Norges største frivillige organisasjon
Else-Marthe Sørlie Lybekk åpnet med å minne om størrelsen og bredden i norsk idrett. Norges idrettsforbund er landets største frivillige organisasjon, med nesten to millioner medlemmer og rundt 9000 idrettslag over hele landet.
– Vi finnes i hver kommune i hele Norge, sa Sørlie Lybekk.
Hun pekte på at idretten er størst blant barn og unge, organiserer 55 særforbund og mer enn 200 idretter. Den norske idrettsmodellen er ikke bare viktig for toppidrett og medaljer, men for lokalsamfunn, frivillighet, folkehelse og tilhørighet.
– Vi setter høye ambisjoner. Det gjør vi også på det digitale området, sa hun.
Med begrensede ressurser forsøker idretten å gjøre hverdagen enklere for frivillige, medlemmer og idrettslag, samtidig som digitale løsninger åpner nye muligheter.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Et stort digitalt økosystem
Norsk idrett sitter allerede på store mengder data. Idrettsforbundet har registre over medlemmer, idrettslag, aktivitet, anlegg, kurs, kompetanse og roller.
– Vi veit hvem som er hvem i norsk idrett, sa Sørlie Lybekk.
Sturla Frøyland, leder for digital innovasjon i Norges idrettsforbund, beskrev dette som et digitalt økosystem som er bygget opp over tid. Målet er ikke å la teknologien stå i sentrum, men å gjøre det enklere å skape trygg aktivitet i lokalsamfunnene.
– Da er det ikke teknologien som skal stå i fokus, men effekten av den, sa Frøyland.
Fra digitalt anarki til felles struktur
Frøyland koblet idrettens arbeid til den bredere digitaliseringsdebatten. Han viste til at digitaliseringens første fase mange steder har ført til fragmentering, der stadig flere systemer, løsninger og datastrukturer har vokst fram hver for seg.
For kunstig intelligens og digitale lommebøker er dette en utfordring. De er avhengige av synlige, strukturerte og pålitelige data.
– KI og digital lommebok er avhengig av synlighet og felles struktur på dataene, sa Frøyland.
Idrettens reise startet allerede i 2012, da forbundet begynte å sende data direkte fra kilden til brukerne. Det var starten på en modell der data kunne bli mer verifiserbare, gjenbrukbare og tillitsbaserte.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Tillit starter med identitet
For norsk idrett er identitet grunnleggende. I et landskap med 9000 selvstendige idrettslag og store mengder frivillige må man vite hvem som har hvilke roller, hvilken kompetanse de har, og hvilken tilgang de skal ha.
– Du skal kunne være trygg på den du møter i norsk idrett, sa Frøyland.
Dette gjelder særlig barn og unge. Når skoledagen er over, tar idretten ofte over som en av de viktigste arenaene i hverdagen. Foreldre må kunne stole på at voksne som møter barna deres, er de de utgir seg for å være, har nødvendig kompetanse og er godkjent for rollen de har.
– Det viktigste vi bygger all vår aktivitet på, det er tillit, sa Frøyland.
Digital lommebok som tillitsinfrastruktur
Frøyland beskrev digital lommebok som en videreføring av idrettens arbeid med verifiserte data. Når data kommer direkte fra en pålitelig kilde, kan de brukes på tvers av situasjoner uten at personen må dokumentere det samme om og om igjen.
Dette kan gjelde roller, kurs, kompetanse, medlemskap, politiattest og andre typer bekreftelser.
– Det var starten på reisen inn i digital lommebok, hvor man kan stole på hvem som er avsender, og at det er verifiserte data, sa Frøyland.
I idretten kan dette gjøre det enklere for frivillige å dokumentere at de har riktig kompetanse eller rolle, og enklere for idrettslag å kontrollere det som må være på plass.
Politiattest som første steg
Et av de første områdene idretten har jobbet med, er politiattest. For idretten er dette avgjørende for å skape trygge rammer rundt barn og unge.
Frøyland fortalte at dialogen med Digitaliseringsdirektoratet startet nettopp rundt politiattest.
– Politiattest var det første stedet vi startet dialogen, sa han.
Han mente arbeidet har vist at frivillig sektor bør inviteres inn når nasjonale digitale løsninger utvikles. Idretten har stor rekkevidde og praktisk erfaring med identitet, roller og tillit i lokalsamfunn.
– Jeg håper at alle kan se verdien av å invitere frivillig sektor også på disse nasjonale oppgavene vi står overfor, sa Frøyland.
Familierelasjoner som neste utfordring
Neste område Frøyland løftet fram, var verifiserte familierelasjoner. Norsk idrett har nesten 400 000 barn og ungdom der familierelasjonen ikke er verifisert i idrettens systemer.
– Det skaper en rekke problemer, sa Frøyland.
Det handler blant annet om samtykker, kontakt med foresatte, beredskap og håndtering av skader eller andre hendelser. Hvis idrettslaget ikke vet sikkert hvem som er foresatt, kan både kommunikasjon og sikkerhet bli dårligere.
– Dette håper vi kan bli vår neste “win” sammen, sa han.
Med tilgang til verifiserte familierelasjoner fra autoritative kilder kan idretten redusere risiko og gjøre hverdagen enklere for både foreldre, frivillige og barn.
En europeisk dimensjon
Frøyland pekte også på at norsk idrett har mange utenlandske deltakere på arrangementer. I et europeisk perspektiv kan digital lommebok gjøre det lettere å dokumentere identitet, roller og rettigheter på tvers av landegrenser.
– I et europeisk perspektiv kan vi også bidra til å medvirke på en trygg måte, sa han.
Dette kan bli viktig både for idrettsarrangementer, frivillig arbeid, kompetansedokumentasjon og trygg deltakelse i internasjonale sammenhenger.
Kompetanse som samfunnsressurs
Idretten utdanner ikke bare trenere og dommere. Den bygger også kompetanse som har verdi langt utenfor idretten. Frøyland nevnte blant annet dykkere, flygere og ledere som eksempler på kompetanse som springer ut av idrettens aktiviteter.
– Du tar et dommerkurs i håndball, det er jo verdens beste ledertrening, sa han.
Digital lommebok kan gjøre slik kompetanse mer synlig, verifiserbar og gjenbrukbar. Det kan gi verdi i arbeidsliv, utdanning, frivillighet og beredskap.
Idretten vil med der det skjer
Sørlie Lybekk avsluttet med å understreke at idretten ikke har en stor digital avdeling, men at den betjener hele norsk idrett. Derfor trenger forbundet samarbeid med kommuner, virksomheter, sektorer og Digitaliseringsdirektoratet.
– Vi trenger dere på laget, sa hun.
Hovedbudskapet var at idretten må tenkes inn når nasjonale digitale løsninger utvikles. Med sin størrelse, tillit og tilstedeværelse i alle kommuner kan norsk idrett være en viktig arena for å teste, bruke og skalere digital lommebok.
– Tenk på idretten når dere skal ut og løse dette. Vi vil være med der det skjer, sa Sørlie Lybekk.
Anbefalinger:
- Inkluder frivilligheten i nasjonale digitale løsninger
Nasjonale initiativer som digital lommebok bør ikke bare utvikles for offentlig sektor og næringsliv, men også for frivillige organisasjoner som idretten. - Bruk idretten som testarena for digital lommebok
Med nesten to millioner medlemmer og aktivitet i alle kommuner kan norsk idrett være en effektiv arena for å teste, skalere og forbedre løsninger for verifiserte data. - Bygg tillit gjennom verifiserte datakilder
Roller, kompetanse, medlemskap, politiattester og andre bekreftelser bør komme fra autoritative kilder, slik at idrettslag og foreldre kan stole på informasjonen. - Gjør det enklere å være frivillig
Digital lommebok bør redusere administrasjon for trenere, lagledere og frivillige ved å gjøre godkjenninger, kursbevis og rolledata enkle å dokumentere og gjenbruke. - Prioriter trygghet for barn og unge
Verifisert identitet, politiattest, roller og foresattinformasjon bør brukes til å styrke sikkerheten rundt barn og unge i idretten. - Løs problemet med uverifiserte familierelasjoner
Idretten bør få trygg tilgang til verifiserte familierelasjoner, slik at samtykker, beredskap og kontakt med foresatte blir sikrere og enklere. - Gjør idrettskompetanse synlig utenfor idretten
Kurs, trenererfaring, dommerroller og annen kompetanse fra frivilligheten bør kunne dokumenteres digitalt og brukes i arbeidsliv, utdanning og samfunnsberedskap. - Sikre felles struktur på idrettens data
Norsk idrett bør videreutvikle felles registre og datamodeller slik at data kan brukes sikkert, effektivt og på tvers av idrettslag, særforbund og sektorer. - Tenk europeisk fra start
Digital lommebok bør kunne brukes på tvers av landegrenser, slik at utenlandske deltakere, frivillige og arrangører kan verifisere identitet og rettigheter trygt. - La teknologien støtte aktiviteten, ikke motsatt
Digitale løsninger i idretten må først og fremst gjøre det enklere å skape aktivitet, deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnene.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
