I dagligtale forstås praksis ofte som noe en person gjør når han eller hun bruker sine kunnskaper og ferdigheter for å handle, det vi si omsette en hensikt til noe konkret.
Praksisperspektiv
Praksisbegrepet har særlig vært brukt i marxistisk filosofi. Marx’ tanke var at teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Innen fagområder som filosofi, sosiologi, psykologi, antropologi og teknologi har det vært en økende interesse for praksisbegrepet og for å studere praksis som sosialt fenomen.
Innen humaniora generelt og organisasjons- og ledelsesforskning spesielt skjøt praksisstudier fart i 1990-årene. Det var særlig innen organisasjonslæring og kunnskapslitteraturen det ble fattet interesse for feltet. Man la vekt på at kunnskap ikke kan separeres fra handling, og diskuterte i stedet det dynamiske og sosialt konstruerte som å vite i praksis.
Med ledelse i denne sammenheng mener vi aktiviteter, ofte samspillspregede, som bidrar til å det tas ansvar for å skape resultater i virksomheter. I den grad man kan si det er en kjerne, handler ledelsesfaget om koordinerings- og beslutningsprosesser.
Kilde: dagensperspektiv.no
