Frå visjon til pilot

– Vi er opne, vi er der og vi bryr oss ikkje om det er stat eller kommune – innbyggjarane kjem til oss uansett, sa utviklingsleiar Kenneth Sangolt.

 

Det er utgangspunktet for Øygarden si deltaking i piloten Nærtenestesenter: ta på alvor at bibliotek og innbyggartorg allereie er den faste, fysiske førstelinja – og styrkje henne.

 

Øygarden har sidan kommunesamanslåinga i 2020 bygd førstelinje rundt tre store bibliotek midt der folk ferdast. Når andre kontor blir fjernare, står biblioteka att som lågt­terskel møteplassar med menneske bak disken – kvar dag.

 

Tre spor i Øygarden

1) Klassisk rettleiing – men på tvers.
Drop-in hjelp til skjema, søknader og digitale tenester – også når spørsmålet eigentleg høyrer til hos statlege etatar.

 

– Kom til oss, vi hjelper deg uansett, sa Sangolt. Samtidig set dei grenser og henviser når det trengst.

 

2) KI i skranken.
Kommunen testar ein KI-agent som støttar nye medarbeidarar i sanntid på kveldsopne vakter. Erfaringa så langt: ein dyktig nytilsett, støtta av agenten, svarer breitt og presist – og frigjer dei mest erfarne til dei verkeleg vanskelege sakene.

 

– Teknologien har vore middelmåtig lenge, men det siste halvåret har han blitt god, sa Sangolt.

 

3) Dei udigitale og immobile.
Kva med dei som verken kjem seg ut eller handterer skjerm? Øygarden utforskar heimebesøk og «dørstokk-modellar» saman med KS og Posten – med lovande respons i tidlege forsøk. Poenget er å nå folk der dei er, før små problem veks seg store.

 

– Det kostar å hjelpe nokon til å bu heime litt lenger, men det kostar mykje meir å ikkje prøve, meinte han.

 

KI i praksis – ei ny «kollega» for førstelinja

Forteljinga om «Astrid», den rutinerte medarbeidaren med 40 år i offentleg sektor, illustrerer behovet: ein enorm breidde av spørsmål, men få timar til opplæring og erfaringsoverføring. Med KI-agenten på øyret kan ein ny kollega svare tryggare – også seint på kvelden når Øygarden held ope til kl. 21 fleire dagar i veka.

 

– Vi skal ha knallgode, effektive løysingar for dei som kan – og tettare, varmare hjelp for dei som treng det. Olav Brumm-løysinga: «Ja takk, begge delar», sa Sangolt.

 

---

Kva betyr piloten for innbyggjarane?

• Eitt nærare førstelinjetilbod: kommunale og statlege spørsmål får ein start på same stad.

• Meir tid på klokare tidspunkt: utvida opningstider og nye driftsformer.

• Færre blindvegar: praktisk hjelp, tydeleg henvisning – og etter kvart betre samspel med statlege etatar.

• Styrka digital meistring: systematisk opplæring av tilsette og publikum, med biblioteket som nav.
   

---

Utfordringane – ærleg talt

• Rekkevidde: Å nå dei som aldri oppsøker innbyggartorget sjølve.

• Rolleforståing: Kvar går grensa mellom kommunal rettleiing og statlege oppgåver?

• Kompetanse: Tilsette må kunne mykje – frå bustøtte og skatte­kort til personvern og KI.

• Etiske dilemma: Kor langt kan ein gå i å hjelpe utan å ta over?

• Rekruttering og opplæring: Erfaring forsvinn med veteranane; ny kunnskap må lærast raskt.

• Budsjett og berekraft: Utvida opningstid krev nye måtar å bemanne på.
   

---

Læringspunkt frå Øygarden

• Bygg tenester rundt dei møteplassane som allereie fungerer – bibliotek og innbyggartorg.

• Test ny teknologi tett på menneske, ikkje på kontoret – KI må vere til støtte, ikkje erstatning.

• Lag ordningar for dei udigitale – møt dei på dørstokken om nødvendig.

• Gje tilsette tryggleik til å hjelpe, og trene på å seie «no må eg henvise deg vidare».

• Bruk utvida opningstider og fleksibel bemanning for å vere tilgjengeleg når folk faktisk har tid.

• Tenk økonomi som førebygging: Eit lite løft i rettleiing kan spare store utgifter på sikt.

• Samarbeid på tvers – stat, kommune og næringsliv må utvikle felles førstelinjer.
   

---

 

– Vi må vere både meir effektive for dei som kan, og meir nære for dei som treng. Då blir tenestene våre både betre – og rettferdigare, avslutta Kenneth Sangolt.