En mer urolig og uforutsigbar verden
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik åpnet sitt innlegg med å slå fast at teknologi ikke lenger kan forstås som et avgrenset fagområde. Den teknologiske utviklingen griper direkte inn i sikkerhetspolitikk, internasjonalt samarbeid og Norges plass i verden.
– Det er ingen tvil om at ny teknologi og utenrikspolitikken henger veldig tett sammen, sa Kravik.
Han pekte på flere globale utviklingstrekk som gjør dette særlig viktig. Verden preges av flere kriger enn før, med Russlands krig mot Ukraina tett på Europa og konflikter i Midtøsten som får direkte konsekvenser også for Norge.
Samtidig svekkes det multilaterale systemet, med FN i spissen. Kravik beskrev en verden med økende polarisering, mindre tillit mellom det globale nord og sør, finansieringskrise og færre tilgjengelige midler.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Fra én supermakt til flere maktsentra
Kravik trakk også frem overgangen fra en unipolar verdensorden, der USA lenge hadde en dominerende posisjon, til en mer multipolar verden. Flere land krever nå plass rundt bordet når viktige beslutninger skal tas.
Denne utviklingen skjer samtidig som respekten for folkeretten svekkes.
– Vi ser mindre respekt for folkerett, mindre respekt for FN-pakten og mindre respekt for krigens folkerett, sa han.
For Norge betyr dette at utenrikspolitikken må utøves i et mer uforutsigbart landskap. Ifølge Kravik blir balanse et nøkkelbegrep: Norge må klare å manøvrere mellom prinsipper, interesser, sikkerhet og samarbeid.
Teknologi som forsterker både muligheter og trusler
Ny teknologi er en rød tråd i dette bildet. Kravik understreket at teknologien både kan bidra til å løse problemer og forsterke eksisterende trusler.
Han viste blant annet til krigen i Ukraina, der droner, skytjenester og nye digitale styringssystemer har endret måten krig føres på. Teknologi har også gjort det enklere og billigere for stater og aktører å forsvare seg mot sterkere militærmakter.
Samtidig kan teknologien forsterke polarisering, både mellom land og innad i land.
– Teknologien bidrar til å forsterke en hel del av de trendene vi ser som er uheldige, sa Kravik.
Han advarte mot at digital teknologi kan bidra til at samfunn beveger seg i en mer autoritær og repressiv retning, der evnen til dialog og felles problemløsning svekkes.
Tre hovedprioriteringer for Norge
Kravik løftet frem flere prioriteringer for Norge i møte med den nye verdenssituasjonen. Først og fremst må norsk forsvarsevne styrkes.
Han viste til at regjeringen har igangsatt det han beskrev som det største forsvarspolitiske løftet siden andre verdenskrig, og at Norge nå bruker en betydelig andel av bruttonasjonalproduktet på forsvar.
I tillegg må Norge styrke sine sikkerhetspolitiske allianser, særlig i Europa. Samarbeid med land som Tyskland, Storbritannia, Polen og Frankrike blir viktigere i tiden fremover.
Samtidig må Norge stå opp for folkeretten på en prinsipiell måte.
– Vi må være prinsipielle, agere uten dobbeltstandarder, sa Kravik.
Han understreket at Norge må forsvare folkeretten ikke bare når den brytes av Russland, men også når den brytes av andre stater. Bare slik kan Norge snakke om folkerett med troverdighet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Dypere allianser – også utenfor Europa
I møte med teknologiske og geopolitiske endringer mener Kravik at Norge må bygge dypere allianser. Samarbeidet med europeiske land blir avgjørende, men det er ikke nok.
– Vi må også se at verden endrer seg, og at du får flere maktsentra, sa han.
Det betyr at Norge også må føre samtaler med land som India, Kina og Indonesia, og med afrikanske aktører. I en multipolar verden må Norge kunne samarbeide bredere, uten å gi slipp på egne prinsipper.
Dette krever vanskelige avveininger. Kravik viste til USA, som har enorm innovasjonskraft, men som på enkelte områder fører politikk Norge er uenig i. Han pekte også på Kina, som Norge på noen områder må samarbeide med, og på andre områder holde avstand til.
– På enkelte områder kan vi samarbeide med Kina. På andre områder må vi ha avstand, sa han.
Behov for internasjonale spilleregler
Kravik avsluttet med å understreke behovet for rettsregler og internasjonale rammer også på teknologiområdet. Norge må bidra til å utvikle et folkerettslig regelverk som både gir rom for innovasjon og gjør det mulig å håndtere risiko og konflikt.
Det innebærer samarbeid med europeiske partnere, men også med aktører utenfor Europa når det er nødvendig.
– Vi må klare å lage et folkerettslig regelverk rundt disse problemstillingene, sa Kravik.
Budskapet var at teknologi ikke kan styres alene gjennom nasjonale tiltak. I en urolig verden må Norge både styrke egen sikkerhet, bygge bredere allianser og arbeide for internasjonale regler som kan holde også den digitale maktbruken innenfor felles rammer.
Anbefalinger:
- Koble teknologipolitikk tettere til utenrikspolitikken
Ny teknologi må behandles som en del av sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikken, ikke som et isolert digitaliseringsspørsmål. - Styrk norsk forsvarsevne med ny teknologi
Norge bør investere i teknologi som styrker evnen til å møte eksterne trusler, blant annet innen droner, cybersikkerhet, sensorer, kommunikasjon og analyse. - Bygg sterkere europeiske allianser
Samarbeidet med land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen og andre europeiske partnere bør styrkes for å møte felles sikkerhets- og teknologiutfordringer. - Utvikle bredere globale partnerskap
Norge bør føre tettere teknologipolitiske samtaler også med India, Kina, Indonesia og afrikanske aktører, fordi flere maktsentra nå påvirker verdensutviklingen. - Forsvar folkeretten uten dobbeltstandarder
Norge må stå opp for FN-pakten, krigens folkerett og internasjonale regler uavhengig av hvem som bryter dem. - Lag internasjonale spilleregler for ny teknologi
Norge bør arbeide for folkerettslige rammer som regulerer bruk av ny teknologi, særlig der teknologien påvirker krigføring, overvåking, maktbruk og demokratiske prosesser. - Håndter stormaktene med tydelige prioriteringer
Norge må kunne samarbeide med USA og Kina der det er nødvendig, men samtidig sette klare grenser der norsk politikk, sikkerhet eller verdier utfordres. - Motvirk teknologidrevet polarisering
Myndigheter og samfunnsaktører bør jobbe aktivt for å hindre at digitale plattformer, KI og ny teknologi forsterker mistillit, splittelse og autoritære utviklingstrekk. - Styrk de multilaterale institusjonene
Norge bør bruke FN, Verdens helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og andre internasjonale arenaer til å bygge felles løsninger på teknologiske og geopolitiske utfordringer. - Bruk balanse som styringsprinsipp
Norsk politikk bør balansere innovasjon og kontroll, samarbeid og avstand, nasjonal sikkerhet og internasjonalt regelverk.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
