Et klipp som aldri skjedde
Gard Steiro åpnet sitt innlegg på Digitaliseringskonferansen med et eksempel som umiddelbart satte tonen: en video av Donald Trump som tilsynelatende kom med grove uttalelser. Problemet var at videoen aldri hadde funnet sted.
– Det mest skremmende med denne videoen er at dette aldri har funnet sted, sa Steiro.
For få år siden var det langt enklere å dekke nyheter, krig og konflikt. Nå må hvert lydklipp, hver video og hvert bilde verifiseres før det kan publiseres.
– I dag må hvert lydklipp, hver video, hvert bilde verifiseres, sa han.
Steiro beskrev et kappløp mellom redaktørstyrte medier og aktører som sprer falsk eller manipulert informasjon. Hvem som står bak, er ikke alltid kjent. Men hensikten kan være å påvirke samfunn, destabilisere debatter eller svekke tillit.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Virkeligheten justeres
Det mest alvorlige er ifølge Steiro ikke nødvendigvis at noen skaper helt nye falske hendelser. Det er at de justerer virkeligheten litt etter litt.
– De skaper ikke nødvendigvis noe helt nytt, men de begynner å justere virkeligheten, sa han.
Han viste til bilder fra krigssoner som har blitt distribuert som ekte nyhetsbilder, men som senere viser seg å være KI-genererte eller manipulerte. I noen tilfeller må man zoome langt inn og ha spesialkompetanse for å oppdage feil.
– Jeg stoler ikke lenger på noe av det jeg ser. Ikke før jeg har vært gjennom et redaktørstyrt miljø du vil stole på, sa Steiro.
Når falske bilder blir nyhetsråstoff
Steiro viste også hvordan redaksjoner i praksis kan få inn bilder fra byråer der det ene er ekte og det andre KI-generert. Forskjellen kan være nesten umulig å se ved første øyekast.
– Er det noen som klarer å se hvilket bilde som er tatt av et menneske, og hvilket bilde som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens? spurte han.
På ett av bildene var avsløringen et bein som kom ut av en armhule. Men Steiro understreket at dette var et tegn på eldre teknologi. Dagens verktøy gjør feilene langt vanskeligere å oppdage.
Dermed øker behovet for redaksjonelle verifikasjonsmiljøer, tekniske analyser og journalistisk kompetanse.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Tilliten til nyheter faller
Steiro viste til Reuters Digital News Report, som peker på en global nedgang i tilliten til nyheter. I Norge er tilliten fortsatt relativt høy, men i mange land er den i kraftig fall.
– Tilliten til nyheter globalt har aldri blitt målt lavere, sa han.
Samtidig har sosiale medier og plattformselskaper passert redaktørstyrte medier som den viktigste inngangen til nyheter for mange.
– Dette er et paradigmeskifte, sa Steiro.
I Norge sier halvparten av befolkningen at de er bekymret for falske nyheter. Steiro mener de har god grunn til det.
Plattformene er blitt redaktører
Steiro rettet en tydelig advarsel mot de globale teknologiselskapenes makt over informasjonsstrømmen. Han viste til bildet av de store teknologilederne under innsettelsen av Donald Trump og beskrev dem som dagens reelle redaktører.
– Det er de som styrer hva jeg og du skal lese, sa han.
Han brukte Snapchat som eksempel. Plattformen er en viktig nyhetskanal for unge nordmenn, men den tillater ikke nødvendigvis bilder fra krig som viser blod eller skadde mennesker. Når VG spør hvordan de skal formidle krig uten å vise realitetene, er svaret fra plattformen at det er medienes problem.
– Hvordan skal vi klare å formidle krig og konflikt uten å vise blod? spurte Steiro.
Konsekvensen er at plattformenes regler former hva unge brukere får se av verden.
Lokaljournalistikkens sammenbrudd
Steiro trakk også fram utviklingen i USA, der mange lokalaviser har forsvunnet. Over 3000 avistitler er borte, og store deler av journalistikken er svekket.
– 60 prosent av landets journalister har mistet jobben, sa han.
Når lokalaviser dør, forsvinner også journalister som dekker kommunestyrer, lokale maktpersoner, offentlige foretak og hverdagslige beslutninger som påvirker folk direkte.
– Store rurale områder i USA har ikke lenger en avis, sa Steiro.
Dette åpner rom for rykter, konspirasjonsteorier og alternative virkeligheter.
Konspirasjoner vokser i tomrommet
Steiro trakk fram en norsk sak VG har arbeidet med, der en ung jente tok livet sitt ved en barnevernsinstitusjon. Saken var tragisk og krevde kritisk journalistikk. Men etter dødsfallet vokste det fram en omfattende konspirasjonsteori som involverte statsministeren, barnevernet, politiet og helsevesenet.
