– Riksrevisjonens rapport viser at arbeidet både kriminalomsorgen og velferdsetatene gjør for å bidra til at innsatte kommer tilbake til et liv uten kriminalitet, kan bli bedre i praksis. Jeg tar kritikken på alvor og vil samarbeide med andre relevante departement for å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Kriminalomsorgen har ansvar for å kartlegge innsattes behov og tilrettelegge for at de innsatte får tilgang på helse-, opplærings- og velferdstjenester. Rapporten viser at dette arbeidet må videreutvikles.
– Rehabilitering av innsatte krever nok ansatte i kriminalomsorgen. Regjeringen har prioritert kriminalomsorgen fra vi tiltrådte for ett år siden. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å øke bevilgningen med om lag 150 millioner kroner sammenlignet med 2021, blant annet til økt bemanning, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Det er være viktig med økt kunnskap om innsattes reelle behov i fengslene. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor tatt initiativ til et forskningsoppdrag om innsattes levekår og psykisk helse. Sammen med Riksrevisjonens undersøkelse gir dette nyttig kunnskap.
Innsatte i fengslene har mer sammensatte behov for velferdstjenester og oppfølging enn tidligere. Dette stiller økte krav både til kriminalomsorgen og de med ansvar for helse-, utdannings og velferdstilbud.
Helsetjenester
– Innsatte i fengsel har de samme rettighetene til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Riksrevisjonen peker på viktige mangler ved helsetilbudet til innsatte. De regionale helseforetakene er allerede i gang med å bygge opp stedlige tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I Hurdalsplattformen framhever også regjeringen at tilbudet til rusavhengige innsatte skal styrkes. Jeg vil også tematisere tilbudet til innsatte i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse og i forebyggings- og behandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Velferdstjenester
De viktigste grepene for å sikre innsattes tilgang til tjenester fra NAV-kontorene er at kriminalomsorgens kartlegging av de innsattes behov videreformidles til Nav-kontoret, og at det etableres kontakt mellom den innsatte og NAV-kontoret. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider om å styrke det helhetlige samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen, blant annet ved å gi felles føringer til underliggende virksomheter.
– Jeg er opptatt av at innsatte i fengsler har tilgang til NAV-kontorets tjenester og ytelser. Arbeidet med å gjøre arbeids- og velferdsforvaltningen tilgjengelig og tilpasset brukernes ulike behov er en sentral oppgave for regjeringen. Dette gjenspeiles i både tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet og i Arbeids- og velferdsdirektoratets årlige brev til kommunene. Jeg følger situasjonen og vurderer hvilke tiltak som kan avhjelpe situasjonen, sier arbeids - og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
Opplæring
– Det er avgjørende at innsatte får den samme muligheten som andre til å begynne på eller fullføre videregående opplæring. Når du skal tilbake til samfunnet stiller du sterkere når du har et bevis på hva du kan. Det gir sterkere tilknytning til arbeidslivet og gir muligheter for videre utdanning, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
Det er viktig at opplæringen til innsatte har samme kvalitet som opplæringen til elever eller lærlinger som ikke er i fengsel.
– Derfor jobber vi blant annet med å finne bedre løsninger for bruk av IKT i opplæringen, som også ivaretar sikkerhetshensyn fra kriminalomsorgsmyndighetene, sier Brenna.
Statsforvalteren i Vestland har sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) satt ned en prosjektgruppe som skal gjennomføre en pilot i Agder fengsel, og deretter vurdere behovet for midler knyttet til utvikling av en ny digital løsning for opplæringen i fengslene.
