Store forventninger – svak gjennomføring
– Når vi møter det offentlige, skjer det ofte i livets mest krevende øyeblikk, sa Schjøtt-Pedersen. Han viste til situasjoner som å få barn, bli syk, miste jobben eller miste en av sine nærmeste.
– Da må vi forholde oss til mange aktører. Det tar tid, det er komplisert – og det er særlig vanskelig for folk i sårbare livssituasjoner.
Riksrevisjonen har gransket fire av syv definerte «livshendelser» i perioden 2019–2024: alvorlig sykt barn, dødsfall og arv, miste/få jobb og starte/frivillig organisasjon. Konklusjonen er tydelig: arbeidet har i liten grad gitt bedre tjenester for innbyggerne.
– Samarbeidet og finansieringen svikter
– Hovedutfordringene er usikker finansiering og dårlig samordning. Det mangler kort sagt penger – og samarbeid, sa Schjøtt-Pedersen.
Han roste innsiktsarbeidet i departementene: – De vet hva brukerne trenger. Men det har likevel ikke ført til bedre løsninger. Familier med alvorlig syke barn må fortsatt bruke 19 timer i uka på å koordinere tjenester. Det er uakseptabelt.
Digitalt dødsbo som lysglimt
Riksrevisjonen trakk frem Digitalt dødsbo som et positivt eksempel: – Det har tatt lang tid, men nå er det i gang. Det viser at det er mulig å lykkes.
Men han understreket samtidig: – Mange løsninger er utviklet, men ikke satt i drift. Målsettinger forplikter. Da må det også følge penger, tydelig styring – og vilje til samarbeid.
Regelverk, personvern og sektorgrenser
Undersøkelsen peker også på strukturelle hindre: Regelverk som hindrer informasjonsdeling, lange utredningsprosesser, og manglende hjemler for å dele personopplysninger.
– Det er viktig for personvernet, men det gjør det vanskelig å utvikle sammenhengende tjenester, sa riksrevisoren.
– Styring og samordning må styrkes
– Regjeringen har et helhetsansvar. Når livshendelser er en politisk prioritet, må samordningen faktisk fungere, sa Schjøtt-Pedersen. Riksrevisjonen anbefaler at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet:
-
Forsterker arbeidet med sammenhengende tjenester
-
Sikrer forutsigbar finansiering
-
Bruker sitt samordningsansvar med større autoritet
– Vi må avslutte pekeleken
Med henvisning til statsråd Tung, gjentok han et sentralt poeng: – Vi må slutte med pekeleken. Det er et gjennomgående funn i våre rapporter at samordningen i staten er for svak.
– Teknologien finnes. Brukernes behov er kjent. Nå må offentlig sektor faktisk levere.
– Det handler om tid og tillit
– Bedre digitale tjenester vil spare innbyggerne for tid, bekymringer og frustrasjon – og det vil spare samfunnet for store ressurser, avsluttet Schjøtt-Pedersen.
– Vi skylder folk et offentlig møte som gir støtte, ikke ekstra byrde – særlig når livet er på sitt mest krevende.
