Kraften som holder Norge i gang
Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat, åpnet med å minne om hvor grunnleggende strømmen er for det norske samfunnet. Norge bruker strøm til langt mer enn de fleste andre land. Petroleumssektoren er delvis elektrifisert, transportsektoren blir stadig mer elektrisk, og boliger varmes i stor grad opp med strøm.
– Stopper kraftsystemet vårt å virke, slutter Norge å virke i løpet av kort tid, sa Lund.
Han beskrev kraftsystemet som kritisk infrastruktur i sin mest direkte form. Samtidig er energipolitikken blitt et område med sterke konflikter, der naturinngrep, nettleie, kostnader og strømpriser skaper stort engasjement.
Digitalisering gir både gevinst og risiko
Lund pekte på tre grunner til at kraftsystemet hører hjemme på en digitaliseringskonferanse. For det første kan digitalisering gjøre kraftsystemet mer effektivt, mer sikkert og redusere behovet for kostbar nettutbygging.
– Digitalisering av denne bransjen gir oss muligheter til å drifte det kraftsystemet vi har mer effektivt, mer sikkert og kanskje spare oss for unødige nettutbygginger, sa han.
For det andre øker risikoen. Jo mer digitalisert kraftsystemet blir, desto mer eksponert blir det for cyberangrep og andre digitale trusler. Norge har så langt ikke opplevd at kraftforsyningen er slått ut av cyberangrep, men Lund advarte mot å ta det som en garanti.
– Det er ingen grunn til å tøffe seg, sa han.
Den tredje grunnen handler om etterspørselen etter kraft. Datasentre, kunstig intelligens og den digitale økonomien bruker store mengder strøm, og kan på kort tid få betydning for både kraftnett og kraftpriser.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Datasentre kan presse kraftoverskuddet
Norge har normalt kraftoverskudd. Det gir lavere strømpriser enn mange naboland og høy forsyningssikkerhet. Men ifølge Lund er dette overskuddet under press.
Ny kraftproduksjon kommer sakte. Samtidig øker forbruket. Den store jokeren er datasentre, særlig knyttet til kunstig intelligens.
– Det som virkelig driver om, og som står som jokeren i rapportene våre, er datasentre, sa Lund.
For få år siden brukte datasentre nesten ikke kraft i Norge. Nå er forbruket allerede oppe på rundt tre terawattimer, og NVE tror det kan øke til 8–10 terawattimer fram mot 2030 – og potensielt mer.
Samtidig tar det lang tid å bygge ut kraftnett. På kort sikt betyr det at tilgang til nettkapasitet er begrenset.
– Jo mer jeg tar, jo mindre kan du ta, sa Lund.
En debatt som må tas før den låser seg
Lund understreket at han ikke tok stilling for eller imot datasentre. Han mente det finnes en positiv fortelling om at Norge kan bli et viktig knutepunkt for kunstig intelligens og digital verdiskaping. Samtidig finnes det legitime spørsmål om arbeidsplasser, lokal verdiskaping, kraftbruk og konsekvenser for andre næringer.
– Dette kommer ikke til å være business as usual, sa han.
Hans klare advarsel var at Norge må ta debatten tidlig og ordentlig. Datasenterdebatten bør ikke ende som vindkraftdebatten, der frontene ble steile og samtalen vanskelig.
– Det siste stedet datasenterdebatten skal ende, er der vindkraftdebatten var, sa Lund.
Han viste til at flere land allerede har begynt å utvikle politikk for datasentre og nettilknytning. Den samme samtalen kommer raskt til Norge, mente han.
Sikkerhet må bygges inn fra start
Etter Lunds innlegg ble han sittende i samtale med Frode Danielsen fra Digitaliseringsdirektoratet og Martin Albert-Hoff fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Albert-Hoff understreket at Norge fortsatt bør være et attraktivt land for datasentre, men at sikkerhet må inn helt fra starten.
– Vi må tenke sikkerhet fra start. Det er viktig, sa han.
For NSM handler dette om å ha oversikt over hvilke verdier Norge har, hvilke avhengigheter som finnes, og hvilke konsekvenser det får dersom en leverandør, en tjeneste eller en infrastruktur faller bort.
Strøm er én avhengighet. Men datasentre er også avhengige av teknologi, kompetanse, underleverandører og globale verdikjeder.
– Hva er det vi har egen evne til å levere? Hva er vi avhengige av at tredjepart skal levere inn i disse datasentrene? spurte Albert-Hoff.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Behov for portabilitet og plan B
Albert-Hoff løftet fram portabilitet som et sentralt sikkerhetsprinsipp. Virksomheter må kunne flytte seg fra én leverandør til en annen dersom noe svikter.
