Politiet har høye ambisjoner for sine innbyggertjenester

Tekst og foto: Torbjørn Vinje, daglig leder i Forum for offentlig service

Anne-Catherine er politiinspektør i Politidirektoratet, og for tiden leder hun arbeidet med Innbyggerstemmen, som er et tiltak i Politiets kanalstrategi. Ambisjonen er bedre service, økt tilgjengelighet og mer effektive tjenester for innbyggerne.

Jeg hadde en samtale med henne på Politistasjonen i Asker, som var et praktisk møtested for oss begge. Jeg så for meg en koselig sofaprat - med 1 meters avstand. Det ble hyggelig, men pga. fortsatte koronorestiksjoner var det en skranke og en glassvegg mellom oss.

- Hei, Anne-Catherine! Så hyggelig at vi kunne treffes fysisk.

- Hei, Torbjørn! I like måde. Etter to år på hjemmekontor er det kjempeålreit å kunne se folk.

- Du har jobbet nesten 5 år i Politidirektoratet, og etter som jeg har skjønt har du mer enn 30 års erfaring fra politiet. Hvor jobbet du før du kom til direktoratet?

- Ja, faktisk 32 år nå i september, og egentlig over hele linja. Først på lensmannskontor, på politistasjon i Asker hvor vi sitter nå og i Kripos i mange år. Og så har jeg vært heltidstillitsvalgt i Politiets Fellesforbund i noen år.

- Svært mangfoldig altså!

- Mangfoldig - heldigvis. Selv om jeg har vært 32 år i politet har det ikke vært samme jobb!

- Første gang jeg kontaktet deg var i april i fjor i forbindelse med prosjektet Innbyggerstemmen, og du stilte sporty opp på Servicekonferansen i november. Jeg mener at prosjektet er så viktig at det fortjener mer oppmerksomhet. Kan du først si noe om hva som er bakgrunnen for at det ble satt i gang, og hva som er målet?

- Bakgrunnen for Innbyggerstemmen er at vi har en kanalstrategi, som sier at vi skal sette innbyggeren i sentrum når vi utvikler tjenestene våre. Så fant vi ut at for å få til innbyggerperspektivet burde vi be om hjelp utenfra. Vi søkte om StimuLab-midler, en stimuleringsordning for innovasjon i offentlig sektor, og fikk det. Og så brukte vi fjoråret på å teste ut hvordan vi skulle involvere innbyggerne i utvikling av tjenestene våre. Det handler jo om at vi må ta innover oss deres perspektiv. Vi er veldig gode på erfaringer, forskning og data, men vi har en vei å gå når det gjelder å sette oss inn i innbyggerens sko når vi utvikler tjenestene våre. Og det er jo de vi er til for, og det er viktig at vi treffer med tjenestene vi leverer.

- Dere hadde et forsøk i Tønsberg kommune, i 2021?

- Jo, vi har hatt to initiativ som vi har fulgt tett. Så har vi hatt andre initiativ som vi har sparra med underveis nettopp fordi vi har ønsket at dette ikke skulle bli et arbeid for seg sjøl, men gi merverdi i allerede pågående utviklingsarbeid. Så da samarbeida vi med politiet og kommunen i Tønsberg, og fikk testa ut involvering gjennom å ha dialog med ungdom spesielt. Hvordan kunne vi sammen gjøre sommeren 2021 god for ungdommene? Vi fikk gode innspill fra ungdommene, og det har vært et kjempespennende arbeid med mye god innsikt og lærdom for politiet.

- Jeg så filmen som ble laget fra Tønsberg, og det var interessant å se. Det så veldig bra ut.

- Ja, der fikk vi innblikk i hvordan ungdommene tenkte, og det er jo viktig for oss. Det var Tønsberg kommune som lagde filmen, og vi setter veldig pris på at det ble dokumentert på den måten. Det gir mye bedre historiefortelling når vi får høre det fra ungdommen sjøl.

- Har dere planer om nye forsøk andre steder i landet?

