Mange er i gang – men på ulike nivåer
Samtalen på Digitaliseringskonferansen åpnet med at stadig flere norske virksomheter tar kunstig intelligens i bruk. Tallene som ble trukket fram, viste at rundt 70 prosent er i gang på ett eller annet nivå, men forskjellene er store mellom små og store selskaper.
For de minste bedriftene er andelen lavere. For større virksomheter er den høyere. Det viser at KI-adopsjon ikke bare handler om interesse, men også om kapasitet, kompetanse og ressurser.
– Fra vår side er det viktig å få opp dette mer, sa statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad.
Hun understreket at målene må være tydelige, men at tiltakene må tilpasses næringslivets premisser.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Små bedrifter trenger enkle løsninger
Et sentralt spørsmål var hvorfor små og mellomstore bedrifter i mindre grad tar i bruk ny teknologi. Henry Vaage Iversen fra Boost.ai mente mange mindre virksomheter egentlig har gode forutsetninger for å handle raskt.
De har kortere beslutningsveier og mindre komplekse organisasjoner enn store selskaper. Samtidig mangler de ofte egne team for risiko, sikkerhet, teknologi og juridiske vurderinger.
– De små bedriftene handler mye om standardiserte løsninger som er enkle å bruke, sa Iversen.
Han pekte på at store organisasjoner ofte har mer verdi å hente ut, men også større kompleksitet. Små selskaper kan bevege seg raskere dersom løsningene er tilgjengelige, forståelige og trygge nok.
Bruk KI riktig – ikke bare mer
Tomas Eric Nordlander, administrerende direktør i NILU, advarte mot å gjøre KI-bruk til et mål i seg selv.
– Det handler ikke om at alle skal bruke AI, men man skal bruke AI rett og riktig, sa Nordlander.
Han mente Norge har fortrinn som ikke utnyttes godt nok. Det gjelder særlig domeneekspertise, lokale data og muligheten til å trene eller tilpasse mindre modeller til konkrete behov.
I stedet for at alle bruker de samme store modellene til alt, kan Norge utvikle mer målrettede løsninger som er mer effektive, mer relevante og bedre tilpasset norske behov.
– Du må bruke forholdene til ditt eget potensial, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Regulering må gi retning uten å kvele innovasjon
Samtalen kom også inn på sektorstyring og regulering. Spørsmålet var om sektorprinsippet er en bremse, eller om det også kan gi kraft.
Syrstad mente myndighetenes oppgave er å sørge for demokratisk kontroll og nasjonal kontroll, samtidig som næringslivet får rom til å gjøre det de er best på.
– Det er noen verdier vi skal hegne om her, sa hun.
Hun understreket at regulering ikke må bli et hinder for innovasjon, men at teknologien må utvikles innenfor rammer som bevarer tillit, sikkerhet og samfunnsverdier.
Gründerne etterlyser større ambisjoner
Gisle Østereng fra Startuplab løftet fram behovet for større ambisjoner i norsk teknologibygging. Han mente mye av utviklingen vil komme fra små og nye selskaper, men at Norge fortsatt mangler nok kapital og vilje til å bygge virkelig store teknologiselskaper.
– Veldig mye kommer til å skje i småbedrifter og nye bedrifter, sa Østereng.
Han pekte på at internasjonale teknologimiljøer tenker stort, mens Norge ofte blir hemmet av et lite hjemmemarked og for lave ambisjoner.
– Når man snakker om tech i dag, så er det menneskestørrelse i Mars, månen, raketter og store ting, sa han.
For å bygge store selskaper trengs både privat og statlig kapital, mente han.
– Kompetent kapital for å bygge store ting, det trenger vi, sa Østereng.
Kapitalen må mobiliseres bedre
Syrstad svarte at regjeringen deler ambisjonen om at flere norske ideer skal kunne vokse i Norge og Norden, og ikke ende opp med å bli bygget videre i USA.
– Kapital er kjærende for å få utløst mer, sa hun.
Hun viste til behovet for å hente inn både privat kapital og europeiske midler. Norge må tenke større markeder, mer europeisk samarbeid og bedre kobling mellom offentlige virkemidler og private initiativer.
– Offentligheten får serve gode private initiativ, tror jeg er veien å gå, sa hun.
Norge piloterer – men skalerer for lite
Nordlander sammenlignet Norge og Sverige, og pekte på at Sverige har flere store private fond og stiftelser som investerer i forskning og teknologiutvikling. Norge mangler i større grad slike kapitalmiljøer.
Men den største utfordringen er ikke bare penger. Det handler også om vilje til å gå fra forsøk til fullskala bruk.
– Vi er veldig flinke i Norge på å pilotere. Vi piloterer mye, men vi tør ikke skalere, sa Nordlander.
Han mente Norge trenger et miljø der det er lov å feile, også når teknologien berører viktige samfunnsområder. Alternativet er å vente – og da tape fart.
– Vi må få et miljø der vi tør å sjanse, der vi kan mislykkes, sa han.
Avhengigheten av amerikanske KI-modeller
Iversen tok opp en mer grunnleggende utfordring: Norske og europeiske teknologiselskaper er i dag svært avhengige av amerikanske leverandører av generative KI-modeller.
