En kriminell økonomi i høyt tempo
Inge Svae-Grotli åpnet foredraget med et bilde på en kontinuerlig pengestrøm: 500-lapper som går ut av Norge og kommer tilbake igjen, uten at myndighetene har full kontroll på hvor pengene kommer fra eller hvor de ender.
– Det pågår en kontinuerlig kriminell økonomi og utstrakt hvitvasking, sa Svae-Grotli.
Han beskrev hvordan den digitale kriminelle økonomien er tett koblet til den analoge. Kontanter, digitale spor, hvitvasking, bedragerier, arbeidslivskriminalitet og velferdskriminalitet inngår i samme økonomiske kretsløp.
Ifølge Økokrim er nivået nå så høyt at kriminaliteten må forstås som en industriell virksomhet.
– Vi har nådd et nivå som vi kan si er et industrielt nivå, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Kriminalitet som forretningsmodell
Svae-Grotli viste til store anslag for svart og kriminell økonomi, både i Norge, Sverige og EU. Tallene varierer, men peker i samme retning: Det er enorme verdier i omløp, og kriminaliteten er lønnsom.
– Det lønner seg dessverre i dag å være kriminell, sa han.
Han beskrev hvitvasking som motoren i den kriminelle økonomien. Utbytte må vaskes, profesjonelle hjelpere må bidra, virksomheter brukes som innganger, og pengene ender til slutt i investeringer i eiendom, kryptovaluta og annen økonomisk aktivitet.
For Svae-Grotli viser dette en grunnleggende ubalanse: De kriminelle har tempo, kapital og innovasjonsevne. Samfunnet har fortsatt for mange manuelle prosesser, for høy terskel for deling og for svak samordning.
Teknologien politiet ikke bruker nok
Økokrim og politiet tar allerede i bruk ny teknologi, men Svae-Grotli var tydelig på at potensialet er langt større enn dagens bruk.
Han pekte blant annet på tale-til-tekst, automatisk oversetting og tolking, identifiseringsteknologi, dronebruk og analyseverktøy. Slike løsninger kan frigjøre ressurser, styrke beredskap og gjøre politiet bedre i stand til å håndtere store datamengder.
– Vi har mange manuelle prosesser i politiet. Det er åpenbart at her kan vi gjøre mye som kan frigjøre ressurser, sa han.
Særlig innen seksuelle overgrep mot barn kan teknologi bidra til å identifisere overgripere, finne misbrukere og samtidig skjerme ansatte fra belastende materiale.
– Det er veldig viktig at vi også kan bruke teknologi til det, sa Svae-Grotli.
Datamengdene vokser fra politiet
En av de største utfordringene er at politiets tradisjonelle arbeidsprosesser ikke er dimensjonert for dagens datamengder.
I straffesaker må store mengder informasjon gjennomgås manuelt. Meldinger, chattehistorikk, telefondata, dokumenter og økonomiske spor må settes sammen for å forstå sammenhenger og nettverk.
– Datamengdene vokser helt enormt, og det er veldig tidkrevende å gå gjennom alt og gjøre det skikkelig, sa han.
Han viste også til bedragerier, der det tidligere var manuelle prosesser knyttet til titusener av anmeldelser. Selv om noe nå er digitalisert, er det fortsatt mennesker som må lete etter mønstre i store mengder informasjon.
– Det er mennesker som skal gå inn i den høystakken og finne ut hvordan alt henger sammen, sa Svae-Grotli.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Fra enkeltsaker til mønstre
Økokrim arbeider nå med å se bedragerianmeldelser i sammenheng. Selv om det finnes titusener av anmeldelser, betyr ikke det at det finnes like mange svindlere.
– Selv om det er 35 000 anmeldelser, så er det heldigvis ikke 35 000 svindlere, sa han.
Ved å klynge anmeldelser, dele informasjon med finansbransjen og koble data fra flere aktører, håper Økokrim å komme tidligere inn i kjeden. Målet er ikke bare å etterforske de største sakene, men å forebygge og hindre kriminalitet før den skjer.
– Vi skal komme tidligere i kjeden og klare å forebygge det og hindre det før det skjer, sa han.
Sky, analyse og bedre verktøy
Svae-Grotli beskrev hvordan politiet nå ser på analyseverktøy og skyplattformer som kan bidra til mer effektivt politiarbeid. Målet er å kunne analysere både strukturerte og ustrukturerte data og se sammenhenger raskere.
Han viste også til verktøy for straffesaksbehandling, der teknologi kan hjelpe med å sammenfatte materiale, skrive raskere og finne fram til relevante opplysninger.
Advokatbransjen har allerede begynt å ta i bruk slike verktøy, og politiet må følge etter.
– Vi må ta i bruk de mulighetene som fins der ute, sa Svae-Grotli.
Han pekte også på etterforskningsverktøy fra andre land som gjør det lettere å se sammenhenger mellom telefoner, meldinger, chattegrupper og kriminelle nettverk.
Et kappløp politiet foreløpig taper
Til tross for initiativene var Svae-Grotli tydelig på at utviklingen ikke går raskt nok.
– Det er fortsatt et kappløp som vi oppfatter at vi foreløpig taper, sa han.
