I denne artikkelen vil vi drøfte funnene fra to undersøkelser der vi har sett på hvordan ulik språklig utforming påvirker forståelsen av informasjon i brev fra Skatteetaten med begreper som «tvangsinnkreving» og «utleggstrekk».
Høsten 2024 gjennomførte Skatteetaten en spørreundersøkelse med 1416 respondenter for å kvantifisere og måle effekten ved bruk av klarspråk i Skatteetatens kommunikasjon med brukerne. Resultatene indikerer at et klart og lettfattelig språk forbedrer forståelsen av innholdet, reduserer behovet for å kontakte Skatteetaten og øker tilliten til Skatteetaten som innkrevingsmyndighet. Bruk av klarspråk reduserte også forskjellen i forståelse mellom respondenter med sårbar og ikke-sårbar økonomi, og mellom yngre og eldre respondenter.
Samtidig indikerer andre funn at klarspråklige tekster ble oppfattet som mindre alvorlige og tidskritiske, og vekket i større grad mistanke om at tekstene var svindelforsøk. Våren 2025 gjennomførte vi derfor brukerintervjuer. Intervjuene viste ingen merkbar positiv effekt av enklere språkbruk blant utvalget vårt, men ga inngående innsikt i hvordan brukere tolker og reagerer emosjonelt på språket i brevene våre.
Kilde: skatteetaten.no
