Lier viser vei: Slik blir kommunen en god seniorkommune

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

I et fullsatt Engersand forsamlingshus deltok over 50 personer på en kveldstime viet temaet: Hvorfor Lier er en god seniorkommune. 

Innlederne var Siri Skauge, rådgiver i helse, omsorg og velferd, og Kari Tomine Isene Bodnar, leder for Frivilligsentralen.

Skauge pekte på at andelen eldre i befolkningen øker kraftig, og at dette vil prege både kommuneøkonomien og behovet for helse- og omsorgstjenester i årene framover.

– Når det bikker 75–80, så trenger vi støtte. Vi trenger hjelp, og behovet for helsetjenester trer inn i større grad, sa hun.

Hun viste til at Lier – som resten av landet – står foran en markant vekst i antallet eldre:

– I dag er det rundt 1 100 over 80 år i Lier. I 2050 vil den gruppa være tredoblet. Og det er før vi regner med veksten som kommer i Fjordbyen.

Med flere eldre som lever lenger, vil også antallet personer med demens øke.

– I Lier er det i dag rundt 540 personer med demens. I 2050 kan det bli over 1 200. Selv om helsa vår blir bedre, vil behovet for hjelp likevel vokse, forklarte Skauge.

Hun minnet om at dette stiller krav til planlegging – både fra kommunen og fra hver enkelt innbygger:

– Alle seniorer må planlegge for egen framtid. Universell utforming, gode naboer, et trygt bomiljø – det er investeringer som lønner seg før behovet melder seg.

SSBs nasjonale befolkningsframskrivinger peker i samme retning: Antallet personer over 80 år i Norge vil mer enn dobles fram mot 2050, og gruppen over 67 år vil utgjøre rundt en fjerdedel av befolkningen. Dermed blir Liers utvikling et lokalt bilde av en nasjonal trend – flere eldre, flere leveår, og økt behov for støtte og omsorg i hverdagen.

Kvelden handlet like mye om løsninger som om tall. I Lier oversettes seniorpolitikk til hverdagsnære tilbud og møteplasser:

• Lavterskel aktivitet: Frisklivssentralens gåturer, sirkeltrening, «gå-fotball», yogagrupper og turer i regi av DNT, sanitetsforeninger og lag.
• Møteplasser: Lierbyen og Tranby seniorsentre, strikkekaféer, bridge, filosofikafé – og Karatreff.
• Digital mestring: Veiledning gjennom biblioteket, seniorsentre og Seniornett.
• Uteområder: Benker og tilrettelegging av stier – små, men avgjørende grep som gjør turene mulige for flere.

På kommunens nettsted er tilbud til aldersgruppen 60+ samlet på en egen side.

Lier kommune vet mye om seniorenes hverdag, men ikke alt. I en egen undersøkelse for 60-åringer svarte over halvparten av de spurte, og bildet var todelt: De fleste har det godt og er aktive – men én av fem deltar ikke i noen organiserte aktiviteter.

– Vi var særlig ute etter de sårbare – de som savner noen å gjøre ting sammen med, forklarte Skauge. – Totalt var det rundt hundre som svarte at de ofte eller nesten daglig savner selskap.

Hun understreket at kommunen ikke kan «finne» alle som står utenfor fellesskapet – selv om viljen er der:

– Fordi personvernloven er så streng, er det vanskelig for oss å lagre denne typen informasjon. Dette gjør det vanskelig for oss å ta direkte kontakt med den enkelte.

Her peker Skauge på det hun kaller "nabokjerring-effekten":

– Jeg har lyst til å slå et slag for nabokjerringa – den som ser, spør og passer på. Nærmiljøet er den viktigste faktoren for å få flere med. Det er ingen tjeneste som kan erstatte det.

Hun fortalte om eksempler fra Engersand og andre boområder, der nabolag selv har tatt initiativ til turgrupper, felleskafé eller små velferdsordninger.

– Det er ekstremt vanskelig for en kommunal tjeneste å nå dem som ikke vil bli nådd. Men naboer kan gjøre en forskjell – ofte bare ved å spørre.

