Hva skjer hvis vi ikke betaler regningene våre?

Hun jobber i prosjektet Fremtidens innkreving i Skatteetaten, og har sammen med Jaran Koppen Sunde fra DnB tatt turen til DSOP-konferansen 2024 for å fortelle om prosjektet.

- Når vi lar være å betale regninger, går det ofte videre til en juridisk prosess kalt utlegg, sier Kristoffersen. - Dette verktøyet er nødvendig for å sikre kravene på vegne av kreditorene, slik at vi kan opprettholde et fungerende kredittmarked. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis, og hvilke endringer kan vi forvente i fremtiden?

Fremtidens innkreving: Digitalisering og modernisering

Framtidens innkreving er Norges største digitaliseringsprogram, rettet mot offentlig innkreving. Målet er å samordne og modernisere prosessene for å gjøre det lettere å betale krav til det offentlige. Programmet involverer mange etater, som politiet, Skatteetaten, NAV og Lånekassen, som alle samarbeider for å skape en enhetlig digital prosess.

Den nye utleggsprosessen

I 2026 trer nytt regelverk i kraft som skal forbedre utleggsprosessen. En av de største endringene er at arbeidsgivere ikke lenger vil få innsyn i detaljer om de ansattes gjeld. Nå vil de motta en samlet lønnstrekkbeskjed, uten å vite hva som ligger bak kravet. Dette vil sikre bedre personvern og forenkle prosessen for både arbeidsgivere og skyldnere.

Pant som sikkerhet

Når det gjelder pant, vil det ikke komme store endringer. Likevel er det viktig at kreditorene sikres med oppdatert og korrekt informasjon om skyldnerens eiendeler. - Når pant tas ut, må det være basert på fersk informasjon om hvilke eiendeler skyldneren faktisk eier, vektlegger Kristoffersen.

Bedre innsikt for skyldnerne

En viktig del av moderniseringen er å sikre at skyldnere får innsyn i hvordan utleggene er beregnet og hvilke eiendeler som er tatt som sikkerhet. Dette vil gjøre prosessen mer transparent, og skyldnere kan komme med innsigelser dersom informasjonen ikke stemmer.

Samhandling med finansnæringen

Et sentralt aspekt ved forbedringene er bedre samarbeid mellom innkrevingsmyndighetene og finansnæringen. - I dag sendes det omtrent 500 000 forespørsler til banker hvert år, og over 50 000 kontosperringer blir iverksatt, sier Jaran Koppen Sunde fra DnB. - Den nye digitale løsningen vil erstatte dagens manuelle prosesser med en strømlinjeformet, automatisert løsning.

Fordelene med digitalisering

Automatisering av forespørsler og digitale datautvekslinger vil gi store gevinster. Det vil spare tid, redusere risikoen for menneskelige feil og øke kvaliteten på beslutningene som tas. - Bankene vil også dra nytte av denne endringen, ettersom det vil lette arbeidsbelastningen og gi dem muligheten til å håndtere store mengder informasjon mer effektivt, poengterer Sunde.

Mer rettferdig og effektivt økonomisk system

- Moderniseringen av utleggsprosessen vil ikke bare gjøre den enklere og mer effektiv, men også bidra til bedre personvern og en mer transparent prosess for alle involverte parter. Det er en viktig del av arbeidet med å skape et mer rettferdig og effektivt økonomisk system, oppsummerer Lill Kristoffersen.

Fakta om Skatteetatens innkreving:

  • Ansvar: Skatteetaten krever inn store deler av de statlige inntektene i Norge, inkludert skatt, merverdiavgift og særavgifter. Statens innkrevingssentral og NAV innkreving er også en del av Skatteetaten.

  • Fremtidens innkreving: Et ambisiøst digitaliseringsprogram som skal modernisere og effektivisere statlig innkreving over åtte år. Programmet er det største i Norge og involverer flere etater som politiet, NAV, Brønnøysundregistrene og Lånekassen.

  • Mål: Skape sammenhengende tjenester på tvers av etater for både innbyggere, virksomheter og stat. Programmet starter med tjenester for næringslivet og vil etter hvert inkludere personer og det offentlige.

 

Om artikkelen

  • Basert på en presentasjon på DSOP-konferansen 2024 ved Lill Kristoffersen, Skatteetaten og Jaran Koppen Sunde, DnB
  • Taleopptak av presentasjonen ble transkribert med Jojo/NB-Whisper Large
  • Råteksten ble bearbeidet og forkortet med ChatGPT før den ble gjenstand for menneskelig behandling