Budskapet hans var tydelig: Jo lettere det er å forstå helseinformasjon, desto større er sjansen for at folk tar gode beslutninger om egen helse. Klarspråk er derfor ikke bare et språkfaglig ideal, men et konkret folkehelsetiltak.
Klarspråk og helsekompetanse henger tett sammen
Tidemann tok utgangspunkt i begrepet helsekompetanse, som handler om menneskers evne til å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om egen helse.
Han pekte på at dette ligger tett opptil definisjonen av klarspråk. Særlig gjelder det evnen til å finne, forstå og bruke informasjon. Forskjellen er at helsekompetanse i større grad handler om individets forutsetninger, mens klarspråk handler om hvordan teksten og informasjonen er utformet.
Dermed blir klarspråk en viktig del av løsningen. Når informasjonen er tydelig og lett å bruke, senkes terskelen for å forstå den. Samtidig blir det lettere for flere å orientere seg i et komplisert helsevesen.
Nesten to millioner nordmenn har lav helsekompetanse
Et av de mest slående poengene i foredraget var hvor mange dette faktisk gjelder. Tidemann viste til tall som tyder på at 33 prosent av befolkningen i Norge har lav helsekompetanse eller lavere. Det tilsvarer nær to millioner mennesker.
Han viste også til at mange har svake digitale ferdigheter, noe som gjør utfordringen enda større i en tid der stadig flere tjenester blir heldigitale. Når digitale løsninger er hovedveien inn til informasjon og tjenester, kan det forsterke forskjellene mellom dem som finner fram, og dem som faller utenfor.
Tidemann trakk også fram tall som viser at over halvparten av befolkningen har så svak systemforståelse at de kan ha vanskeligheter med å navigere godt i helsesystemet. Klarer man ikke å finne fram i systemene, er risikoen større for at man også får dårligere hjelp.
Vanskelige tekster kan gi dårlige helsevalg
For å vise hvor stor betydning dette kan ha i praksis, brukte Tidemann eksempler fra helseinformasjon og medisinske instrukser. Selv en tilsynelatende enkel beskjed om hvordan en medisin skal tas, kan misforstås på flere måter dersom språket er uklart.
– Hvor mange måter kan dette misforstås på? spurte han.
Poenget var at det ikke skal mye uklarhet til før konsekvensene kan bli alvorlige. Dersom folk ikke forstår hvordan de skal bruke medisiner, hva et råd betyr, eller hvordan de skal vurdere informasjonen de møter, kan det påvirke både forebygging, behandling og sykdomsforløp.
Tidemann viste til at lav helsekompetanse henger sammen med dårligere helseutfall på flere områder, både når det gjelder forebygging, håndtering av sykdom og resultatet av behandling. Han pekte også på at lav helsekompetanse er knyttet til høyere dødelighet.
Klarspråk kan redusere ulikhet
Foredraget knyttet også klarspråk til sosial ulikhet i helse. Tidemann viste til de store forskjellene i levealder og helseutfall som finnes mellom ulike grupper i samfunnet, og beskrev helsekompetanse som en selvstendig faktor i dette bildet.
Når noen grupper i befolkningen systematisk har dårligere forutsetninger for å finne fram til, forstå og bruke helseinformasjon, får det konsekvenser langt utover den enkelte tekst.
Klarspråk kan derfor bidra til å gjøre tjenestene mer rettferdige. Når språket blir enklere og mer tilgjengelig, kreves det mindre forkunnskap for å få nytte av informasjonen. Dermed kan flere få bedre utbytte av tjenestene.
Tidemann trakk også fram begrepet institusjonell helsekompetanse, altså virksomhetenes evne til å tilpasse tjenester og kommunikasjon til at brukerne har ulik helsekompetanse. Her er klarspråk et nærliggende og viktig virkemiddel.
Forskningen bekrefter mye av det språkfolk allerede vet
Helsedirektoratet har gått gjennom forskning på området for å se hva man faktisk vet om sammenhengen mellom klarspråk og helse. Ifølge Tidemann bekrefter forskningen mye av det språkfolk allerede antar.
Studier viser blant annet at tekster som er utarbeidet etter retningslinjer for klart språk, øker forståelsen hos leserne. Det er i seg selv ikke overraskende, men det er viktig å få det dokumentert.
