Flere eldre setter systemet under press
Norge står foran en kraftig vekst i antallet eldre. Ifølge rapporten vil antallet personer over 80 år øke med 50 prosent allerede innen 2033, sammenlignet med 2024. Mange i denne aldersgruppen har behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Det gjør samhandlingen mellom nivåene avgjørende. Stortinget har lagt til grunn at helsehjelp skal gis på laveste effektive omsorgsnivå. Det betyr at pasienter bare skal behandles på sykehus når kommunen ikke kan gi et forsvarlig tilbud. Riksrevisjonen mener dette ikke fungerer godt nok i dag.
– Mange pasienter som kunne vært behandlet i kommunene, blir lagt inn på sykehus, skriver Riksrevisjonen i rapporten.
Mener kommunene ikke følger godt nok opp
Riksrevisjonen gir den overordnede vurderingen «kritikkverdig». Det innebærer at revisjonen har funnet betydelige svakheter, feil og mangler som kan få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
Undersøkelsen viser at spesialisthelsetjenesten i mange tilfeller behandler pasienter som heller burde fått hjelp i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samtidig blir utskrivningsklare pasienter ikke alltid tatt imot av kommunene når sykehuset mener de er ferdigbehandlet.
Konsekvensene merkes både for pasientene, de ansatte og sykehusdriften. Når pasienter blir liggende på sykehus etter at de er klare for utskriving, binder det opp kapasitet som kunne vært brukt til andre pasienter.
Store forskjeller mellom kommuner
Rapporten peker også på store geografiske forskjeller. Eldre som bor i kommuner der sykehusene ligger, bruker spesialisthelsetjenesten mer enn eldre i andre kommuner. Riksrevisjonen mener dette bør undersøkes nærmere.
Samtidig finner revisjonen store forskjeller i sykehusbruk mellom kommuner som hører til samme opptaksområde. Likevel har styrene og ledelsen i helseforetakene for lite oppmerksomhet på å følge opp disse forskjellene.
– Undersøkelsen viser at det er store skilnader i bruken av sjukehus mellom kommunane i same opptaksområde, skriver Riksrevisjonen.
Svak samhandling gir brudd i pasientforløpene
Riksrevisjonen mener svak samhandling gjør at mange pasienter ikke får helhetlige og sammenhengende tjenester. Problemet er ikke nytt. Rapporten viser til at det lenge har vært kjent at pasienter med behov for hjelp fra både kommune og sykehus risikerer å bli «kasteballer i systemet».
Dette rammer særlig eldre med sammensatte behov. For dem kan overgangen mellom sykehus, fastlege, hjemmetjeneste, korttidsplass og andre kommunale tilbud være avgjørende for om behandlingen fungerer i praksis.
Riksrevisjonen peker også på at ledelsen i helsetjenestene har for lite oppmerksomhet på kjente svakheter i samhandlingen. Mange ledere bruker heller ikke tilgjengelige data om geografiske forskjeller når de planlegger driften.
Statlige virkemidler har ikke fungert godt nok
Helse- og omsorgsdepartementet får også kritikk. Riksrevisjonen mener departementets styring ikke sikrer god nok samhandling, og at departementet heller ikke har tilstrekkelig informasjon om virkemidlene som skal bedre samhandlingen faktisk virker.
Blant virkemidlene som trekkes fram, er kommunalt akutt døgntilbud, legevakt, fastlegenes henvisningspraksis og ordningen for utskrivningsklare pasienter. Riksrevisjonen mener de statlige virkemidlene må innrettes bedre slik at pasientene får behandling på riktig nivå.
Ber om bedre styringsdata og mer langsiktig planlegging
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for bedre styringsdata om samhandling. Slike data skal kunne brukes av ledere i kommuner og sykehus til å utvikle bedre pasientforløp og vurdere om pasientene faktisk behandles på riktig nivå.
Departementet blir også bedt om å sørge for at de regionale helseforetakene følger opp forskjeller i sykehusbruk mellom kommuner, og at de i større grad vurderer hvordan kapasitet og organisering i kommunale tjenester påvirker bruken av sykehus.
Riksrevisjonen mener også at kommuner og spesialisthelsetjenesten må bruke helsefellesskapene mer aktivt til langsiktig planlegging og utvikling av tjenestene.
– Gode pasientforløp føreset at kapasiteten i dei kommunale og statlege tenestene er tilpassa kvarandre, skriver Riksrevisjonen.
