Et stort skritt på kort tid
Henrik Stener Pedersen presenterte hovedfunnene fra IT i praksis på Digitaliseringskonferansen, en undersøkelse Rambøll har gjennomført i 20 år i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS og IKT-Norge.
Undersøkelsen gir et bilde av hvordan digitaliseringsarbeidet utvikler seg i Norge over tid. Årets funn viser et tydelig skifte: Kunstig intelligens er ikke lenger et marginalt fenomen i norske virksomheter.
– For få år siden var det to av ti virksomheter som brukte KI, og nå er vi oppe på sju av ti, sa Pedersen.
Han beskrev utviklingen som svært rask. Samtidig understreket han at høy bruk ikke automatisk betyr at virksomhetene lykkes.
– Det å bruke KI er ikke nødvendigvis det samme som å lykkes med KI, sa han.
Gevinstene finnes – men må tas ut
Ifølge undersøkelsen ser virksomheter allerede konkrete gevinster av KI. Mange jobber raskere, løser oppgaver mer effektivt, finner informasjon lettere og sparer tid i ulike arbeidsprosesser.
– Gevinstene er der. De er reelle, vi kan se dem, sa Pedersen.
Men han pekte også på en viktig utfordring: Den frigjorte tiden omsettes ikke nødvendigvis til gevinster på organisatorisk nivå. Selv om enkeltpersoner og team sparer tid, betyr ikke det automatisk at virksomheten som helhet blir mer produktiv, bedre styrt eller mer verdiskapende.
For å få ut de store effektene må KI kobles til virksomhetsutvikling, prioriteringer og endrede arbeidsprosesser.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Strategisk arbeid gir større nytte
Et av de tydeligste funnene er at virksomheter som jobber strategisk med digitalisering, virksomhetsstyring og kompetanseutvikling, får mest nytte av KI.
Samtidig er det bare én av fire virksomheter som faktisk har digitalisering innarbeidet på strategisk nivå.
– Det er støtte i å gå hvis man ønsker å realisere de potensialene som er, sa Pedersen.
Han mente virksomhetene må stille mer grunnleggende spørsmål: Hvorfor bruker vi KI? Hva skal vi bruke den til? Hvilken rolle skal teknologien ha i organisasjonen? Og hvilken kompetanse trenger vi for å lykkes?
Uten slike avklaringer risikerer KI å bli et verktøy som brukes mye, men uten klar retning.
Barrierene har endret karakter
Pedersen beskrev også hvordan barrierene for KI-bruk har endret seg. I starten handlet det mye om økonomi, teknologi og tilgang til data. Virksomhetene spurte hva det kostet, hvilke løsninger de trengte, og om de hadde dataene som skulle til.
Nå handler barrierene i større grad om kompetanse, tillit, sikkerhet og evnen til å behandle data riktig.
– Det handler ikke bare om teknologi og effektivitet, men i høy grad også om tillit og kompetanse, sa han.
Spørsmålene blir mer modne: Har vi riktig kompetanse? Kan vi stole på dataene? Er opplysningene riktige? Er løsningen trygg nok? Og forstår vi risikoen?
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Innbyggernes tillit kan ikke tas for gitt
Selv om offentlig sektor satser tungt på KI, viser undersøkelsen en tendens til økende usikkerhet og skepsis blant innbyggerne.
Mange spør hvordan dataene deres brukes, hvordan KI påvirker tjenestene de mottar, og om teknologien gjør forvaltningen mer eller mindre trygg.
– Innbyggernes tillit er ikke noe man kan ta for gitt, sa Pedersen.
Han advarte mot at KI kan skape mer utenforskap dersom teknologien utvikles uten nok oppmerksomhet på brukerne.
– KI må ikke føre til mer utenforskap og usikkerhet, men tvert imot sikre at vi får alle med, sa han.
Tillit må derfor bygges inn fra starten, ikke legges til mot slutten.
Virksomhetene trenger konkret hjelp
Et annet hovedfunn er at mange virksomheter opplever å stå ganske alene i KI-arbeidet. De trenger ikke bare strategier og prinsipper, men konkret støtte.
– Virksomhetene har bruk for hjelp med tanke på konkrete løsninger, felles retning og bedre styring, sa Pedersen.
Behovet gjelder særlig juridiske og regulatoriske rammer. Mange er usikre på hva de faktisk kan gjøre, hvilke krav som gjelder, og hvordan de skal bruke KI forsvarlig.
Men virksomhetene etterlyser også praktisk veiledning: Hvordan får vi best mulig nytte av KI? Hvordan organiserer vi arbeidet? Hvordan bygger vi kompetanse? Hvordan styrer vi risiko?
Fra teknologi til organisasjon
Pedersens hovedbudskap var at neste fase av KI-arbeidet ikke først og fremst handler om å få flere til å teste verktøy. Den handler om å forankre KI i organisasjonene.
KI må kobles til ledelse, kompetanse, styring, tjenesteutvikling og tillit. Det er først da gevinstene kan tas ut på et nivå som faktisk endrer måten virksomhetene arbeider på.
– Neste skritt for å lykkes er noe man må gjøre sammen, sa Pedersen.
Han pekte på at alle aktører må bidra: innbyggere, offentlig sektor, forvaltning, virksomheter og nasjonale miljøer som KI Norge.
Fra adopsjon til verdi
IT i praksis viser at Norge har tatt et stort skritt i KI-adopsjon. Sju av ti virksomheter er i gang. Det er et sterkt utgangspunkt.
Men undersøkelsen viser også at landet nå står foran en mer krevende fase. Det holder ikke å bruke KI. Virksomhetene må vite hvorfor de bruker den, hvordan den skal styres, hvilke gevinster som skal realiseres, og hvordan tilliten skal bevares.
– Norge har gått et kjempeskritt, sa Pedersen.
Neste skritt blir å gjøre KI-bruken mer strategisk, mer ansvarlig og mer verdiskapende.
Anbefalinger:
- Gå fra KI-bruk til KI-gevinst
Virksomheter bør ikke måle suksess bare i hvor mange som bruker KI, men i om teknologien faktisk gir bedre tjenester, økt kvalitet og mer effektiv drift. - Forankre KI på strategisk nivå
KI må inn i virksomhetsstrategi, styring og ledelse. Uten tydelig forankring blir bruken ofte fragmentert og gevinstene mindre. - Still spørsmålet: Hvorfor bruker vi KI?
Alle virksomheter bør avklare hvilke problemer KI skal løse, hvilke mål som skal nås, og hvilken rolle teknologien skal ha i organisasjonen. - Koble KI til organisasjonsutvikling
Frigjort tid må omsettes til endrede arbeidsprosesser, bedre ressursbruk og nye måter å levere tjenester på – ikke bare individuell tidsbesparelse. - Bygg kompetanse bredt i organisasjonen
Barrierene handler i økende grad om kompetanse, tillit og datakvalitet. Ansatte må forstå både muligheter, begrensninger og risiko ved KI. - Styrk tilliten til data og beslutningsgrunnlag
Virksomheter må sikre at dataene som brukes i KI-løsninger er riktige, relevante, sikre og forståelige for dem som skal ta beslutninger. - Gi konkret veiledning om regelverk
Mange virksomheter trenger praktisk hjelp til å forstå juridiske og regulatoriske rammer for KI-bruk, ikke bare overordnede prinsipper. - Bygg innbyggernes tillit fra starten
Offentlig sektor må være åpen om hvordan KI og data brukes i tjenestene, slik at teknologien ikke skaper usikkerhet eller utenforskap. - Gi virksomhetene mer felles støtte
Mange opplever å stå alene i KI-arbeidet. Det trengs felles retning, delte erfaringer, praktiske verktøy og nasjonale støttemiljøer. - Løs neste fase i fellesskap
Å lykkes med KI krever samspill mellom innbyggere, offentlig sektor, næringsliv, forskningsmiljøer og nasjonale aktører som KI Norge.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