Samtidig påpekte han at forskningen sjelden går helt fram til helseutfall. Han hadde ennå ikke funnet studier som måler en klarspråkstiltak i den ene enden og konkrete helsegevinster i den andre. Forskningen stopper ofte ved forståelse, selv om mye tyder på at bedre forståelse også gir grunnlag for bedre valg.
Et annet funn var at målgruppetilpasning betyr mye. Personer med høy helsekompetanse kan ha større utbytte av mer avanserte tekster, mens personer med lav helsekompetanse får mer ut av enklere tekster. Det reiser et krevende spørsmål for dem som lager informasjon til hele befolkningen: Hvor enkelt skal språket være for å nå flest mulig?
God kommunikasjon krever mer enn noen raske råd
Tidemann viste også til forskning på opplæring av helsepersonell i god pasientkommunikasjon. Den viser at det er mulig å bli bedre, men at det krever betydelig innsats over tid.
Han brukte dette som en påminnelse om at godt språk ikke nødvendigvis læres bort på et kort kurs eller gjennom noen få huskeregler på veggen. Det kan være langt mer krevende å endre språkpraksis i en organisasjon enn man gjerne liker å tro.
Samtidig viste han til at enkle sjekklister og råd kan fungere godt, men at det ofte er vanskelig å få folk til faktisk å bruke dem. Det holder altså ikke å ha gode verktøy hvis de ikke tas i bruk i praksis.
Helseinformasjon må være både tydelig og relevant
Mot slutten løftet Tidemann fram et dilemma som mange som jobber med helseinformasjon kjenner på: Hvor mye skal man ta med?
På den ene siden sier klarspråksprinsippene at man skal ta med det som er relevant, og ikke mer. På den andre siden kan god helseinformasjon kreve at man forklarer usikkerhet, sannsynlighet og ulike mulige utfall på en måte som gjør det mulig for folk å ta reelt informerte valg.
Han viste til en fersk studie som vurderer kvaliteten på norsk helseinformasjon, og som stiller strenge krav til hva slik informasjon bør inneholde. Selv om han antydet at det kan komme metodisk kritikk mot studien, mente han at den likevel reiser et viktig spørsmål: Får folk egentlig nok informasjon til å kunne ta gode helsevalg?
For dem som lager slike tekster, blir utfordringen å finne balansen mellom det enkle og det tilstrekkelige. En tekst kan være lettlest, men likevel for knapp til å gi et godt grunnlag for valg.
Klarspråk er et helsetiltak
Tidemanns foredrag gjorde klarspråk til noe mer enn et spørsmål om stil og formulering. Når så mange har lav helsekompetanse, og når uklare tekster kan bidra til feil bruk av medisiner, dårligere navigasjon i systemene og svakere grunnlag for beslutninger, blir klart språk også et spørsmål om folkehelse.
Derfor var også anbefalingen hans tydelig: Klarspråk fremmer helse.
Foredraget satte dermed en alvorlig, men også konkret ramme rundt klarspråksarbeidet. I helsesektoren handler det ikke bare om å skrive bedre. Det handler om å gjøre det mulig for flere å forstå, vurdere og bruke informasjon som kan få stor betydning for livet deres.
Læringspunkter:
- Klarspråk i helsesektoren handler ikke bare om god formidling, men om å gi folk bedre forutsetninger for å ta gode valg om egen helse.
- Helsekompetanse og klarspråk henger tett sammen, fordi begge handler om å finne, forstå, vurdere og bruke informasjon.
- Mange i befolkningen har så lav helsekompetanse at uklart språk kan bli en reell barriere for å få hjelp, følge råd og bruke tjenester riktig.
- Utydelig helseinformasjon kan føre til misforståelser som får konkrete konsekvenser for behandling, medisinbruk og navigasjon i helsesystemet.
- Klarspråk kan også bidra til å redusere sosial ulikhet i helse, fordi enklere og mer tilgjengelig informasjon gjør tjenestene lettere å bruke for flere.
- Forskningen støtter at klart språk gir bedre forståelse, selv om det er vanskeligere å dokumentere hele veien fram til konkrete helseutfall.
- Det er ikke nok å ha gode råd om kommunikasjon; organisasjoner må også klare å endre praksis og bruke verktøyene i det daglige arbeidet.
- I helseinformasjon må språket være både enkelt nok til å forstås og grundig nok til å gi folk et reelt grunnlag for å ta informerte valg.
Om artikkelen
- Basert på innlegg på konferansen Klarspråk 2026
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
- Råfil bearbeidet med ChatGPT
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje
