Foredraget handlet ikke bare om feil i enkelttekster, men om noe større: hvem som i praksis får makt over norsk språk når stadig flere bruker ChatGPT, Copilot og andre språkverktøy i arbeidshverdagen.
Språkrådet tester språkteknologien
Kristine Eide åpnet med å forklare hvorfor Språkrådet har gått inn i dette arbeidet. Med språkloven har Språkrådet et ansvar for å forvalte de offisielle normene for bokmål og nynorsk, og for å veilede offentlige organer i hvordan loven skal følges.
Dermed blir det også relevant å undersøke om skriveprogrammer og prateroboter faktisk støtter korrekt norsk språk. Når offentlige virksomheter samtidig blir oppfordret til å ta i bruk kunstig intelligens, blir spørsmålet ekstra viktig: Hva slags norsk er det egentlig disse verktøyene produserer?
Eide understreket at Språkrådet ikke bare er opptatt av rettskriving i snever forstand. For at språkteknologi skal holde mål, må den kunne skrive klart språk, følge norsk rettskriving, fungere like godt på bokmål og nynorsk og produsere idiomatisk og faglig presis norsk.
Skriveprogrammene får strykkarakter
Språkrådet har testet stave- og skrivefunksjonene i Microsoft Word, Google Docs og Apple Pages. Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger fra lærere, og et ønske om å undersøke om verktøyene faktisk støtter den offisielle rettskrivingen slik de burde.
Resultatene var, ifølge Eide, nedslående. Ingen av programmene var i nærheten av å oppfylle kravet om å støtte offisiell norsk rettskriving godt nok. De overså mange feil, markerte også korrekt språk som feil og foreslo løsninger som ikke var riktige.
I tillegg fant Språkrådet at programmene diskriminerer mindre brukte former, og at de fungerer dårligere på nynorsk enn på bokmål. Dermed er det ikke bare et teknisk problem, men også et språkpolitisk spørsmål.
– Det er Microsoft og Google som bestemmer hvordan norsk skal skrives, og det er vi imot, sa Eide.
Hun advarte mot at stavekontrollene i praksis kan få definisjonsmakt over norsk rettskriving når stadig færre slår opp i ordbøker og i stedet stoler på det programmet markerer som riktig eller feil.
Praterobotene gjør mange feil
Språkrådet har også testet fire prateroboter eller språkmodeller: ChatGPT, Copilot, en europeisk modell og en norsk modell fra Universitetet i Oslo. Modellene fikk enkle instrukser og skulle skrive både skjønnlitterære tekster og fagtekster på korrekt bokmål og nynorsk.
Deretter vurderte seks språkeksperter i Språkrådet tekstene og markerte feil i flere kategorier: tekniske feil, grammatiske feil og ulike tekstfeil.
Testene viste at alle modellene skrev dårligere nynorsk enn bokmål. Forskjellen lå særlig i grammatikken. Ifølge Eide var det ikke først og fremst flere tekniske feil eller tekstfeil på nynorsk, men langt flere grammatiske feil.
– Modellene kan ikke nynorsk grammatikk, sa hun.
Hun viste til at feilnivået på nynorsk var så høyt at tekstene i praksis ville kreve grundig språkvask og korrektur før de kunne publiseres.
Norsk modell hevder seg
Et av de mer oppmuntrende funnene i testen var at den norske modellen fra Universitetet i Oslo klarte seg minst like godt som ChatGPT og Copilot på norsk språk.
Det mener Språkrådet er et viktig signal. Norge kan utvikle egne språkmodeller med bedre kontroll over både teknologi og språk, i stedet for å være helt avhengig av de store internasjonale aktørene.
Samtidig var ikke resultatene gode nok til at noen av modellene slapp unna kritikk. Språkrådet mener alle tekstene må etterkontrolleres grundig, både språklig og innholdsmessig.
Offentlig sektor må ikke lene seg tilbake
På bakgrunn av testene ga Eide noen foreløpige råd til offentlige virksomheter. Det viktigste er at de må sette av nok ressurser til etterarbeid dersom de bruker KI i tekstproduksjon.
Det er spesielt tekster på nynorsk som krever ekstra kontroll. I tillegg må virksomhetene ha ansatte med tilstrekkelig språkkompetanse til å vurdere kvaliteten i det som blir produsert.
Språkrådet advarte også mot at menneskelig skrivekompetanse kan svekkes dersom organisasjoner overlater for mye av tekstarbeidet til prateroboter.
– Det er veldig viktig at den menneskelige skrivekompetansen i virksomheten ikke forvitrer, sa Eide.
