Det fysiske hjemmet til digitaliseringen
Elise Lindeberg åpnet foredraget med å knytte datasenterbransjen direkte til konferansens hovedtema: balansekunst. For mens mye av diskusjonen om kunstig intelligens handler om modeller, data, innovasjon og tjenester, minnet hun om at alt dette også trenger et fysisk hjem.
– Vi bygger bokstavelig talt på stålrack. Vi bygger verdikjeden i bunn for alt det dere snakker om i dag, sa Lindeberg.
Hun beskrev datasentre som infrastrukturen som gjør digitalisering, innovasjon og kunstig intelligens mulig. Teknologien endrer ikke bare hvordan samfunnet fungerer, men også hvordan Norge bygges fysisk.
– All innovasjon, all ambisjon, alt det dere ønsker å få til, det har et hjem. Det har et fysisk hjem som man må ta inn over seg, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Regnekraft på norsk jord
Lindeberg understreket at Norge trenger regnekraft på norsk jord. Det handler både om nasjonal egenevne og om Norges rolle i et europeisk digitalt marked.
– Vi trenger regnekraft på norsk jord for vår egen del. Men vi trenger det også hvis vi skal være en del av dette europeiske indre markedet og bygge suverenitet, sa hun.
Hun plasserte datasentre midt i diskusjonen om digital suverenitet. Spørsmålet er ikke bare hvor data lagres, men hvem som eier infrastrukturen, hvilken jurisdiksjon dataene ligger under, og hvilke avhengigheter som bygges inn i verdikjedene.
Mellom innovasjon og naturhensyn
Datasenterbransjen står samtidig i en krevende offentlig debatt. Lindeberg pekte på at næringen må balansere digitalisering og naturhensyn, innovasjon og sikkerhet, tempo og langsiktighet, globale muligheter og nasjonal autonomi.
Hun var tydelig på at debatten om strømforbruk, arealbruk, naturressurser, lokal verdiskaping og prioritering mellom næringer er nødvendig.
– Dette er en debatt som datasenterbransjen må og skal stå i, sa Lindeberg.
Hun beskrev en bransje som har vokst raskt, og som nå må gjennom en modningsprosess. Etterspørselen etter digital kapasitet kommer ikke til å forsvinne, og kunstig intelligens vil øke behovet ytterligere.
– Etterspørselen etter digital kapasitet i form av dataprosessering og datalagring kommer ikke til å forsvinne. Den må vi forholde oss til, sa hun.
En samfunnsinfrastruktur
For Lindeberg er datasentre ikke en sidegren av digitaliseringen, men selve grunnmuren.
– Datasenteret er jo en samfunnsinfrastruktur. Det er ikke noe på siden av digitaliseringen, det er selve hjertet i digitaliseringen, sa hun.
Hun understreket at diskusjonen ikke lenger bare handler om pris per kilowatt, byggetempo og kapasitet. Den handler også om beredskap, sikkerhet, robusthet, tillit og ansvarlig digitalisering.
Særlig for virksomheter med samfunnskritiske funksjoner og data må valg av datasenter og skytjenester behandles som strategiske beslutninger.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Modning gjennom regulering og krav
Lindeberg viste til at Norge allerede har tatt viktige grep. Hun pekte på digitaliseringsstrategien, nasjonal datasenterstrategi og nye krav i ekomloven, som også omfatter datasentre.
– Det er altså ikke sånn at vi går blinde inn i dette, sa hun.
Hun ønsket regulering og økt sikkerhetsfokus velkommen, inkludert registreringsplikt for aktører. Dette vil, ifølge Lindeberg, bidra til en nødvendig modning av bransjen.
– Det vil skje en modning. Og det vil bli en debatt som modnes på alle måter, sa hun.
Kundene stiller strengere krav
Samtidig som datasenterbransjen modnes, ser Lindeberg at kundene også blir mer modne. Hun beskrev både private og offentlige kunder som mer bevisste og bedre på kravstilling enn tidligere.
– Dere er vesentlig bedre på innkjøp og kravstilling. Mye mer bevisste. Mye strengere på hva dere skal ha, sa hun.
Kravene handler ikke bare om kapasitet og pris, men også om fysisk sikkerhet, beredskap, sertifiseringer, varmegjenvinning, bærekraft og ansvarlig digitalisering.
Hun oppfordret kjøpere av kapasitet til å stille tydelige spørsmål: Hvem eier infrastrukturen? Hvilken jurisdiksjon gjelder? Hvordan ser verdikjeden ut? Hvilke avhengigheter finnes? Hvordan dokumenteres sikkerhet og bærekraft?
Strategiske valg om sky og lagring
Lindeberg understreket at virksomheter må gjøre bevisste vurderinger av hva som bør ligge nasjonalt, hva som kan ligge europeisk, og når globale skytjenester er riktige.
– Det er to tanker i hodet på én gang. Vi skal bruke litt av hvert, sa hun.
Poenget er ikke å velge én løsning for alt, men å ha kompetente bestillere og leverandører som forstår risiko, behov og handlingsrom.
Etterlyser mer koordinering
Mot slutten kom Lindeberg med en tydelig oppfordring til offentlig sektor. Hun etterlyste mer koordinert kravstilling fra offentlige kunder, slik at datasenterbransjen bedre kan vite hva den skal bygge for.
– Hva krever dere av oss? Det skal vi svare på, sa hun.
For Lindeberg handler datasentre om mer enn strøm og stål. Det handler om tillit, sikkerhet, beredskap, innovasjon og samfunnets evne til å fungere i en stadig mer digital tid.
– På innsiden handler dette om tillit, sikkerhet og hvordan man får samfunnet til å fungere, sa hun.
Anbefalinger:
- Behandle datasentre som samfunnskritisk infrastruktur
Datasentre bør forstås som selve grunnmuren for digitalisering, KI, beredskap og offentlige tjenester – ikke som teknisk støttefunksjon. - Bygg mer regnekraft på norsk jord
Norge må sikre nasjonal kapasitet for datalagring, prosessering og KI, slik at vi styrker digital suverenitet og reduserer sårbar avhengighet. - Balanser digitalisering med natur- og strømhensyn
Utbygging av datasentre må skje med åpen debatt om strømforbruk, arealbruk, naturressurser, lokal verdiskaping og prioritering mellom næringer. - Still strengere krav til sikkerhet og beredskap
Kunder, særlig i offentlig sektor, bør kreve dokumentert fysisk sikkerhet, robusthet, beredskap, sertifiseringer og kontroll med verdikjeden. - Vurder jurisdiksjon og eierskap før valg av leverandør
Virksomheter må vite hvem som eier infrastrukturen, hvilket lovverk dataene ligger under, og hvilke avhengigheter som bygges inn. - Bruk en bevisst skystrategi
Det bør skilles tydelig mellom hva som må lagres og prosesseres nasjonalt, hva som kan ligge europeisk, og hva som trygt kan håndteres i globale skytjenester. - Gjør bærekraft til et innkjøpskrav
Datasenterkapasitet bør vurderes ut fra varmegjenvinning, energieffektivitet, dokumentert bærekraft og ansvarlig digitalisering – ikke bare pris og kapasitet. - Koordiner kravene fra offentlig sektor
Offentlige virksomheter bør samordne krav til datasentre og skyinfrastruktur, slik at leverandørene vet hva de skal bygge for. - Bygg kompetente bestillermiljøer
Virksomheter må styrke innkjøps- og teknologikompetansen slik at de kan stille riktige spørsmål om sikkerhet, bærekraft, suverenitet og risiko. - Planlegg langsiktig, men bygg raskt nok
Etterspørselen etter datalagring, prosessering og KI-kapasitet vil øke. Norge må derfor kombinere tempo med ansvarlig styring og langsiktig infrastrukturpolitikk.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