Kari Tomine Isene Bodnar fra Frivilligsentralen beskrev Karatreff på Lierbyen seniorsenter som en bevisst satsing for å få menn inn i fellesskap – på deres egne premisser.

– Karatreff er bare for mannfolk. De er en 30–50 stykker, alt etter tema. Det er alltid et foredrag – motorhistorie, turer, det gutta selv ønsker. Og når de kommer får de servering: de kan spise så mye vafler de orker – og de avslutter med et karbis-smørbrød. Det er en fin møteplass for gutta.

Hun pekte på at mange menn ikke finner sin plass i de typiske møteplassene:

– Vi damer er oftere flinke til å samle oss: strikkekafé, lesegrupper… Jeg tror ikke det finnes så mange lesegrupper for mannfolk. Karatreff treffer en gruppe som ellers ikke dukker opp på de vanlige  aktivitetene.

Bodnar løftet også fram driftsmodellen – seniorsenteret har tatt over, frivillige står i døra og i serveringa, og temaene styres av deltakerne. Det gjør terskelen lav og eierskapet høyt.

Hvorfor egne møteplasser for menn?

Et annet tilbud Bodnar trakk fram, er utlånsordningen BUA, som drives i samarbeid mellom frivilligsentralen og kultursektoren. Ordningen startet nasjonalt som et tiltak for barn i lavinntektsfamilier, men i Lier ble ambisjonen utvidet fra dag én.

– Vi valgte å gjøre BUA til et åpent tilbud for alle, fortalte Bodnar. – Du kan låne alt fra ski og skøyter til telt, soveposer og badmintonutstyr. Det er helt gratis, og du kan relåne utstyret så lenge du trenger det.

BUA har to utlånssteder – i Lierbyen og på Tranby – og drives i stor grad av frivillige. Mange av dem er selv seniorer som hjelper til med vedlikehold og utlån.

– Onsdager har vi reparasjonskafé. Da kan du komme innom hvis noe er ødelagt – et smykke, en stol, en sykkel – og få hjelp til å fikse det, sa Bodnar. – Det sitter frivillige hjelpere der, folk med skrujern og symaskin, som hjelper deg å reparere i stedet for å kaste.

BUA tar også imot brukte ting som folk ikke lenger har behov for, og samarbeider blant annet med flyktningtjenesten for å klargjøre og dele ut sykler.

– Det handler om å dele, ikke eie, understreket Bodnar. – Og det skaper møteplasser på tvers av generasjoner – folk kommer innom, skravler litt, låner, leverer tilbake. Det er fellesskap i praksis.

BUA-ordningen og den lokale frivilligheten i Lier illustrerer kjernen i regjeringens reform Leve hele livet: flere skal kunne mestre hverdagen lenger, delta i fellesskap og leve aktive liv – uavhengig av alder.

–  Det handler ikke bare om å ha noe å gjøre, sa Bodnar. – Det handler om å bli sett, være del av et fellesskap og føle at du bidrar med noe. Det er det som gir livskvalitet.

Gjennom tilbud som BUA, reparasjonskaféene og turgruppene kobles nasjonal politikk til lokal praksis – aldersvennlighet i hverdagsformat.

Arbeidet i Lier er også tett koblet til Senteret for et aldersvennlig Norge, som koordinerer den nasjonale innsatsen for å skape et mer aldersvennlig samfunn.

Senteret samler og deler erfaringer fra kommuner over hele landet, og tilbyr veiledning, kurs og verktøy som hjelper kommunene å omsette mål i praksis – fra møteplasser og transportløsninger til digital inkludering og boligplanlegging.

Nabolagskvelden i Engersand er nettopp slik seniorpolitikk bør se ut: informasjon, dialog og rask kobling til konkrete tilbud. 

Deltakerne kom også med innspill – fra benker langs populære stier til tryggere gangtraseer og flere tilbud for de som har problemer med å gå.

Skauge oppsummerte kommunens ambisjoner slik:

– Forebygging, aktivitet og naboskap. Får vi til det sammen, blir Lier en enda bedre seniorkommune.