellom ulike velferdsområder, bruker kompliserte eierstrukturer og trekker inn personer med faglig legitimitet som leger, jurister, revisorer og andre profesjoner.
Når ett område blir vanskeligere å operere innenfor, kan virksomheten flyttes til et annet.
– De er ikke så styrt som vi er, sa Olsson om de kriminelle aktørene.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Fra tillit til kontroll
Sverige er, i likhet med Norge, bygget på høy tillit.
Det har også preget tilsynsarbeidet.
Olsson beskrev hvordan et tradisjonelt tilsyn kunne foregå: Tilsynet kom til en virksomhet, påpekte et problem og fikk beskjed fra ledelsen om at dette skulle rettes opp. I stor grad kunne man stole på at det faktisk skjedde.
Arbeidet mot velferdskriminalitet har tvunget fram en annen tilnærming.
Når IVO nå undersøker virksomheter hvor det er mistanke om useriøse eller kriminelle aktører, blir opplysninger kontrollert på en helt annen måte. Personallister sjekkes mot andre offentlige registre. Utdanning og kvalifikasjoner undersøkes. Eierstrukturer granskes. Tilsyn gjennomføres uanmeldt, og informasjon sammenholdes med opplysninger fra blant annet politi og skattemyndigheter.
Det er en vesentlig endring for en forvaltning som er bygget rundt tillit.
Olssons budskap var samtidig ikke at tillit som prinsipp skal forlates. Utfordringen oppstår når systemer som er konstruert for seriøse aktører, møter mennesker som systematisk leter etter svakhetene i dem.
Barn blant dem som rammes hardest
Noe av det mest alvorlige i innlegget handlet om svenske HVB, «hem för vård eller boende». Det er institusjoner som blant annet tar imot barn og unge som trenger omsorg eller behandling.
IVO har de siste årene styrket kontrollen med slike virksomheter kraftig.
Myndighetens egne tall viser alvoret. Fra september 2024 til februar 2026 ble 39 HVB og støtteboliger forbudt, midlertidig forbudt eller fratatt tillatelsen etter forsterket tilsyn. IVO har blant annet funnet alvorlige mangler, uegnede eiere og ledere og tilfeller hvor barns liv og helse har vært utsatt.
Problemet med velferdskriminalitet er derfor langt større enn pengene som forsvinner.
Når kriminelle eller useriøse aktører driver tjenester for mennesker som trenger hjelp, risikerer brukerne å ikke få tjenesten samfunnet har betalt for.
For barn som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, kan konsekvensene være særlig alvorlige.
Olsson beskrev også miljøer hvor personer med tilknytning til kriminalitet kan komme tett på barn og ungdommer som nettopp skal beskyttes mot slike miljøer.
Dermed kan en virksomhet som på papiret skal gi trygghet, i verste fall bli en arena for utnyttelse eller rekruttering.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Pengene kan forsvinne uten at tjenesten blir levert
Personlig assistanse var et annet eksempel Olsson brukte.
Han beskrev en konkret sak der et selskap hadde bygget opp et system rundt en person med vedtak om assistanse. Dokumentasjon fra helsepersonell skulle underbygge behovet, ansatte oppga at de leverte assistanse, og rapportering ble sendt til kommunen.
Men kontrollene viste at deler av arbeidet som var fakturert, ikke var utført.
Personer kunne stå oppført som ansatte uten å gjøre arbeidet de fikk betalt for. Dokumentasjon kunne være falsk eller misvisende. Flere personer kunne være involvert i å få systemet til å se legitimt ut.
Eksempelet illustrerte et gjennomgående trekk ved velferdskriminaliteten: På overflaten kan mye se riktig ut.
Det finnes et firma. Det finnes ansatte. Det finnes dokumentasjon. Det finnes kanskje også leger, regnskapsførere eller andre fagpersoner rundt virksomheten.
Utfordringen er å finne ut om tjenesten som fellesskapet betaler for, faktisk blir levert.
De profesjonelle muliggjørerne
Olsson advarte også mot forestillingen om at en profesjonstittel automatisk gir trygghet.
Svenske myndigheter har sett eksempler på at blant annet helsepersonell og andre fagpersoner fungerer som det som gjerne omtales som muliggjørere for kriminalitet.
En lege kan bidra med dokumentasjon. En jurist kan bistå med selskapsstrukturer eller prosesser. Andre kan stille sin kompetanse eller legitimitet til rådighet.
Noen kan selv være en del av kriminaliteten. Andre kan bli utnyttet.
Innen helse og tannhelse har IVO avdekket useriøse og kriminelle aktører, problemer knyttet til legitimasjoner, forskrivning av legemidler og virksomheter hvor den reelle driften ikke samsvarer med det myndighetene får opplyst.
IVO opplyser at tilsynet innen helse og tannhelse førte til at 16 virksomheter ble forbudt i 2024 og 2025.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Kriminaliteten følger ikke organisasjonskartet
En utfordring går igjen: Offentlig sektor er delt inn i myndigheter, sektorer, lovverk og ansvarsområder.
De kriminelle har ikke den samme organiseringen.
En aktør kan bevege seg mellom omsorg, helse, personlig assistanse, tannhelse eller helt andre bransjer. Personer kan dukke opp bak nye selskaper etter at en tidligere virksomhet har mistet tillatelsen.
Dermed kan informasjonen om risiko sitte hos én offentlig virksomhet, mens pengene utbetales av en annen.
Det er nettopp derfor Sverige har lagt stadig større vekt på samarbeid mellom myndighetene.