– Har vi alternativer? Kan vi skifte leveranse fra en leverandør til en annen? spurte han.
Samtidig må ikke alle beredskapsplaner være digitale. I noen situasjoner kan plan B være å gå tilbake til enklere manuelle rutiner.
– Eller har vi også en annen form for plan B? Skal vi gå tilbake til penn og papir, for eksempel? sa Albert-Hoff.
Poenget var ikke at Norge kan gjøre alt selv, men at landet må vite hvilke risikoer det tar.
KI legger press på et svakt fundament
Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, pekte på at kunstig intelligens ikke nødvendigvis introduserer helt nye grunnleggende sikkerhetsutfordringer. Den forsterker snarere gamle.
– Kunstig intelligens bringer ikke noe nytt inn på banen for å sikre det fundamentale. Det er den samme hygienen som vi har jobba med i mange år, sa Danielsen.
Det positive er at Norge vet mye om hva som må gjøres. Det negative er at grunnmuren fortsatt ikke er god nok.
– Vi er ikke så veldig godt stilt i utgangspunktet, selv om vi har jobba med det i mange år. Og nå legger kunstig intelligens ytterligere press på det, sa han.
Danielsen koblet også datasenterdebatten til europeisk digital suverenitet. Norge kan ikke bare lene seg på EU og forvente leveranser derfra. Norge har kapasiteter EU trenger, men må selv ta stilling til hvordan de skal brukes.
– Her sitter vi jo med kapabiliteter i Norge som EU har bruk for, sa Danielsen.
Når strømbrudd slår ut digitale tjenester
Under samtalen kom nyheten om at Norsk Helsenett var nede, angivelig som følge av strømbrudd i hoveddatasentralen. Et stort antall tjenester var berørt.
For Lund illustrerte hendelsen hvor store samfunnskostnadene ved strømbrudd kan være. Han pekte på at nettselskapene har sterke økonomiske insentiver til å ha vaktordninger, reservedeler, kompetanse og utstyr på plass.
– Nettopp fordi kostnadene for samfunnet er så store ved strømbrudd, bør det være strengt, sa Lund.
Danielsen brukte hendelsen til å peke på hvor tett vevd samfunnet er blitt.
– Det er verdikjeder som går på tvers, avhengigheter som man nesten ikke visste om før hendelsen inntraff, sa han.
Han understreket at mange virksomheter ikke øver nok på tvers av sektorer og verdikjeder. Når krisen først treffer, blir mangelen på planer synlig.
– Da haster det å få på plass et bedre beredskapsregime i det totale Norge, sa Danielsen.
Totalforsvaret må omfatte digital infrastruktur
Albert-Hoff mente slike hendelser må forstås i lys av totalforsvaret. Det avgjørende er hvilke valg Norge tar i dag, fordi de påvirker risikoen landet bærer i framtidige kriser – og i verste fall krig.
– Hvilke valg vi gjør i dag, påvirker den risikoen vi bærer framover, sa han.
Han understreket at konsekvensene ofte kan være de samme enten årsaken er fremmed etterretning, sabotasje, en gravemaskin eller et tre som faller over en linje: tjenester faller bort, avhengigheter blir synlige, og samfunnet kan bli urolig.
– Det viser jo at vi er veldig digitaliserte, og det vil vi være, men det gjør oss sårbare, sa Albert-Hoff.
Kraftbransjen har skjerpet kravene
Haugsbø viste til tidligere kritikk av kraftselskapenes sikring av nettinfrastruktur. Lund svarte at kraftbransjen og NVE har gjort mye de siste årene.
NVE har styrket tilsynet, bygget opp egen seksjon, økt tilsynsaktiviteten og strammet inn regelverket. Blant annet stilles det krav til at operasjonell teknologi i kraftsystemet skal være adskilt fra internett, og at det skal finnes kompetanse til å drive systemene manuelt dersom alt annet svikter.
– Har vi godt nok? Jeg tror ikke det er godt nok. Jeg tror vi hele tida må jobbe med å forstå trusselbildet og kanskje stramme til og skjerpe regelverk og krav, sa Lund.
Han viste også til strengere krav til kraftsensitiv informasjon, reparasjonsberedskap og øvelser. Kraftselskaper må i større grad gjennomføre praktiske øvelser, ikke bare skrivebordsøvelser.
– Ikke bare laptopøvelser, men ordentlig svartstart. Og sjekke at fortøyningene holder, sa Lund.
