Riksrevisjonen retter kritikk mot myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. I rapporten peker kontrollorganet på at Norge står foran en periode der offentlige utgifter vil vokse raskere enn inntektene, samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester øker og arbeidskraften blir knappere.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener staten må bli bedre til å vurdere hva som kan kuttes eller gjøres på en annen måte.
– Om vi skal klare kostnader til økte helsetjenester og pensjon til eldre og storsatsing på forsvaret, så kommer vi neppe utenom kutt i andre deler av statsbudsjettet. Da er det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Få forslag om kutt
Et hovedfunn i rapporten er at budsjettprosessen i staten i for stor grad handler om nye satsinger, og i for liten grad om å vurdere eksisterende pengebruk. Riksrevisjonen viser til at nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme forslag om innsparinger og kutt. Bare én av fem har fremmet slike forslag de siste årene, mens rundt tre av fire har fremmet forslag om nye satsinger.
Ifølge Riksrevisjonen kan dette gjøre det vanskeligere å finne ut hvilke oppgaver som bør løses mer effektivt, og hvilke tiltak som eventuelt bør avvikles. Når kuttforslag kan føre til lavere bevilgninger uten at virksomhetene får noe igjen for innsatsen, kan det også bli strategisk klokere å holde forslagene tilbake.
– Dersom regjeringen ikke tidlig i budsjettprosessen gir tydelige føringer for hvilke områder som skal prioriteres, blir mulighetene til å tenke helhetlig og strategisk svekket. Dagens ordninger kan bli videreført uten en vurdering av om pengene burde blitt brukt på noe annet, sier Schjøtt-Pedersen.
Mangler samlet oversikt
Riksrevisjonen peker også på at departementene ikke har god nok systematisk informasjon om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater i statlig sektor. Det betyr at staten ikke i tilstrekkelig grad kan se hva den får igjen for pengene, sammenligne virksomheter eller bruke kunnskapen aktivt i budsjettarbeidet.
Dette rammer ikke bare budsjettdokumenter og styringssystemer. I førstelinjen kan manglende oversikt bety at ansatte i etater, direktorater og tjenesteytende virksomheter må leve med tungvinte arbeidsprosesser lenger enn nødvendig. Når gevinstene av forenkling og digitalisering ikke blir tydelige nok, kan gode tiltak bli skjøvet ut i tid – selv om de kunne frigjort tid til saksbehandling, oppfølging av brukere eller bedre tjenester.
– Mangelen på samlet informasjon svekker departementenes mulighet til å vurdere om ressursbruken er effektiv. Det kan gi et dårligere grunnlag for prioriteringer, sier riksrevisoren.
Digitalisering gir ikke automatisk gevinster
Digitalisering og forvaltningsutvikling trekkes frem som sentrale virkemidler for å effektivisere offentlig sektor. Samtidig viser undersøkelsen at staten har utfordringer med å realisere gevinstene av slike tiltak. Flere virksomheter lar være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de ikke har økonomisk handlingsrom på kort sikt.
Det kan skape et paradoks: Tiltak som kan spare tid og penger på sikt, blir ikke gjennomført fordi investeringen blir for krevende her og nå. I praksis kan det bety at førstelinjeansatte fortsatt må bruke tid på manuelle rutiner, parallelle systemer eller administrative oppgaver som kunne vært løst mer effektivt.
– Det kan gjøre statlige virksomheter bedre i stand til å gjennomføre nødvendige digitaliserings- og effektiviseringstiltak, sier Schjøtt-Pedersen om behovet for bedre finansieringsordninger.
Vil ha mer bruk av fellestjenester
Riksrevisjonen peker også på at staten kan hente gevinster gjennom mer bruk av fellestjenester, for eksempel innen innkjøp, skytjenester og administrative funksjoner. I dag er bruken i stor grad frivillig, og det finnes ikke en samlet oversikt over hvilke gevinster staten har fått ut av fellestjenestene.