IVO samarbeider blant annet med politiet, Skatteverket, Försäkringskassan og Ekobrottsmyndigheten. Myndigheten beskriver selv velferdskriminalitet som et systemovergripende problem som ikke tar hensyn til myndighetsgrenser.
For Olsson er konklusjonen klar:
– Samarbeid er det absolutt viktigste.
Også myndighetene kan infiltreres
Den svenske utviklingen har også ført til at IVO har sett på sin egen organisasjon med nye øyne.
Olsson fortalte at ansatte tidligere kunne ha svært bred tilgang til informasjon om hvilke tilsyn andre deler av organisasjonen arbeidet med. Når risikoen for infiltrasjon tas på alvor, blir også slik intern åpenhet en mulig sårbarhet.
Tilgangen til informasjon er derfor strammet inn.
Risikoen stopper heller ikke ved statlige myndigheter.
– Der skal man ikke være naiv, sa Olsson.
Han pekte på at infiltrasjon kan skje i kommuner, offentlige virksomheter og private selskaper. En virksomhet kan i utgangspunktet være seriøs, samtidig som enkeltpersoner på innsiden kan misbruke tilgang, kunnskap eller posisjon.
Dette stiller nye krav til både sikkerhetskultur og internkontroll.
Førstelinjen kan sitte på de første signalene
For norske kommuner er det lett å lese det svenske innlegget som en fortelling om politi, tilsyn og store nasjonale kontrollsystemer.
Men mye starter langt nærmere innbyggeren.
Det er ansatte i kommunene som behandler søknader, følger opp leverandører, mottar dokumentasjon, besøker brukere, kjøper tjenester og snakker med mennesker som mottar hjelpen.
De kan være de første som legger merke til at noe ikke henger sammen.
Hvorfor kommer den samme dokumentasjonen igjen og igjen? Hvorfor skifter et selskap stadig navn eller eiere? Hvorfor stemmer ikke personallisten med menneskene som faktisk er på jobb? Hvorfor virker tjenesten brukeren mottar, svært forskjellig fra tjenesten kommunen betaler for?
Hver observasjon kan isolert sett være ubetydelig.
Men når informasjonen deles og sees sammen med opplysninger andre deler av kommunen eller andre myndigheter sitter på, kan det tegne seg et helt annet bilde.
Dermed blir førstelinjen også en del av kommunens beredskap mot velferdskriminalitet.
Det krever at ansatte vet hva de skal være oppmerksomme på, hvor de kan melde fra og at informasjon faktisk kan bevege seg videre i systemet.
Den svenske lærdommen
Olssons innlegg ga ikke inntrykk av at Sverige har funnet én løsning på velferdskriminaliteten.
Snarere beskrev han en kontinuerlig læringsprosess.
Tilsynsmetodene er endret. Data brukes mer aktivt for å finne virksomhetene med høyest risiko. Informasjon kontrolleres mot flere kilder. Uanmeldte tilsyn brukes oftere. Samarbeidet med andre myndigheter er styrket.
IVO har siden 2024 intensivert arbeidet mot useriøse og kriminelle aktører og er samtidig i ferd med å gjøre dette til en mer permanent del av ordinært tilsyn.
For Norge er kanskje det viktigste spørsmålet derfor ikke om vi har «svenske tilstander».
Det er om systemene våre er rigget for å oppdage aktører som bevisst utnytter at offentlig sektor er tillitsbasert, spesialisert og delt opp i mange forskjellige ansvarsområder.
Den svenske erfaringen viser at høy tillit fortsatt kan være en styrke.
Men den kan ikke være det samme som lav kontroll.
10 læringspunkter
- Kriminelle følger pengene – ikke sektorgrensene. De beveger seg mellom helse, omsorg, barnevern, personlig assistanse og andre områder der det finnes offentlige midler.
- Tillit må kombineres med kontroll. Et tillitsbasert system er en styrke, men blir sårbart når aktører bevisst utnytter at opplysninger ikke blir kontrollert.
- Samarbeid mellom myndigheter er avgjørende. Kommune, politi, skatteetat, tilsyn og andre må kunne se informasjon i sammenheng.
- Se etter mønstre, ikke bare enkelthendelser. Eierbytter, nye selskaper, samme personer i flere virksomheter og gjentatte avvik kan være viktige signaler.
- Kontroller hvem som faktisk står bak virksomheten. Formelle eiere og ledere er ikke nødvendigvis de som reelt styrer selskapet.
- Dokumentasjon må kunne verifiseres. Utdanning, personallister, arbeidsforhold, journaler og annen dokumentasjon kan være falsk eller misvisende.
- Førstelinjen kan oppdage problemene tidlig. Ansatte som møter brukere, leverandører og virksomheter sitter ofte på observasjoner som kan være avgjørende.
- Beskytt også egen organisasjon mot infiltrasjon. Tilgang til informasjon, interne systemer og kontrollprosesser må vurderes som mulige sårbarheter.
- Velferdskriminalitet rammer mer enn økonomien. Når useriøse aktører overtar tjenester, kan barn, eldre og andre sårbare grupper få dårligere eller direkte skadelig hjelp.
- Lær før problemet blir stort. Den svenske erfaringen viser hvor raskt utviklingen kan gå. Norske kommuner har en mulighet til å bygge kompetanse, kontrollrutiner og samarbeid før kriminaliteten får større fotfeste.
Om Etikkonferansen 2026, 01.09
Nye trusler mot den kommunale velferden, utfordringer med habilitet og rolleblanding, samt krevende dilemmaer i omstilling.
Dette stod på dagsorden da Kommunal- og distriktsdepartementet, KS og Transparency International Norge inviterte til Etikkonferansen 2026.
