– Eldrebølgen er her nå
Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet etter en omfattende undersøkelse av kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre. Konklusjonen er tydelig: Kommunene er i liten grad dimensjonert for å møte økningen i antall eldre, og det er risiko for svikt i tjenestene.
– Det kan sjå ut til at nokon trur at det er lenge til eldrebølgja kjem, men det stemmer ikkje. Eldrebølgja er her no og norske kommunar er ikkje førebudde, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Ifølge Riksrevisjonen har kommunenes forberedelser vært tema i stortingsmeldinger og planer siden 2006. Likevel viser undersøkelsen at mange kommuner mangler konkrete planer for hvordan de skal møte behovet for flere plasser, flere ansatte og nye måter å organisere tjenestene på. Riksrevisjonen kaller det kritikkverdig at departementet ikke har ettergått om kommunene faktisk er tilstrekkelig forberedt.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Førstelinjen må bære konsekvensene
For innbyggerne merkes eldrebølgen først i møte med kommunenes førstelinje: saksbehandleren som vurderer behovet for hjelp, hjemmetjenesten som skal oppdage forverring hos eldre hjemmeboende, og de ansatte på sykehjem som skal gi forsvarlig omsorg med riktig kompetanse.
Riksrevisjonen peker på at tildeling av helse- og omsorgstjenester er blitt krevende. Kommunene må balansere rettigheter, individuelle behov, økonomi og personellmangel. Samtidig opplyser statsforvalterne at flere kommuner enn før reduserer kvaliteten og omfanget på tjenestene så langt at de nærmer seg grensen for hva som er forsvarlig.
Rapporten viser også at det fortsatt er en utfordring at eldres egne ønsker ikke dokumenteres godt nok i kommunale vedtak. Sju av ti statsforvaltere sier at dette fremdeles er et problem i noen eller flere kommuner.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Færre eldre får institusjon eller hjemmetjenester
Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt, har andelen i denne gruppen som får institusjonsplass gått ned. I perioden 2015–2025 økte antallet innbyggere over 80 år med 50.000, men andelen som hadde plass på institusjon ble redusert med 16 prosent. Antallet mottakere av hjemmetjenester i samme aldersgruppe gikk ned med 3 prosent.
Riksrevisjonens spørreundersøkelse viser at 31 prosent av kommunene mener de har for få sykehjemsplasser til å dekke behovet for eldre innbyggere. Rundt 43 prosent oppgir at de har for få heldøgns omsorgsplasser.
Dette legger press på hjemmetjenesten, pårørende og de eldre selv. Når flere skal bo hjemme lenger, blir førstelinjens evne til å fange opp endringer i helse og funksjonsnivå avgjørende.
Risiko for at forverring ikke oppdages
Riksrevisjonen viser til at det finnes lite nasjonal kunnskap om kvaliteten på helsehjelpen som gis hjemme hos pasienter. Erfaringer fra tilsyn tyder samtidig på risiko for svikt, blant annet fordi forverring hos eldre hjemmeboende ikke alltid oppdages tidsnok. Risikoen knyttes til mangelfull kartlegging, svake tiltaksplaner, for liten involvering av pårørende, for lite sykepleierkompetanse og begrenset informasjon fra fastleger.
Også kvalitetsarbeidet i kommunene får kritikk. Riksrevisjonen har gjennomgått 74 tilsynsrapporter fra statsforvalterne. I halvparten av tilsynene ble det avdekket manglende dokumentasjon eller journalføring. I hver femte kommune fant statsforvalteren svakheter i ledelsens oppfølging.
Dette er forhold som treffer ansatte i førstelinjen direkte. Når dokumentasjon, avvikshåndtering og risikovurderinger svikter, blir det vanskeligere for hjemmetjenesten og sykehjemmene å jobbe trygt, lære av feil og prioritere riktig.
Mangler folk med riktig kompetanse
Personellmangel er en av de største utfordringene. Riksrevisjonen viser at antallet årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester har økt med 32.000 fra 2015 til 2025. Likevel svarer mellom 15 og 20 prosent av helse- og omsorgssjefene at de ikke har nok ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester til eldre hjemme og på sykehjem.
Utfordringen er særlig merkbar i distriktskommuner og kommuner med mange eldre. To tredeler av kommunene oppgir at det er vanskelig å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse. Over 80 prosent mener framtidig personellmangel betyr at flere eldre må ta ansvar for egen helse, mens over halvparten mener kommunene må redusere kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene framover.
Planene mangler tall
Riksrevisjonen har gått gjennom relevante plandokumenter i et representativt utvalg på 60 kommuner. 16 av kommunene hadde ikke omtalt hvor stort det framtidige behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller ansatte vil bli. Bare to kommuner hadde tallfestet hvor mange institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte de vil trenge i planperioden.
– Dette gir eit urovekkande bilde av at svært mange kommunar ikkje er førebudde på å gje nødvendige tenester til det aukande talet på eldre. Det er sjeldan vi snakkar med så store bokstaver som dette, men dette er alvorleg. Eg må innrømme at eg blei svært overraska då eg så desse tala, sier Schjøtt-Pedersen.
Ifølge pressemeldingen svarer 70 prosent av kommunene at de ikke har tid eller ressurser til planarbeidet. 32 prosent sier de mangler tilstrekkelig kompetanse på planlegging.
– Når kommunane seier at dei ikkje har tid eller ressursar til å planlegge for sine viktigaste oppgåver, har vi eit problem, sier Schjøtt-Pedersen.
Staten mangler oversikt over kvaliteten
Riksrevisjonen anerkjenner at staten har tatt i bruk mange virkemidler, blant annet planer, meldinger, tilskudd og satsinger på kompetanse og teknologi. Men resultatene har vært begrensede, og statlige helsemyndigheter mangler fortsatt nødvendig informasjon om kvaliteten i de kommunale tjenestene.
– Informasjon om kvaliteten er viktig for å kunne utvikle treffsikre tiltak på nasjonalt nivå. Det blir særleg viktig når tenestene kjem under press, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at kommunale helse- og omsorgstjenester dimensjoneres for å møte behovene til den økende andelen eldre, sørger for bedre kunnskap om kvaliteten i tjenestene og setter statsforvalterne bedre i stand til å føre tilsyn og hjelpe kommunene med planlegging og kvalitetsforbedring.
Alvoret ligger i hverdagen
Rapporten peker på store systemutfordringer, men konsekvensene oppstår i hverdagen: når en eldre person ikke får dokumentert sine ønsker, når hjemmetjenesten ikke har nok tid til å oppdage en forverring, når pårørende må ta mer ansvar, eller når ansatte på sykehjem mangler kolleger med riktig kompetanse.
Riksrevisjonens budskap er at eldrebølgen ikke lenger er en framtidig prognose. Den er allerede en belastning for kommunenes førstelinje.
– Undersøkinga viser at kommunane ikkje har ressursar, tid eller kompetanse til å ivareta ei av sine fremste oppgåver. Da må statlege myndigheiter spørje seg sjølv kvifor dei mange tiltaka som er sett i verk, ikkje latar til å ha effekt, sier Schjøtt-Pedersen.
Kilder:
- Kommunar er ikkje førebudde på eldrebølgja (pressmelding 09.06.26)
- Kommunale helse- og omsorgstenester til eldre (rapport 09.06.26)
