Den nasjonale folkehelseundersøkelsen for 2025 tegner et tydelig bilde: Forskjellene i helse og levekår i Norge følger i stor grad sosiale skillelinjer. Økonomi, utdanning, alder og bakgrunn har større betydning enn geografi – og enkelte grupper kommer systematisk dårligere ut.

 

Sosiale skiller preger helsen

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at helseforskjeller i Norge i liten grad handler om hvor i landet folk bor. I stedet er det tydelige forskjeller mellom grupper i befolkningen.

 

– Helse og levekår varierer mindre mellom fylker enn mellom grupper i befolkningen

 

Særlig peker rapporten på en klar sosial gradient: Personer med lav utdanning og dårlig økonomi rapporterer oftere om dårlig fysisk og psykisk helse. De har også mindre gunstige levevaner og svakere tilknytning til arbeidslivet. I tillegg opplever de oftere at de ikke får den helsehjelpen de trenger.

 

Unge kvinner skiller seg ut

Alder og kjønn spiller også en viktig rolle – men på ulike måter. Eldre rapporterer flere fysiske sykdommer og høyere bruk av helsetjenester, mens yngre voksne sliter mer med psykiske utfordringer.

 

– Yngre voksne, og særlig unge kvinner, skiller seg ut med mer psykiske plager, søvnproblemer og ensomhet.

 

Denne gruppen oppgir også oftere at de har behov for psykisk helsehjelp uten å få det. Samtidig rapporterer eldre i større grad om kroniske sykdommer og regelmessig medisinbruk.

 

Innvandrere møter flere utfordringer

Undersøkelsen viser også tydelige forskjeller knyttet til fødeland. Personer født utenfor Norge – særlig fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika – rapporterer gjennomgående dårligere helse på flere områder.

 

De opplever mer ensomhet og diskriminering, og har svakere tilknytning til arbeidslivet. Samtidig har de lavere alkoholkonsum enn resten av befolkningen.

 

Forskjellene er sammensatte, men går igjen på tvers av temaer som psykisk helse, tannhelse og levevaner.

 

Udekket behov for hjelp

Selv om de fleste oppsøker legehjelp når de trenger det, er bildet annerledes for andre typer helsetjenester. Særlig innen psykisk helse og tannhelse er det mange som ikke får hjelp.

 

Dette gjelder spesielt yngre voksne, personer med dårlig økonomi og enkelte innvandrergrupper. Rapporten peker på at dette kan bidra til å forsterke eksisterende helseforskjeller.

 

Flere tegn til negativ utvikling

Sammenlignet med pilotundersøkelsen i 2020 peker flere indikatorer i negativ retning. Det gjelder blant annet psykisk helse og enkelte levevaner.

 

Forskerne understreker likevel at det er usikkert om dette skyldes reelle endringer eller forskjeller i datagrunnlaget. Først ved senere målinger vil det bli mulig å si noe sikkert om utviklingen.

 

Viktig kunnskapsgrunnlag

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen er basert på svar fra over 28 000 personer over 18 år i hele landet. Undersøkelsen gir et bredt bilde av befolkningens helse, levevaner og livskvalitet.

 

Resultatene brukes som grunnlag for folkehelsearbeid og politiske prioriteringer.

 

– Nasjonale gjennomsnitt kan skjule grupper med klart større belastning.

 

Rapporten understreker behovet for målrettede tiltak mot utsatte grupper – særlig knyttet til økonomi, utdanning og psykisk helse.

 

Artikkelen er laget ved hjelp av KI.

 

Kilde: fhi.no

 

 

Relatert artikkel: