Teknologien blir sterkere – behovet for suverenitet større
Maria Therese Sanna fra Oslo kommunes Digitaliseringsetat åpnet med et alvorlig bakteppe: Verden blir varmere, befolkningen eldre og samfunnsutfordringene større. Det kan ikke kommunen kontrollere. Men hvordan teknologien brukes, er fortsatt et politisk og organisatorisk valg.
– Hvordan vi bruker teknologi, det kontrollerer vi fortsatt, sa Sanna.
Hun pekte på at modellene og teknologien vi bruker i dag neppe kommer til å være svakere enn de er akkurat nå. Utviklingen går videre, og spørsmålet om digital suverenitet blir stadig viktigere.
– Vi kan bli svært gode brukere av teknologi vi ikke kontrollerer. Vi kan bli digitalt suverene brukere av andres suverenitet, sa hun.
For Sanna handler derfor KI ikke først og fremst om modeller, men om deltakelse, kompetanse og styring.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Én grunnmur for 55 virksomheter
Oslo kommune består av 55 etater og bydeler. Kommunen har en felles utviklingsstrategi for tjenesteutvikling, og KI-fabrikken er bygget inn i dette fellesskapet.
– KI-fabrikken senker terskelen for å utvikle programvare. Men den senker ikke kompleksiteten i offentlig sektor, sa Sanna.
Tvert imot blir arkitektur, integrasjoner, sikkerhet, personvern og forvaltning enda viktigere. Derfor stiller kommunen seg ett spørsmål igjen og igjen: Hva skal bygges én gang for fellesskapet, og hva skal bygges lokalt?
– Vi har ikke bare stilt spørsmålet, men vi har levd spørsmålet sammen, sa hun.
Poenget er å være tett på tjenestene der innbyggerne møter kommunen, og samtidig bygge en felles digital sammenheng.
Fra kode rød til felles styring
Sanna viste direkte til debatten om «kode rød» i offentlig sektor. Mulig fragmentering, sikkerhetsrisiko, økte kostnader og teknologisk anarki er reelle farer når stadig flere kan bygge løsninger selv.
– Ja, vi er der, sa hun.
Men hun mente den største risikoen ikke er at kunstig intelligens utvikler seg for raskt. Den største risikoen er at virksomhetene går inn i hver sin virkelighetsmodell.
– Den største risikoen er at vi går inn i hver vår virkelighetsmodell, sa Sanna.
Derfor har Oslo etablert en mulighet til å standardisere og samordne tidlig. KI-fabrikken skal ikke bare være et sted der løsninger utvikles raskt, men et sted der kommunen bygger på samme grunnmur.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Ikke først og fremst en KI-fabrikk
Selv om navnet peker på kunstig intelligens, beskrev Sanna KI-fabrikken som noe bredere.
– KI-fabrikken er ironisk nok ikke først og fremst en fabrikk for kunstig intelligens, sa hun.
Den er en digital infrastruktur for trygg og skalerbar utvikling, men også en fabrikk for samordning, felles prosesser og felles virkelighet.
Oslo bruker verktøy som Claude i utviklingsarbeidet, men Sanna understreket at poenget ikke er selve verktøyet. Spørsmålet er hva som skjer når alle kan bygge.
– Når alle kan bygge, må vel noen sørge for at vi begynner på den samme grunnmuren? sa hun.
Alle kan bygge – men ikke alle er arkitekter
Sanna advarte mot å tro at lav terskel for utvikling betyr at alle automatisk kan ta ansvar for helheten.
– Alle som kan skrive en prompt, er ikke dermed virksomhetsarkitekter, sa hun.
KI-fabrikken skal derfor gi et sted å vende seg til for etater og bydeler som vil utvikle raskere, men i trygge omgivelser og innenfor felles rammer.
Målet er å omforme risiko til mulighetspotensial. Når kommunen bygger sammen, kan den redusere fragmentering og samtidig øke tempoet.