KI er blitt en språkaktør
Da Matias Jentoft tok over, løftet han blikket fra testresultatene og over til de større konsekvensene av kunstig intelligens for norsk språk.
Han argumenterte for at KI nå må forstås som en språkaktør. Den påvirker språket vi leser, hva vi oppfatter som riktig språk, og hvilke former som får dominere i praksis.
Jentoft pekte på at språkmodeller i stor grad bygger på statistikk. Dersom én form er litt vanligere enn en annen, kan modellen systematisk velge majoritetsformen. Over tid kan det føre til mindre variasjon i språket. Dette er særlig relevant for nynorsk, som har mange valgfrie former.
Samtidig advarte han mot påvirkningen fra engelsk språk og angloamerikansk kultur, både i ordvalg, syntaks og tankemåter. Dersom norske brukere mister tilliten til norske språkverktøy og heller går over til engelsk, kan det føre til domenetap – noe Språkrådet lenge har arbeidet for å motvirke.
Er KI og klarspråk det samme?
Et sentralt spørsmål i foredraget var om kunstig intelligens automatisk fører til klarspråk. Svaret var nei.
Jentoft viste til at klarspråk ikke bare handler om korrekt språk, men også om at teksten skal være klar, brukertilpasset og lett å bruke. På dette området har ikke Språkrådet kommet like langt i testingen ennå, men han mente det er et viktig neste steg.
Samtidig pekte han på at KI kan brukes i flere typer klarspråksoppgaver: til å omskrive vanskelige tekster, lage tekster fra bunnen av med tydelige instrukser, eller gi tilbakemeldinger på hva som kan forbedres.
Potensialet er der, men teknologien er ikke god nok til at man kan overlate vurderingene til maskinen alene.
Klarspråk kan være en KI-vennlig oppgave
Jentoft argumenterte for at klarspråksarbeid i prinsippet passer godt for språkmodeller. Dersom man har de riktige dataene, og dersom modellene trenes godt nok, kan de kanskje bli nyttige hjelpemidler i alt fra forenkling av tekster til bedre tilpasning til ulike målgrupper.
Han beskrev hvordan slike modeller kan trenes på par av tekster – for eksempel fra vanskelig språk til klart språk – og hvordan dette kan gjøre dem bedre til konkrete språkoppgaver.
Dermed blir også tilgang til norske språkdata en viktig del av diskusjonen. Skal Norge kunne utvikle ansvarlige språkmodeller som fungerer godt på norsk, må det finnes gode tekster og systemer for å dele og bruke slike data.
En trussel og en mulighet
Mot slutten oppsummerte Jentoft kunstig intelligens som både en trussel og en mulighet for klarspråkarbeidet.
Trusselen ligger i at modellene foreløpig ikke leverer den kvaliteten man trenger, og at de samtidig kan påvirke språkbruk, normer og tillit i feil retning. Hallusinasjoner og språklige feil kan komme i en glatt og overbevisende språkdrakt, og nettopp derfor være vanskelige å oppdage.
Muligheten ligger i at teknologien på sikt kan gjøre det lettere å tilpasse tekster til ulike brukere og effektivisere deler av tekstarbeidet, dersom modellene blir bedre og utvikles på ansvarlige premisser.
– Du er ansvarlig for teksten du leverer fra deg, sa Jentoft.
Det ble stående som den tydeligste konklusjonen fra foredraget:
KI kan være et verktøy, men ansvaret for språket kan ikke delegeres bort.
Læringspunkter:
- Språkrådets testing viser at KI-verktøy foreløpig ikke har god nok språklig kvalitet til å brukes ukritisk i norsk tekstproduksjon.
- Både skriveprogrammer og prateroboter fungerer dårligere på nynorsk enn på bokmål, særlig når det gjelder grammatikk.
- Selv tekster som ser flytende og overbevisende ut, kan inneholde feil som krever grundig kontroll i etterkant.
- Når store teknologiselskaper styrer hvilke former som blir foreslått som riktige, kan de også få stor innflytelse over språkutviklingen.
- Offentlig sektor kan bruke KI som hjelpemiddel, men må fortsatt ha ansatte med språkkompetanse som kan kvalitetssikre tekstene.
- Menneskelig skrivekompetanse må holdes ved like, også når flere oppgaver blir løst med kunstig intelligens.
- KI kan på sikt bli nyttig i klarspråksarbeid, men bare dersom verktøyene blir bedre og utvikles på premisser som ivaretar norsk språk.
- Ansvaret for teksten kan ikke overlates til maskinen; den som publiserer, har fortsatt ansvaret for innholdet.
Om artikkelen
- Basert på innlegg på konferansen Klarspråk 2026
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
- Råfil bearbeidet med ChatGPT
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje
