Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service


 

– Vi har alltid hatt oppgaver som mange kan mestre, og vi har alltid syntes det har vært hyggelig å kunne tilby dem til mennesker som ellers kanskje hadde blitt sittende hjemme, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail.

 

Han er gjest i Nav-direktør Hans Christian Holtes podkast Holtes halve, og temaet for episoden er arbeidsinkludering.

 

Vokste opp i butikken

Reitan beskriver hvordan verdien av mangfold og inkludering er tuftet på egne barndomsopplevelser. Han vokste opp i andre etasje over bestefarens dagligvarebutikk på Byåsen i Trondheim, og lærte tidlig både verdien av arbeid – og av å se hele mennesket bak arbeidsoppgaven.

 

– Jeg pleier litt politisk ukorrekt å si at barnearbeid er sterkt undervurdert, når det gjøres på riktig måte. Det handler om å få lov til å bidra og føle seg viktig, sier Reitan med et smil.

 

Han omtaler butikken som et sosialantropologisk studie i mangfold, og trekker fram hvordan kunder og ansatte gjenspeiler hele befolkningen – og dermed også samfunnet. Det gjør det naturlig å jobbe inkluderende.

 

– Vi er et speilbilde av samfunnet rundt oss. Vi ønsker et samfunn som er inkluderende og raust, og da må vi være det selv.

 

Fra rampunge til ressurs

Reitan understreker at inkludering i dagligvarebransjen ikke handler om prosjekter og kampanjer, men om holdninger – og struktur.

 

– Jeg har alltid hatt enkelttilfeller rundt omkring i butikkene våre – folk med Downs, folk med fysiske begrensninger, rampunger som vi fikk inn i butikken. Bestefar sa: Hvis de jobber her og får et forhold til oss, stjeler de i hvert fall ikke!

 

Mennesker som havner utenfor det ordinære arbeidslivet, kan få både mestring, sosial tilhørighet og bedre livskvalitet gjennom en jobb i butikk, forteller Reitan. Han trekker fram Marius, en fast ansatt ved Rema 1000 på Ensjø, som et eksempel:

 

– Han har begrensa språk og bevegelighet, men det er ikke et spor av søppel eller rot i butikken. Kundene sier at de handler der fordi de får møte Marius. Moren hans sa til meg: Hadde det ikke vært for den jobben, hadde han kanskje vært institusjonalisert.


Annonse:

Hans Christian Holte annonse.jpeg


 

 

Inkludering må eies lokalt

Reitan er opptatt av at inkludering skjer i møtet mellom mennesker – ikke gjennom sentrale retningslinjer.

 

– Hvis vi har tusen eksempler i Norge på inkludering, så er det tusen enkelteksempler. Det handler om én leder og ett menneske som får muligheten til å jobbe, sier han.

 

Det er også derfor Reitan mener små enheter og personlig ansvar gir bedre resultater enn store, upersonlige programmer.

 

– Når du har små enheter med enkeltpersoner som har resultatansvar og frihet, så får du driv, livskraft og lidenskap inn i oppgaven. Hvis ingen har eierskap til individet, forsvinner det ut i sanda, sier han.

 

Samfunnsansvar og lønnsomhet går hånd i hånd

For Reitan er det ingen motsetning mellom lønnsom drift og å ta samfunnsansvar – tvert imot. Han mener det ofte er lønnsomt å investere i det som er bra for folk og samfunn. Som eksempel trekker han fram transformasjonen av kyllingproduksjonen i selskapet Norsk Kylling.

 

– Jeg har lagt kropp og sjel i å endre hele verdikjeden, fra noe som ikke var god dyrevelferd og ikke klimavennlig, til en produksjon som er nesten utslippsfri og verdensledende på dyrevelferd. Det har kostet mye – men det har også gitt resultater, sier Reitan.

 

Han forteller at energiforbruket er redusert med 70 prosent, at bøndene er mer motiverte og at produktet har blitt så mye bedre at også lønnsomheten har økt.

 

– Det er vakkert. Det viser at det faktisk er lønnsomt å ta ansvar.

 

Ikke slipp gassen – selv om Trump gjør det

Avslutningsvis spør Holte hvordan Reitan ser på mangfold og inkludering i lys av den urolige verdenssituasjonen.

 

– Jeg er rett og slett lei meg for at vi har en president i USA som dyrker polarisering og fremmedgjøring, sier Reitan, og sikter til Donald Trump.

 

– Han tror ikke på en samfunnsøkonomi der vi gjør hverandre gode. At en gubbe som skal dø snart skal få bestemme hvordan vår bedrift skal formes de neste 40 årene – det er helt uaktuelt. Vi slipper ikke gassen på verken bærekraft, inkludering eller kjønnsbalanse. Det er helt uaktuelt, gjentar Reitan.


 

Ole Robert Reitans råd til NAV-direktøren

  1. Skap mer lik struktur mellom Nav-kontorene

    – Det er i dag for store regionale forskjeller. For nasjonale aktører som Reitan Retail er det krevende å vite hvem som gjør hva lokalt.
     

  2. Inviter til tydeligere og sterkere bransjesamarbeid

    – Reitan ønsker tettere samarbeid og flere felles prosjekter med Nav, der gode standarder og suksesshistorier kan inspirere andre.
     

  3. Kutt i byråkrati og unødvendige skjemaer

    – Reitan etterlyser forenkling av prosesser som i dag gjør det vanskeligere både for arbeidsgivere og for mennesker som vil inn i arbeidslivet.
     

  4. Bygg gode regionale allianser

    – Tillit og menneskelig kontakt må dyrkes lokalt, mellom Nav-ansatte og arbeidsgivere, for å lykkes med inkludering i praksis.
     

  5. Løft fram de beste kjøpmennene som eksempler

    – Inviter kjøpmenn i Narvesen, 7-Eleven og REMA 1000 som utmerker seg innen inkludering, til å dele erfaringer og inspirere andre i Nav-systemet.

 


 

Lytt til podcasten


 

 

Om artikkelen

  • Podcast transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
  • Råfil bearbeidet med ChatGPT
  • Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje