I sin nye bok Kunstig intelligent psykologi viser BI-professor Jan Ketil Arnulf hvordan språkmodeller som ChatGPT ikke bare etterligner menneskelig språk, men også avslører hvordan hjernen vår fungerer. I samtale med Stig Elsfjordstrand fra Already On og programleder Jens Christian Bang i Digitaliseringspådden reflekterer han over hva teknologi, språk og kultur egentlig sier om det å være menneske.
Språket som hjernens nedlastbare programvare
– Hjernen vår er egentlig et sted hvor vi laster ned software hele tida, sier Arnulf.
Han sammenligner menneskesinnet med en smarttelefon: Uten språk og kulturelle koder har hjernen ingen funksjon – den trenger apper i form av språk og erfaringer.
– Det vi tror er «menneskelig intelligens», er i stor grad et resultat av nedlastet programvare. Norsk, engelsk, Java eller kinesisk – alt sammen er språk vi har installert i hjernen, forklarer han.
Dette perspektivet snur opp ned på tradisjonelle forestillinger om bevissthet. Ifølge Arnulf er språk både et forutsigbart kart og et verktøy for å navigere i en uforutsigbar verden. Nettopp derfor er språkmodeller som ChatGPT så fascinerende – de viser hvor mye av vår tenkning som egentlig er statistisk og mønstergjenkjennende.
Kunstig intelligens – og den naturlige
Arnulf mener at menneskelig intelligens alltid har vært «kunstig» i den forstand at den bygger på verktøy vi selv har laget.
– Kunstig intelligens begynte ikke med ChatGPT. Den begynte med oppfinnelsen av skriften, sier han.
Samtidig advarer han mot å overvurdere maskinenes evner.
– Språket er rikt, men begrenset. Det klarer ikke å romme all informasjonen vi mennesker bærer i hjernen. Det er derfor vi ikke kan erstatte menneskelig erfaring og intensjon med algoritmer, sier Arnulf.
Han understreker at språkmodeller kan hjelpe oss å forstå mønstre og sammenhenger – men at mysteriene i menneskelig samspill fortsatt krever empati, tillit og dømmekraft.
Annonse:
Ledelse, kultur og tillit
I podkasten kobles språkforståelsen til organisasjonspsykologi og ledelse. Arnulf beskriver hvordan profesjonelle miljøer utvikler sitt eget stammespråk – og hvordan misforståelser oppstår når begreper mister forankring i felles erfaring.
– Mange ledere tror ord som «motivasjon», «endringsledelse» eller «gevinstrealisering» betyr det samme for alle. Men språk er kultur, og uten felles referanser fungerer ikke kommunikasjonen, sier han.
Elsfjordstrand trekker på sin erfaring fra HR og ledelse:
– Det går bort enormt mye energi i organisasjoner til dårlig kommunikasjon, sier han.
Arnulf nikker. – Den eneste måten å gjøre folk forutsigbare på, er å bygge tillit. Det ligger utenfor språket, men er selve fundamentet for samarbeid, sier han.
Et menneskelig speil
I kjernen av Kunstig intelligent psykologi ligger et håp om å forstå oss selv bedre gjennom teknologien vi skaper.
– Kunstig intelligens hjelper oss ikke bare med å løse problemer, men med å se oss selv i speilet. Den minner oss om hvor mye av vår egen tenkning som faktisk er språk, og hvor mye av språket som bare er gjetning, sier Arnulf.
Podkastepisoden ender med et felles poeng: Ledelse handler til syvende og sist ikke om systemer, men om mennesker – og om å forstå hvordan vi tenker, snakker og skaper mening sammen.
