Norsk integreringspolitikk har i økende grad blitt rettet mot arbeid, utdanning og språkopplæring. Dette har styrket den økonomiske integreringen, men samtidig skapt blindsoner knyttet til sosiale og kulturelle forhold. Forskningen viser at integrering også omfatter kultur og sosiale relasjoner, men disse dimensjonene gjenspeiles i begrenset grad i hvordan politikken utformes og måles i Norge i dag.
Det er gode grunner til å prioritere sysselsetting i integreringspolitikken – det er bra for den enkelte og for samfunnet som helhet. Utfordringen oppstår når sysselsetting alene blir målestokk for integreringen. Er for eksempel en person integrert, dersom vedkommende har fulltidsjobb, men samtidig utsetter barna for negativ sosial kontroll og pålegger ektefellen å være hjemme? Dersom integrering måles utelukkende gjennom sysselsetting, vil svaret være ja, selv om definisjoner av integrering tilsier noe annet.
Kilde: civita.no
