Første kvinne i Bjørgvin – og prisvinnende formidler
Ragnhild Jepsen ble vigslet til biskop i Bjørgvin 16. april 2023, som den første kvinnen i embetet. Hun leder landets største bispedømme og fører tilsyn med Sjømannskirken – de norske kirkene i utlandet.
Jepsen har lang tjeneste bak seg fra Åmot og Nidaros, der hun ble domprost i 2011. I 2023 mottok hun Nidaros Mållag sin språkpris for evnen til å formidle klart og nært.
– Språk er tillitskapital. Det kan skape nærhet og trygghet, men jammen kan det også føre til avstand og kulde, sa hun fra scenen.
Nærværskompetanse i praksis
Jepsen ga konferansedeltakerne et begrep å ta med seg ut i møte med innbyggere: nærværskompetanse. Hun illustrerte det med et hverdagsmøte i butikkkø:
– Venninna mi sto i ei endeløs kø, og kassegutten sa da hun endelig kom fram: Fra nå av er tida bare di og mi.
Poenget: Oppmerksomt språk gjør at folk føler seg sett – også når rammene er travle.
Språk, makt og stilnivå
Som prest i Nidarosdomen lærte Jepsen at stilnivå må justeres etter situasjon og publikum.
– Vi bruker språket ulikt om det er kongen vi tar imot eller en barnehage. Målet er å nå fram – ekte, ikke påtatt. Blir vi for prestete eller fagjargongen tar over, skaper vi avstand, ikke tillit.
Når ordene må bære det tyngste
Noen av de mest krevende oppdragene handler om dødsbudskap.
– Da lærte jeg tre ting av lensmannen jeg fulgte: blikk, ro, fakta. Igjen og igjen. Våg de vanskelige ordene, men ikke si mer enn du vet. Slik skaper vi trygghet midt i kaoset.
Hun viste også hvordan tillit bygges over tid i sorgsamtaler – noen ganger gjennom å begynne i det enkle, til eksempel gjennom snakk om skismurning, før de tyngste ordene kan bæres.
Høytid som frigjør – ikke stivner
Jepsen trakk frem dåp som et eksempel på gledesfylte møter der språk og tone avgjør om folk senker skuldrene.
– Det oppleves høytidelig når vi tør å være menneskelige: vise frem dåpsbarnets smil, spøke lett, gi storebror en oppgave. Da blir det ikke farlig – og rommet åpner seg for det store.
Felles fortellinger – og nye referanser
Biskopen løftet frem den muntlige tradisjonen – eventyrene, bibelfortellingene, voggesangene – som et felles språklig arvegods som skaper trygghet og tilhørighet.
– I ei fragmentert tid må vi verne om det som binder oss sammen, samtidig som vi bygger nye felles referanser i et mangfoldig samfunn. Trygge språkrom gjør at alle kan finne ord for eget liv.
Hun minnet også om hjertespråket – dialekten, ordene og uttrykkene vi tenker og trøster med – og advarte mot praksiser som fornekter menneskers språklige identitet.
Klarspråk uten å stenge ute
Jepsen anerkjente verdien av presis fagsjargong, men advarte mot at stammespråk kan ekskludere.
– Vi trenger presisjon og faglighet, men vi må hele tiden spørre: Forstår den andre meg nå? Klarspråk handler om å åpne dører, ikke sette terskler.
Humor, bilder og barnas blikk
Fortellinger, bilder og humor gjør komplekse budskap tilgjengelige.
– Jeg har tru på å bruke bilder. Jesus brukte likninger for å forklare det vanskelege. Og ungene lærer oss blikket for det vesentlige – som gutten i Nidaros som spurte: Hører jeg et men? når vi skulle ned i krypten. Jeg fortalte at der ligger det skjelett, men at det ikke var farlig.
Fem konkrete råd til førstelinjen
- Se den du møter før du ser saken: Hvem er det som kommer, hva trenger de – og hva kan jeg gi, profesjonelt og menneskelig?
- Juster stilnivået: Finn ordene som passer situasjonen og publikum.
- Bygg trygghet med blikk, ro, fakta: Vær tydelig, si bare det du vet, og hold tempoet nede.
- Bruk bilder og humor med varme: Det gjør vanskelige ting forståelige uten å bagatellisere.
- Verdiankre i felles språk: Bruk ord, referanser og forklaringer som inkluderer – og anerkjenn hjertespråket.
Del av konferansens røde tråd: «Ingen er så nær som førstelinja!»
Med biskopens foredrag «Språk som nøkkel til tillit og tryggleik» traff konferansen kjernen i årets tema. For alle som tar imot henvendelser – enten som lærer, lege, politi, prest eller saksbehandler – er språket mer enn et verktøy. Det er møtepunktet der tillit blir til.
– Språk åpner og språk stenger. Vår oppgave er å bruke det slik at den andre blir trygg, sett og inkludert, avsluttet hun.