– Dette er ikke en konspirasjonsteori som noen få mennesker tror på, sa Steiro.
Slike teorier sprer seg i store digitale grupper med titusenvis av mennesker. Når tilliten til etablerte medier og institusjoner svekkes, blir det vanskeligere å korrigere feilinformasjon.
Hyperpersonalisert offentlighet
Steiro beskrev en medieframtid der hver enkelt får sin egen virkelighet. Plattformene bruker algoritmer og kunstig intelligens til å skreddersy nyheter, innhold og opplevelser.
– Den verden jeg ser, vil være helt ulik den verden du ser, sa han.
Han pekte på utviklingen mot personlige nyhetsprodukter som kan skrape internett og generere en egen avis i form av video, lyd og tekst. Neste fase kan bli at KI-assistenter, briller eller andre grensesnitt blir selve inngangen til nyhetene.
Dette gir enorme muligheter for brukervennlighet, men også store utfordringer for felles offentlighet, kildekritikk og demokratisk samtale.
AI-slop som tillitsproblem
Steiro advarte mot en informasjonsverden preget av «AI-slop» – store mengder KI-generert innhold av lav kvalitet som flommer gjennom digitale kanaler.
– Vi går inn i en verden preget av kunstig generert innhold som bryter ned tillitssamfunnet, sa han.
Når folk ikke lenger vet hva som er ekte, hva som er manipulert og hvem som står bak, kan resultatet bli at de mister tillit til alt.
Da rammes ikke bare mediene, men også demokratiet, forvaltningen og de institusjonene som er avhengige av felles virkelighetsforståelse.
Medienes kjerneoppgave
Steiro avsluttet med å forklare hvorfor han ikke ville bruke foredraget på å snakke om hvilke KI-verktøy VG bruker internt. For ham er ikke det viktigste ved et teknologisk paradigmeskifte hvilke verktøy som tas i bruk, men hvilke verdier som må beskyttes.
– Det viktigste ved et teknologisk paradigmeskifte er å forstå hvilke verdier du skal beskytte, sa han.
For VG betyr det å bruke mer tid og flere ressurser på undersøkende journalistikk, verifisering og tilstedeværelse for mennesker som trenger å bli sett.
– Det handler om å undersøke journalistikk og være til stede for de menneskene som trenger å bli sett av oss, sa Steiro.
Budskapet var klart: I en kunstig virkelighet blir redaktørstyrt journalistikk ikke mindre viktig, men mer avgjørende. Mediene må være et bolverk mot desinformasjon, men de kan ikke gjøre det alene dersom plattformene samtidig styrer offentligheten.
Anbefalinger:
- Styrk redaktørstyrte medier som demokratisk infrastruktur
Mediene må forstås som en del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, konspirasjoner og kunstig skapte virkeligheter. - Invester mer i verifisering
Redaksjoner må bygge sterkere miljøer for bilde-, video- og lydverifisering, slik at falskt og manipulert innhold avsløres før publisering. - Ikke stol blindt på visuelt innhold
Journalister, myndigheter og innbyggere må erkjenne at bilder, videoer og lydklipp ikke lenger kan tas for gitt som dokumentasjon. - Bevar en felles offentlighet
Samfunnet må motvirke en utvikling der algoritmer og KI gir hver enkelt sin egen virkelighet, uten felles fakta, felles referanser og felles samtale. - Still strengere krav til plattformselskapene
Globale teknologiselskaper som styrer nyhetsstrømmen må ta større ansvar for hvordan algoritmer, moderering og KI-generert innhold påvirker offentligheten. - Beskytt lokaljournalistikken
Når lokalaviser og journalister forsvinner, svekkes kontrollen med lokal makt. Samfunnet bør sikre livskraftige redaksjoner også utenfor de store byene. - Bekjemp konspirasjonsteorier med grundig journalistikk
Mediene må bruke tid på å undersøke, forklare og dokumentere saker der rykter og falske fortellinger får fotfeste. - Bygg mediekompetanse i hele befolkningen
Innbyggere må lære å vurdere kilder, forstå KI-generert innhold og kjenne igjen tegn på manipulasjon og desinformasjon. - Unngå at KI-slop oversvømmer nyhetsbildet
Redaksjoner, myndigheter og plattformer må utvikle tiltak som begrenser spredningen av kunstig generert lavkvalitetsinnhold som svekker tilliten. - Hold fast ved journalistikkens kjerneverdier
I møte med ny teknologi må mediene prioritere undersøkende journalistikk, kildekritikk, etikk og tilstedeværelse for mennesker som trenger å bli sett.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