Et økosystem, ikke hundre enkeltprosjekter
Sanna understreket at KI Oslo ikke består av en lang rekke løsrevne prosjekter.
– Dette er ikke 100 pluss initiativer og prosjekter. Det er bydeler, virksomheter og etater som bygger på samme grunn: et felles økosystem, sa hun.
Hun trakk fram flere konkrete eksempler. 20 virksomheter utvikler dokumentassistenter i verkstedet. Ti nye assistenter er på vei for mer effektiv saksbehandling. Sammen med bydelene og Helseetaten prioriterer kommunen et KI-basert journalføringsverktøy for barnevern og helse.
I tillegg tester Oslo Telenor, iFactory og Nasjonalbibliotekets NB Whisper live i KI-fabrikken, med mål om å kunne hoste egne språkmodeller og utvikle felles tekstbyggeklosser.
– Potensialet er åpenbart helt enormt, sa Sanna.
En del av kommunens felles plattform
KI-fabrikken lever ikke alene. Den er del av Oslo kommunes tjenesteplattform, sikkerhetsmekanismer, governance, hendelseshåndtering og selvbetjeningsløsninger.
I kjernen ligger grunndata og et felles virkelighetsbilde. Det skal legge grunnlaget for ambisjonen om agenter som faktisk kan samarbeide med ansatte i kommunen.
– Vi må bli bedre til å forvalte et felles virkelighetsbilde og en felles digital sammenheng, sa Sanna.
For Oslo handler dette om å bygge framtidens kommune i fellesskap.
KS Digital vil spre erfaringene
Etter innledningen samtalte Sanna med Sidsel Nordhagen, daglig leder i KS Digital. Nordhagen forklarte at KS Digital er heleid av KS og eid av kommuner og fylkeskommuner gjennom etablerte styringsstrukturer.
Hun var tydelig på hvorfor KS Digital heier på Oslo kommunes arbeid.
– Det å legge til rette for å kunne gjøre ting riktig, ta trygge valg og tenke felles, er noe av det vi heier veldig på, sa Nordhagen.
Hun la særlig vekt på at Oslo ønsker å dele erfaringene sine, slik at andre kommuner kan bygge videre på det som allerede fungerer.
Oslo som et lite Norge
Spørsmålet var om erfaringene fra Norges største kommune kan overføres til mindre kommuner. Nordhagen mente svaret er ja.
– Oslo er et lite Norge, sa hun.
Hun pekte på at mange erfaringer fra Oslo er relevante for andre kommuner, selv om organisering og størrelse varierer. Samtidig er ikke Oslo alene. Stavanger, flere fylkeskommuner og andre miljøer har også kommet langt.
– Vår oppgave er å samle disse erfaringene og spre det videre, også til de små, sa Nordhagen.
Hun mente kommunene nå har behov for å ta i bruk KI på en trygg måte, og at KS Digitals rolle er å bidra til at erfaringer og løsninger kan deles.
KI kan akselerere felles løsninger
Kommunesektoren har lenge diskutert behovet for felles løsninger, men det har ofte vært krevende å få til i praksis. Nordhagen mente KI kan bidra til å låse opp noe av dette.
– KI blir en akselerator som gjør at vi tenker felles i enda større grad, sa hun.
Samtidig understreket hun at grunnlaget må være data og governance. KI skaper ikke orden av seg selv. Den forsterker behovet for felles datagrunnlag, felles rammer og tydelig styring.
– Data først. Og governance som grunnlag for trygg bruk av KI, sa Nordhagen.
Store kommuner må brøyte vei
Sanna mente store kommuner har et særlig ansvar for å gå foran og dele.
– Hvis alle skulle gjøre akkurat de samme erfaringene, hadde det vært kostbart for samfunnet, sa hun.
Oslo utvikler løsninger for egne behov, men nettopp gjennom å forstå egne behov godt, får kommunen innsikt som andre kan dra nytte av.