De kriminelle reinvesterer store overskudd i ny kriminalitet, nye metoder og nye strukturer. Dersom en kriminell økonomi har milliardbeløp i bunnlinje, får den også stor evne til å tilpasse seg.
– Den evnen du da har til å finne på noe nytt og holde i gang kriminaliteten, det bekymrer oss, sa han.
Samtidig jobber offentlige etater, private aktører og sektorer ofte hver for seg. Hver sektor gjør egne kost-nytte-vurderinger, men de samlede sårbarhetene ender hos politiet og samfunnet.
– Det kriminelle tapet bare akkumulerer. Vi må gjøre noe med det, sa han.
Fra samarbeid til samvirke
Svae-Grotli mente det finnes mange gode initiativer, blant annet gjennom Digitalt samarbeid offentlig–privat, men at de ikke er samlet sterkt nok.
Han tok til orde for et tydeligere samvirke, ikke bare samarbeid.
– Samvirke er kneppet opp fra samarbeid. Det er faktisk noe som virker, sa han.
Poenget er at aktørene må samle initiativer, dele informasjon mer systematisk og jobbe mer prosjektstyrt mot konkrete trusler. Sektorprioriteringer må noen ganger vike for et større samfunnsvern.
– Sektorprioriteringene må noen ganger vike for et større samfunnsvern, sa han.
Regelverket må få et raskere spor
Et viktig hinder er at regelverksutviklingen går for sakte. Svae-Grotli tok til orde for et raskere og midlertidig spor som kan gi handlingsrom mens de grundigere, langsiktige prosessene går sin gang.
– Vi lurer på om vi må ha et raskere spor, et midlertidig spor som gjelder inntil videre, sa han.
Han pekte også på at informasjonsdeling møter for mange hindre. Noe handler om kultur, men mye handler også om tekniske integrasjoner, formater og praktiske løsninger.
Myndighet til å handle blir i dag for ofte pulverisert.
– Alle prøver å gjøre litt hver for seg, sa han.
Må få teste på ekte data
Mot slutten understreket Svae-Grotli at politiet og kontrollorganer må få raskere tilgang til teknologi og mulighet til å prøve den ut på reelle data, innenfor kontrollerte og transparente rammer.
– Vi må få tilgang til teknologi så raskt som mulig, også politiet og andre kontrollorganer, sa han.
Han mente sandkasser og piloter er nyttige, men ikke nok dersom samfunnet skal holde tritt med kriminelle aktører.
– Sandkasser og sandbokser er ikke nok, sa han.
Budskapet fra Økokrim var at kriminaliteten allerede bruker teknologi, tempo og nettverk på en måte som utfordrer samfunnets vern. Skal rettsstaten beskyttes, må offentlig og privat sektor dele mer, handle raskere og bruke teknologien mer målrettet.
– Vi er bakpå, og da må vi gjøre noe med det, sa Svae-Grotli.
Anbefalinger:
- Gå fra samarbeid til reelt samvirke
Offentlig og privat sektor må ikke bare utveksle erfaringer, men etablere operative samarbeidsformer som faktisk stanser svindel, hvitvasking og økonomisk kriminalitet. - Del informasjon tidligere og mer systematisk
Politiet, finansbransjen, telekom, kontrollorganer og offentlige etater må kunne dele relevante mistanker og data raskere, før kriminaliteten får utvikle seg. - Koble data på tvers av sektorer
Svindel og hvitvasking følger ikke sektorgrenser. Data fra anmeldelser, transaksjoner, telekom, identitet, virksomheter og digitale spor må kunne ses i sammenheng. - Bruk teknologi til å finne mønstre, ikke bare enkeltsaker
Analyseverktøy, KI og klynging bør brukes til å avdekke nettverk, gjentakende metoder og organiserte aktører bak store mengder anmeldelser. - Reduser manuelle prosesser i politiet
Tale-til-tekst, oversetting, dokumentanalyse og automatisert sammenstilling bør tas i bruk for å frigjøre tid til etterforskning, beredskap og forebygging. - Etabler raskere regelverksspor
Når kriminelle utnytter nye sårbarheter raskt, bør myndighetene ha midlertidige og kontrollerte regelverksspor som gir handlingsrom mens mer varige regler utredes. - Gi politiet mulighet til å teste på reelle data
Teknologi må kunne prøves ut på ekte, relevante data innenfor tydelige rammer for personvern, rettssikkerhet, logging og kontroll. - Samle initiativene bedre
Det finnes mange gode tiltak, men de må koordineres sterkere slik at innsatsen blir prosjektstyrt, målrettet og samlet mot de største truslene. - La sektorhensyn vike når samfunnsvernet krever det
Enkeltsektorers kost-nytte-vurderinger kan samlet gi stor sårbarhet. Ved alvorlig kriminalitet må felles samfunnsvern veie tyngre. - Invester i motteknologi mot kriminell innovasjon
De kriminelle bruker teknologi, kapital og tempo. Politiet og samfunnet må derfor investere i analysekapasitet, digitale verktøy og kompetanse som kan møte kriminaliteten i samme hastighet.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
