– Vi må tørre å slippe hverandre til, sa Camila Medina fra Schneider Electric.
– Vi får det ikke til alene, la Øystein Refsnes fra Capgemini til.
Med Rebekka Borsch fra NHO som samtaleleder møttes representanter fra næringslivet og inkluderingsbransjen til en felles oppfordring: Det er på tide å gå fra visjoner til handling.
Samarbeid, ikke silotenkning
Camila Medina trakk frem at det offentlige ofte sitter på verdifulle innsikter – og utfordringer.
– Hvis det er vilje til å dele problemene, har vi i det private kompetansen til å bidra med løsningene. Men da må det også gis rom for å slippe til, sa hun.
Simon Laugsand fra ABEL fulgte opp:
– Det offentlige må bli tydeligere på ønsket effekt. Vi trenger ikke nødvendigvis vite hvordan de vil ha det løst – la leverandørene tenke nytt. Det er jo hele poenget med samarbeid.
Går for sakte
Flere i panelet var bekymret for tempoet i offentlig innovasjon.
– Det tar altfor lang tid. Vi har eksempler på prosjekter som venter ett eller to år på koordinering eller svar. Det bremser innovasjonen, sa Øystein Refsnes fra Capgemini.
Han etterlyste også at finansiering og anskaffelser bedre speiler ønsket om effekt og verdiskaping – og ikke bare følger gamle strukturer.
– Spør heller: Hva kan vi få til sammen? Og gi støtte til dem som viser resultater.
Verdien av data
Datadeling ble et tydelig felles behov. Modolf Moen fra Arbeid & Inkludering i NHO etterlyste særlig bedre tilgang til oppdatert arbeidslivsdata:
– Nav har tilgang på unike tall fra hele arbeidslivet. Tenk om vi kunne fått oftere innsyn i dem, og ikke bare årlige rapporter.
Han fortalte at den digitale KI-rådgiveren Klara allerede sparer jobbveiledere for flere timer per kandidat – men kunne blitt enda bedre med mer åpen datatilgang.
Offentlig-privat samarbeid i praksis
Flere av innlederne trakk fram konkrete initiativer som bør videreutvikles. Moen mente åpningen av stillingsdata fra arbeidsplassen.no var et godt eksempel på å gjøre offentlige data tilgjengelige for private utviklere.
– Slike API-er burde være normen, ikke unntaket, sa han.
Refsnes tok opp paradokset ved at myndighetene etterspør samarbeid – men samtidig har varslet kutt i konsulentbruk.
– Hvis målet er å bli verdens mest digitaliserte land, må vi bruke all tilgjengelig kompetanse. Vi trenger både det offentlige og det private.
Digitalisering krever mennesker – og infrastruktur
Et av de siste temaene var hva Norge må prioritere fremover. Flere i panelet pekte på behovet for flere teknologihoder – og mer kraft bak gjennomføring av digitaliseringsstrategien.
– Det er altfor få som tas opp på IKT-utdanninger i dag. Vi har et stort kompetansegap, sa Refsnes.
Camila Medina løftet også viktigheten av digital infrastruktur – spesielt når kunstig intelligens og datasentre vil stå for stadig større deler av energiforbruket.
– Vi må tenke effektivisering hele veien, og bygge ut infrastrukturen i samarbeid – ikke hver for oss.
– Vi har en ambisiøs strategi. Nå må vi sørge for at den ikke bare blir fine ord, men faktisk fører til endring, sa Øystein Refsnes.
Paneldeltakerne ble enige om én ting: Norge kan lykkes, men da må alle krefter i sving – med tillit, tempo og tydelighet.