Riksrevisjonen mener det er et potensial for mer effektiv ressursbruk dersom slike tjenester brukes mer systematisk. Det kan også redusere behovet for at mange statlige virksomheter bygger opp like funksjoner hver for seg.
Kommunene møter økt statlig styring
Rapporten tar også for seg statens styring av kommunesektoren. Riksrevisjonen mener omfanget av juridisk styring er stort og har økt over tid. Selv om enkeltkrav kan være godt begrunnet, kan summen bli krevende for kommunene å håndtere. For stram og detaljert styring kan gjøre det vanskeligere å tilpasse tjenester lokalt og bruke ressursene effektivt.
Riksrevisjonen anbefaler derfor at Kommunal- og distriktsdepartementet, i samråd med øvrige departementer, styrker samordningen av statens juridiske styring av kommunesektoren.
Krever bedre prioriteringer
Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet legger bedre til rette for tidlige føringer i budsjettarbeidet, tydeligere avveininger mellom nye satsinger og kutt i eksisterende tiltak, og sterkere mekanismer for å håndtere saker som går på tvers av sektorer.
Samlet er budskapet at staten trenger bedre systemer for å vite hvor pengene virker, hvor de ikke virker godt nok, og hvordan ressursene kan flyttes dit de gir størst nytte.
Når presset på offentlige budsjetter øker, mener Riksrevisjonen at dette ikke bare handler om tekniske forbedringer i budsjettprosessen. Det handler om evnen til å prioritere velferd, forsvar, tjenester og arbeidskraft i en tid der staten ikke kan regne med at alle behov kan møtes med nye bevilgninger.
Kilder:
- Riksrevisor: – Svake insentiver til å kutte i staten (pressmelding 10.06.26)
- Myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor (rapport 10.06.26)
Anbefalinger:
- Gi tydeligere prioriteringer tidlig i budsjettprosessen
Regjeringen bør tidlig avklare hvilke områder som skal prioriteres opp og ned, slik at departementene ikke bare sender inn nye satsingsforslag uten helhetlig retning. - Skap sterkere insentiver for å foreslå kutt og innsparinger
Statlige virksomheter bør ikke «straffes» for å finne innsparinger. En modell der virksomhetene får beholde deler av gevinstene, kan gjøre det mer attraktivt å foreslå effektivisering. - Vurder eksisterende tiltak like grundig som nye satsinger
Før nye tiltak finansieres, bør staten systematisk vurdere om eksisterende ordninger kan avvikles, reduseres eller organiseres bedre. - Styrk kunnskapen om hva staten får igjen for pengene
Departementene må få bedre og mer systematisk informasjon om sammenhengen mellom ressursbruk, resultater og effekter. - Gjør det enklere å sammenligne statlige virksomheter
Staten bør videreutvikle felles data, nøkkeltall og benchmarking, slik at virksomheter kan lære av dem som løser oppgaver mest effektivt. - Sørg for bedre gevinstrealisering ved digitalisering
Digitaliseringsprosjekter må følges tettere opp, slik at gevinster faktisk tas ut i form av spart tid, lavere kostnader eller bedre tjenester. - Gi virksomhetene handlingsrom til lønnsomme investeringer
Tiltak som kan spare penger på sikt, bør ikke stoppes fordi virksomheten mangler midler på kort sikt. Finansieringsordningene bør derfor brukes mer aktivt. - Bruk fellestjenester mer systematisk
Staten bør vurdere mer forpliktende bruk av fellestjenester innen innkjøp, administrasjon, IT og skytjenester der dette gir dokumenterte gevinster. - Ta førstelinjens erfaringer mer aktivt inn i effektiviseringsarbeidet
Ansatte som møter brukere, behandler saker og bruker systemene daglig, sitter ofte på konkret kunnskap om tidstyver, dobbeltarbeid og unødvendig byråkrati. - Samordne statens styring av kommunene bedre
Staten bør se juridiske krav til kommunesektoren mer i sammenheng, slik at summen av regler og pålegg ikke svekker lokalt handlingsrom og effektiv ressursbruk.