- Ja, det har vi. Vi har jo hatt dette som et prosjekt i 2021, og så har vi syntes at dette har vært så spennende og gitt oss så mye at vi har bestemt oss for at arbeidet skal videreføres. Ikke som et prosjekt, men som et arbeid i linja. Nå har vi oppretta det vi kaller en Innbyggertropp, som skal bidra og hjelpe politidistriktene i gang. I 2022 skal vi skaffe ytterligere bevis for at dette har verdi for oss, så da har politidistriktene fått i oppgave å finne et område hvor de skal involvere innbyggerne i utvikling av tjenestene sine. Det er over hele oppgaveporteføljen, som er ganske vid. De skal selv velge ut ett område. Vi er et lite team i Politidirektoratet og Politiets IKT-tjenester som skal være med dem på reisa og hjelpe dem i gang. Hvis de har lyst til å få hjelp. Dette gleder vi oss til.

- Spennende! Politiet har jo generelt høy tillit i befolkningen. Det viser blant annet den siste ferske innbyggerundersøkelsen. Men denne tilliten er kanskje ikke like jevnt fordelt? Hva tenker du om å få innpass i og erfaringer fra kanskje litt mer lukkede eller sammensatte miljøer enn hos ungdom i Tønsberg? Jeg tenker på f.eks. området Fjell i Drammen og Søndre Nordstrand i Oslo. Hva tenker du om det, hvordan få innpass de stedene? Kan Innbyggertroppen bidra her?

- Innbyggertroppen skal hjelpe politidistriktene, for det er de som er i førstelinjen. Det er utrolig mye bra forebyggende arbeid som pågår i politiet lokalt, blant annet på Fjell og Søndre Nordstrand, men jeg tror ikke at ungdom og voksne føler at de har innflytelse på tjenestene vi utvikler og leverer. Så det er jo en terskel å gå fra å ha den gode dialogen, til at innbyggerne skal få medinnflytelse etter hvert. Men jeg vil poengtere at det er utrolig mye godt forebyggende arbeid og gode folk rundt i det ganske land - veldig engasjerte og dedikerte politifolk. Vi skal bare hjelpe til slik at de tar det et skritt lenger, slik at innbyggerne blir lytta til i utviklingsprosesser eller i daglig drift.

- Jeg tenker at høy tillit henger tett sammen med at befolkningen har tiltro til at politiet klarer å opprettholde et trygt samfunn. Og det henger igjen sammen med tilstedeværelse, fysisk og digitalt, der folk flest ferdes – både barn, ungdom, voksne og eldre. I Tønsberg var noen av erfaringene noe så enkelt som å komme seg mer ut av politibilene, og snakke med folk i alle aldre. Nærpoliti i ordets rette forstand, etter min mening. Så spørsmålene er: Hvordan kan dere skape varige endringer i samspill med andre? Og hvordan skalere dette opp til nasjonalt nivå – til endringer for hele landet?

- Det er jo litt det jeg snakka om at vi prøver å organisere oss med et lite team sentralt. I diagnosefasen når vi starta opp arbeidet fikk vi inntrykk av at det er mye innbyggerkontakt, det er mye dialog, men det er liten innflytelse og ikke en systematisk og helhetlig tilnærming til innbyggerinvolvering. Det er de vi ønsker å få til nå, å skape den varige endringa. Nettopp det å ha en oppmerksomhet sentralt hjelper - man blir jo målt på det når det står i resultatavtalen. I tillegg at vi engasjerer eksisterende gode nettverk i politiet, og nettverk fra andre offentlige instanser. De kan også hjelpe oss å få innsikten fra innbyggerne.

- Vi samarbeider gjerne.

- Det er kjempebra. Å si at politiet skal skape et trygt samfunn betyr at vi skal gjøre det sammen med andre - den jobben klarer vi ikke aleine. Og derfor er det viktig at vi evner å vende blikket utover. Vi har felles mål med mange andre, både i privat og i offentlig sektor, så målet er å få det til i samspill med andre.

- Har dere noe tidsperspektiv?

- Vi har en foreløpig tidshorisont på 2025 som kanalstrategien varer. Vi samler innsikt om innbyggerne, og bruker innsikten aktivt i utviklingsarbeid. Det er det som ligger foran oss, og det er i høyeste grad en kulturell reise for oss i politiet. Det er en stor skute å snu, og det kommer til å ta tid. Vi har skapt bevis i 2021, men ønsker å skalere det i 2022 og i årene som kommer. Det kommer til å bli et av de viktiste arbeidene vi gjør i politiet. Det sier også eier av kanalstrategiarbeidet, assisterende politidirektør Håkon Skulstad. Han har vært veldig tydelig på at innbyggerperspektivet, og det som ligger i det, er ett av våre viktigste strategiske områder. Og det handler nettopp om tillit.

- Det er en tung skute å snu, sier du. Merker du mye motstand?

