Nytt alvor i teknologipolitikken: Stortinget får «meny» for grep i 2026

Teknologi blir sikkerhetspolitikk

Årets tradisjonelle nettmøte mellom Stortingets teknologigruppe og Teknologirådet hadde fått en tydelig tittel: «Nytt alvor i teknologipolitikken». Leder av teknogruppa, Solveig Vitanza (Ap), åpnet med å understreke at trendene både handler om muligheter og sårbarheter – og at de angår langt flere enn politikerne alene.

– Det er viktig for oss som er beslutningstakere på politisk nivå. Men det er også viktig for næringsliv og offentlig sektor å være klar over de mulighetene og sårbarhetene som kan prege oss fremover, sa Vitanza.

Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet tegnet et bakteppe preget av hardere geopolitikk, der teknologi ikke lenger bare er næringspolitikk – men en del av selve sikkerhetslogikken.

– I sentrum for denne nye verdensordenen står kampen om og med teknologi, sa Tennøe.

Verdensrommet: Flere satellitter – og nye avhengigheter

Den første trenden Teknologirådet løftet, var at verdensrommet fylles av satellitter, private selskaper og våpen. Tennøe viste til en rask vekst i antall satellitter i lave jordbaner – og at private aktører dominerer.

– SpaceX og Starlink står for to tredjedeler av alle satellitter. Dermed har vi en ny type avhengighet av private romaktører, sa han.

Han pekte på hvordan satellittjenester kan bli kritiske både i krig og i sivil beredskap, og at Norge – med Andøya som utskytingsbase og nedlesing av data på Svalbard – er strategisk plassert. Samtidig reiste han spørsmålet om nasjonal kontroll og hvem som skal få tilgang til infrastruktur.

– Spørsmålet er om vi bør gå hardere inn og bestemme hvem som skal få tilgang til Andøya, sa Tennøe.

Fra Stortingets teknogruppestyre ble behovet for oppdaterte sikkerhetsvurderinger trukket frem, særlig knyttet til Andøya.

– Du kan kjøre bil rett gjennom rakettskytefeltet, noe som ikke er helt oppdatert i forhold til dagens sikkerhetspolitiske verden, sa Marius Arion Nilsen (FrP).

Droner: Billige, autonome og vanskelige å skille fra sivilt bruk

Den andre trenden handlet om droner som krysser grenser – både geografisk og moralsk – og om hvordan Ukraina-krigen har blitt et laboratorium for moderne krigføring. Tennøe beskrev hvordan droner er blitt et massevåpen som er dyrt å stanse.

– Det er vanskelig å stanse med luftvern, ikke minst er det veldig dyrt, sa han.

Samtidig er teknologien i ferd med å bli mer autonom, med svermer og KI-styring som kan gjøre dronene mer robuste mot jamming og GPS-tap. Det reiser både beredskapsspørsmål og normspørsmål.

– Vi skal ha meningsfull menneskelig kontroll i prinsippet. Slik at det skal være "human in the loop", sa Tennøe.

Han pekte også på at droner brukes i stor skala sivilt, og at grenseflaten mot hybridtrusler er vanskelig. I møtet ble det trukket frem utfordringer med regelbrudd rundt flyplasser og kritisk infrastruktur, og diskusjonen om hvem som skal kunne gripe inn – og eventuelt ta ned droner – ble løftet.

KI som «bestevenn»: Barn og unge i front – og nye risikobilder

Den tredje trenden i rapporten handler om at chatbotter og snakkeroboter kommer tettere på folks liv – med råd, terapi, vennskap og intimitet som en del av markedet. Tennøe beskrev utviklingen som en ny forretningsmodell der nærhet kan omsettes i penger.

– Intimitet har blitt en forretningsmodell, sa han.

Han la vekt på at barn og unge ligger i front, og at det finnes alvorlige hendelser internasjonalt som knyttes til KI-bruk. Blant mulige tiltak nevnte Teknologirådet sterkere beskyttelse av mindreårige, tydeligere advarsler, pausepåminnelser, aldersverifisering og beredskapsmekanismer der et menneske kan ta over i kritiske situasjoner.