Krig viser datasentrenes nye rolle
Albert-Hoff trakk fram erfaringer fra kriger og konflikter internasjonalt. I Ukraina har kraftforsyning vært mål for angrep. I Midtøsten har datasentre også blitt rammet.
Han viste til et angrep på datasentre i regionen, der konsekvensene blant annet traff sivile tjenester som finans.
– Datasenter og digital infrastruktur vil kunne være mål, sa Albert-Hoff.
Han pekte på at det i praksis kan være vanskelig å skille mellom datasentre som understøtter militær virksomhet, og datasentre som understøtter sivile tjenester som helse, skole og finans. Dermed kan angrep få ringvirkninger langt utenfor den konflikten de springer ut av.
– En konflikt mellom Iran og Israel kan ha konsekvenser utover landegrensene. Det må vi ta til oss, sa han.
Spillereglene er forandret
Danielsen understreket at verden er blitt mer uforutsigbar. Tidligere kunne man i større grad legge til grunn visse spilleregler for krig, diplomati og internasjonale relasjoner. Slik er det ikke lenger.
– Spillereglene er helt forandret, sa han.
Det betyr at virksomheter ikke kan lene seg på at regulering alene beskytter dem. Angripere venter ikke på regulatoriske avklaringer.
– Det er ingen angripere jeg kjenner til som sitter og venter på regulatoriske avklaringer, sa Danielsen.
Hans budskap var at myndigheter, virksomheter og sektorer må samarbeide langt tettere – og øve mer realistisk.
For få øver på ekte kriser
Mot slutten spurte Haugsbø hvor mange i salen som hadde deltatt i en reell kriseøvelse, ikke bare en skrivebordsøvelse. Få rakte opp hånden.
Danielsen var tydelig på at det ikke holder.
– Hadde jeg spurt hvor mange her som har vunnet Lotto, hadde vi sett flere hender. Det var ikke godt nok, sa han.
Samtalen endte dermed med en klar utfordring til hele salen: Digitalisering, datasentre, kraftsystem og KI kan ikke behandles hver for seg. De er blitt del av samme kritiske samfunnsinfrastruktur.
Skal Norge lykkes, må landet både bygge kapasitet, sikre suverenitet, forstå avhengighetene og øve på kriser før de treffer.
– Her må vi skjerpe oss, sa Danielsen.
Anbefalinger:
- Behandle kraftsystemet som grunnmur for digitaliseringen
Digitaliserings- og KI-strategier må ta høyde for at strøm, nett og kraftberedskap er avgjørende for at digitale tjenester faktisk fungerer. - Lag en tydelig nasjonal politikk for datasentre
Norge bør tidlig avklare hvilken rolle datasentre skal ha i kraftsystemet, næringspolitikken, sikkerhetspolitikken og den digitale suvereniteten. - Unngå en ny fastlåst vindkraftdebatt
Debatten om datasentre, kraftbruk og nettilgang bør tas åpent og tidlig, før frontene blir for steile og beslutningene for vanskelige. - Vurder nettkapasitet som en knapp ressurs
Når datasentre og KI-løsninger krever mer kraft, må Norge prioritere tydeligere mellom datasentre, industri, elektrifisering, beredskap og andre samfunnsbehov. - Bygg sikkerhet inn fra første dag
Datasentre og digital infrastruktur må planlegges med fysisk sikkerhet, cybersikkerhet, beredskap og kontroll med leverandørkjeder fra starten. - Kartlegg kritiske avhengigheter
Virksomheter må vite hvilke tjenester, leverandører, strømforsyning, kompetanse og teknologikomponenter de er avhengige av – og hva som skjer hvis de svikter. - Sørg for portabilitet og reelle alternativer
Offentlige og private virksomheter bør kunne flytte data og tjenester mellom leverandører, og ha praktiske plan B-løsninger ved bortfall. - Øv på reelle kriser, ikke bare skrivebordsøvelser
Virksomheter bør gjennomføre praktiske øvelser der strøm, nett, datasentre eller digitale tjenester faller bort, slik at beredskapen testes i praksis. - Styrk sikkerhetshygienen før KI øker presset
Grunnleggende sikkerhet, tilgangsstyring, beredskapsplaner, oppdateringer og hendelseshåndtering må forbedres før KI-drevne trusler gjør sårbarhetene større. - Se digital infrastruktur som del av totalforsvaret
Datasentre, kraftnett, helsenett, skytjenester og digitale fellesløsninger må forstås som kritiske samfunnsfunksjoner som også kan bli mål i krise og krig.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