- Nei, absolutt ikke, men det er nok også fordi vi nettopp har starta. Jeg opplever at både ledere og ansatte synes at dette er gøy, spennende og utviklende. Men vi står i mange oppgaver i daglig drift, og det er vår oppgave å knytte dette arbeidet slik at de ser at det gir merverdi i det samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre. Ja, det er en kulturell reise, men personlig så har jeg bare opplevd positive vibber fra ansatte og ledere - fra mine kollegaer.

- Når dine kollegaer merker at det fører til positive endringer, så må jo det virke motiverende, tenker jeg.

- Absolutt! Det vi forsøker å få til er at kompetansen skal finnes hos medarbeiderne våre, hos kollegaene våre. Det er ikke vi som skal gjøre jobben, det lille teamet i Politidirektoratet skal bare hjelpe til å skape bevegelse der ute, til at kompetansen bygges. Og vi vil at lederne går foran og viser vei. De er de viktigste kulturbærerne våre. Lederne bør vise at de medarbeiderne som har skjønt dette med innbyggerdialog og samskaping er våre nye helter.

- Du virker veldig motivert for dette, så jeg regner med at du har lyst til å følge arbeidet videre i årene framover.

- Ja, jeg har jo leda arbeidet med kanalstrategi og Innbyggerstemmen, og nå skal jeg lede denne lille troppen. Vi er i høyeste grad et tverrfaglig team som ønsker å bidra sammen med andre. Ja, jeg er kjempemotivert! Jeg har jobbet 32 år i politiet, men dette er nok det kuleste jeg har gjort.

- Litt om deg til slutt, Anne-Catherine. Hvorfor valgte du en politifaglig utdannelse?

- Det var nok det store samfunnsoppdraget vårt. Jeg var 13-14 år da jeg bestemte meg for å bli politi.

- Da jeg var 13-14 ante jeg ikke hva jeg skulle bli.

- Nei, det er nok det mest normale. Men det var nok for å kunne bidra til å skape et trygt og godt samfunn. Samfunnsoppdraget trigget meg voldsomt, det er utrolig viktig. Jeg synes det er veldig, veldig givende å få lov til å være med på det.

- Jeg er sikker på at utdannelsen har endret seg en del på over 30 år, og jeg vet også at du har tatt mye videreutdannelse innen blant annet ledelse. Men, når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din?

- Vi hadde jo kommunikasjon og psykologi som fag, teoretisk, men det praktiske med dialogen manglet. Kanskje det er farga av arbeidet jeg nå står i sjøl, men jeg tror at man aldri kan få nok av dialog. Det er sånn jeg reflekterer over når jeg har fylt 50, at kommunikasjon er jammen ikke enkelt. Jeg trodde det skulle bli enklere med åra, men er ikke sikker på det altså. Det er livslang læring på kommunikasjon og dialog.

- Vi får jo mer erfaring, og skjønner kanskje mer av hva som virker og ikke virker.

- Ja, det er sant!

- Savner du ikke å være mere ute i felten?

- Det er så lenge siden, så jeg husker nesten ikke hvordan det var. Jo, det var også kjempegøy, selvfølgelig, Jeg er nok en type som ikke ser meg så mye tilbake, men framover. Jeg hadde ikke orka nattevakter, for eksempel. Men, det er jo utrolig viktig arbeid, og ære være de som står i det - hver dag. Det er kjempeviktig og spennende arbeid, men alt til sin tid.

- Nå visste du veldig tidlig hva du ville bli, men hvis du skulle jobbet med noe annet, hvilket yrke ville du da valgt?

- Jeg pleier å si at politiet er i hjertet mitt, og at jeg jobber med noe jeg brenner for... Noe annet....? Jeg synger i et kor, og hvis jeg hadde vært profesjonell korist hadde det vært veldig gøy. Jeg stod i et veiskille da jeg skulle velge i videregående, da var det idrettslinje eller musikk. Jeg elsker å synge, så kanskje noe med musikk.

- Helt til slutt! Hvis du skal karakterisere deg selv med tre ord, hvilke vil du velge?

- Det må være at jeg er veldig engasjert, positiv og utholdende... Det var jo bare positivt da, skulle jeg tatt med noe negativt også, synes du?

- Nei, jeg synes det er greit med bare positive ord i denne sammenhengen. Tusen takk for at du stilte opp, Anne-Catherine!

- Bare hyggelig, Torbjørn!