Hun understreket samtidig at store og små kommuner har ulike roller og ulike ansvar. Store kommuner kan teste, bygge og dele erfaringer, mens KS Digital kan bidra til å gjøre læringen tilgjengelig for resten av sektoren.
Anarki er et relevant begrep
Samtalen kom også tilbake til Kristiansund kommunedirektør Arne Ingebrigtsens advarsel om digitalt anarki. Sanna mente problembeskrivelsen treffer.
– Hvis vi ikke hadde gjort det vi hadde gjort, så hadde det åpenbart vært anarkitilstander på enkeltområder, sa hun.
Hun erkjente at begrepet er sterkt, men mente det er relevant når teknologiutviklingen går raskt og handler om automatisering av kunnskap.
– Derfor er det så viktig at vi tar en avgjørelse, sa hun.
Tillit krever felles rammer
Mot slutten ble Nordhagen utfordret på at offentlig sektor må bruke ny teknologi for å løse større oppgaver med færre ansatte, samtidig som undersøkelser viser fallende tillit, særlig blant unge.
Hun mente dette gjør felles retning og rammer enda viktigere.
– Vi må gjøre ting sammen. Forene oss om felles retning og rammer, sa Nordhagen.
Målet er å hindre fragmentering og uønsket praksis, og gjøre det enklere for kommunene å gjøre ting riktig.
– Å gjøre det enklere å gjøre det riktig, tenker jeg er kjempeviktig, sa hun.
Samtalen endte med et tydelig bilde av KI-fabrikken som mer enn et teknologiprosjekt. Den er et forsøk på å bygge felles digital virkelighet, felles styring og felles læring – først for Oslo, men med ambisjon om at erfaringene skal komme hele Kommune-Norge til gode.
Anbefalinger:
- Bygg én felles grunnmur for KI-utvikling
Kommuner bør etablere felles plattformer, sikkerhetsmekanismer, governance og grunndata før KI-løsninger utvikles bredt i organisasjonen. - Avklar hva som skal bygges felles og lokalt
Hver kommune bør stille spørsmålet: Hva skal bygges én gang for fellesskapet, og hva skal etater, bydeler eller virksomheter utvikle selv? - Bruk KI-fabrikker som samordningsarenaer
KI-fabrikker bør ikke bare produsere KI-løsninger, men sikre felles prosesser, felles virkelighetsforståelse og felles rammer for utvikling. - Unngå at alle bygger i hver sin virkelighet
Når alle kan lage løsninger raskt, må kommunen hindre fragmentering, dobbeltarbeid og lokale systemer som ikke henger sammen. - Gjør det enkelt å gjøre riktig
Etater og bydeler bør få tilgang til trygge utviklingsmiljøer, veiledning, standarder og støtte som gjør at de kan utvikle raskt uten å bryte krav til sikkerhet, personvern og arkitektur. - Erkjenn at lav utviklingsterskel ikke fjerner kompleksitet
Selv om KI gjør det enklere å lage programvare, blir arkitektur, integrasjoner, forvaltning, sikkerhet og personvern enda viktigere. - Del erfaringer fra store kommuner med hele sektoren
Store kommuner som Oslo og Stavanger bør brøyte vei, dokumentere erfaringer og dele løsninger slik at mindre kommuner slipper å gjøre de samme feilene. - Bruk KS Digital som samlende kraft
KS Digital bør samle, kvalitetssikre og spre erfaringer fra kommuner som ligger langt framme, slik at hele Kommune-Norge får nytte av arbeidet. - Bygg KI på data først og governance samtidig
KI-satsing må starte med orden i data, felles begreper, styring og ansvar. Uten dette kan teknologien forsterke uønsket praksis og svekke tillit. - Bruk KI til å styrke fellesskapets verdier
Kommunal KI-utvikling bør forsterke tillit, deltakelse, demokrati og gode velferdstjenester – ikke bare effektivisere prosesser.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