For selskaper som Boost.ai innebærer bruken av store språkmodeller løpende kostnader i form av tokens. Når kundene bruker selskapets løsninger, brukes det underliggende modellkapasitet som i stor grad kjøpes fra amerikanske aktører.
– Vi er helt avhengig av de amerikanske leverandørene, sa Iversen.
Han advarte mot at tilgangen til de mest avanserte modellene kan begrenses, og at Europa mangler gode alternativer i dag.
– I dag fins det ingen europeiske alternativer, sa han.
Norske data bør brukes til norske modeller
Iversen mente Norge og Europa bør tenke mer strategisk om datasentre, modeller og treningsdata. Norge har grønn kraft og gode forutsetninger for datakapasitet, men bør ikke bare tilby infrastruktur til globale teknologigiganter.
Han tok til orde for å bruke kapasiteten til å videreutvikle modeller tilpasset norske og europeiske behov.
– Hva vi kan gjøre når vi har grønn kraft, er å få disse datasentrene her, men ikke bruke dem for Anthropic og ChatGPT, sa han.
Poenget var å ta store modeller som allerede finnes, videreutvikle dem med norske data og tilpasse dem til områder som helse, offentlig sektor, energi, olje og gass og fiskeri.
– Da får vi dataene her, sa Iversen.
En ny næringspolitisk diskusjon
Syrstad ville ikke gå langt inn i digitaliseringsministerens ansvarsområde, men erkjente at spørsmålet om digital suverenitet, modelltilgang og nasjonal kapasitet krever ny politisk tenkning.
– Det er en kjerne i spørsmålet vårt som krever en ny politikktenkning framover, sa hun.
Hun understreket samtidig at Nærings- og fiskeridepartementets rolle først og fremst er å legge til rette for et velfungerende næringsliv. Virkemidlene skal fremme innovasjon, vekst og privat kapital.
Hun viste også til satsinger på KI-forskning og KI-miljøer, blant annet de nasjonale KI-sentrene.
– Det er veldig viktig med de seks KI-sentrene som kan vokse, sa Syrstad.
Produktivitet krever tempo, kapital og kontroll
Samtalen viste at KI kan bli en kraftig produktivitetsmotor for norsk næringsliv, men bare dersom flere brikker faller på plass samtidig.
Små og mellomstore bedrifter trenger enkle og trygge løsninger. Gründere trenger kompetent kapital og større ambisjoner. Forsknings- og teknologimiljøer må gå raskere fra pilot til skalering. Myndighetene må regulere klokt, uten å bremse unødvendig. Og Norge må ta stilling til hvor avhengig landet skal være av amerikanske modeller og infrastruktur.
– Det handler ikke om at alle skal bruke AI, men man skal bruke AI rett og riktig, sa Nordlander.
Anbefalinger:
- Gjør KI enklere å ta i bruk for små og mellomstore bedrifter
SMB-er trenger standardiserte, trygge og brukervennlige KI-løsninger som ikke krever store interne teknologi-, risiko- eller sikkerhetsteam. - Bruk KI der den gir reell verdi
Målet bør ikke være at alle bruker KI mest mulig, men at virksomheter bruker teknologien riktig – på områder der den gir bedre kvalitet, høyere produktivitet eller lavere risiko. - Bygg på norsk domenekunnskap og norske data
Norge bør utvikle KI-løsninger som utnytter styrker innen helse, energi, hav, offentlig sektor, finans, industri og andre områder der vi har sterke fagmiljøer. - Gå raskere fra pilot til skalering
Norske virksomheter må tørre å ta vellykkede KI-piloter videre til fullskala bruk. For mange gode prosjekter stopper før de gir produktivitetsgevinst. - Skap større rom for å feile kontrollert
Innovasjon krever at virksomheter kan teste, justere og noen ganger mislykkes uten at det stopper videre utvikling. Risiko må styres, ikke brukes som grunn til å vente. - Mobiliser mer kompetent kapital
Norske teknologiselskaper trenger kapitalmiljøer som forstår KI, internasjonal skalering og langsiktig verdibygging, slik at flere selskaper kan vokse fra Norge og Norden. - Koble offentlig støtte tettere til private initiativ
Offentlige virkemidler bør brukes til å utløse privat kapital, styrke forskningsbasert innovasjon og hjelpe gode KI-selskaper ut i større markeder. - Bygg europeiske og norske alternativer til amerikanske KI-leverandører
Norge og Europa bør redusere strategisk avhengighet av amerikanske modeller ved å utvikle egne løsninger, modeller og infrastruktur der det er viktig for kontroll og konkurransekraft. - Bruk datasentre strategisk
Norsk kraft og datasenterkapasitet bør ikke bare brukes til å betjene globale teknologigiganter, men også til å videreutvikle modeller tilpasset norske og europeiske behov. - Reguler klokt uten å bremse unødvendig
Myndighetene må sikre demokratisk kontroll, personvern og nasjonale verdier, samtidig som reguleringen gir næringslivet handlingsrom til innovasjon, vekst og produktivitetsløft.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