– Myndighetene må være på saken igjen og ha godt tilsyn, sa Tennøe, og viste til at EU arbeider med nye initiativer som kan berøre emosjonell manipulering.

Vitanza trakk i sin oppsummering frem nettopp behovet for å skjerme sårbare grupper.

– Det viktigste nå er at vi tar godt vare på særlig barn og andre sårbare grupper, sa hun.

Megabatterier: Kan avlaste nettkø og styrke beredskap

Den fjerde trenden gjelder store batteriparker og mobile containerløsninger som kan stabilisere kraftsystemet og gi fleksibilitet. Tennøe pekte på at prisene har falt kraftig internasjonalt, og at batterier kan fungere som en «svamp» i nettet: lade når produksjonen er høy, og levere når behovet øker.

I Norge er vannkraften i seg selv en form for regulering, men Tennøe argumenterte for at nye behov – industri, havner, ladeknutepunkt og effektkrevende etableringer – gjør at fleksibilitet kan bli mer verdifull, særlig når nettkø og konflikter bremser utbygging.

– Skal man bygge ut nett, så er det en kø, og det gir konflikter. Det bremser den omstillinga og konkurransekrafta som vi ønsker oss, sa han.

Teknologirådet løftet også beredskapsargumentet: batterier kan bidra til raskere restart av nettet etter ekstremvær, sabotasje eller cyberangrep, og muliggjøre øydrift for kritiske funksjoner. Samtidig pekte Tennøe på at dagens insentiver kan gjøre kabler mer lønnsomt enn fleksibilitet – og at regelverk og standarder kan endre dette.

Mineraler: Kappløpet flyttes under bakken – og inn i norsk naturdebatt

Den femte trenden tok møtet «fra rommet til under bakken»: kritiske mineraler som grunnlag for digitalisering, energiomstilling og forsvar. Tennøe beskrev Kinas dominerende posisjon i foredling og leveranser som en strategisk sårbarhet, og at flere stater nå girer opp for å sikre alternative verdikjeder.

– Når det strupes, da rammes både teknologiutvikling, industribygging og forsvar, sa han.

For Norge ble mulighetsrommet knyttet til forekomster av viktige mineraler, prosessindustri og potensial i europeiske verdikjeder – men også til krevende lokale konflikter om naturinngrep. I teknogruppas kommentarer ble den politiske realismen i dette tydelig formulert, særlig fra Bård Ludvig Thorheim (H).

– Spørsmålet er om vi har en sterk nok kobling mellom det som skjer, at Europa står en del svakere både sikkerhetspolitisk og økonomisk, og at løsninga er at vi må gjøre noen tøffe valg hos oss også, sa Thorheim.

Samtidig ble det løftet fram at «urban gruvedrift» og resirkulering kan bli en viktig del av mineralpolitikken. Vitanza trakk frem at dette var et av punktene hun var særlig glad for at rapporten tok opp.

– Det var fint at du pekte på at vi må bli flinkere på å resirkulere, sa hun.

«Tid er det viktigste vi har»

Mot slutten kom et spørsmål som understreket alvoret ytterligere: Hva skjer dersom satellittnavigasjon faller bort – og vi mister tidsreferansen som store deler av moderne teknologi er avhengig av?

– Tid er jo det viktigste vi har, sa stortingsrepresentant Erlend Larsen.

Tennøe var enig i premisset og pekte på mangelen på reserveløsninger som et område Norge må ta tak i.

– Ja, det er helt riktig påpekt. Vi mangler reserveløsninger, så det er et viktig satsingsområde.

En «meny» for Stortinget

Møtet ble avsluttet med at Teknologirådet oppfordret til å bruke rapporten aktivt i året som kommer, og at Stortingets teknologigruppe vil vurdere hvilke temaer de vil gå dypere inn i.

– Vi må anerkjenne det som skjer i verden. Og det er ikke alt vi skal sette bremser på. Men det at vi forbereder oss, og ikke minst regulerer og bygger opp, det tror jeg er helt avgjørende, sa Vitanza.