Reksten, som er fagansvarleg for klart språk i Språkrådet, teikna opp eit bilete av eit fagfelt i rask utvikling – frå praktiske skrivereglar til internasjonale standardar, etiske retningslinjer og eit stadig tydelegare samfunnsoppdrag.
Frå språkarbeid til demokrativerkty
Reksten opna med å løfte fram eit symboltungt augeblikk frå ein internasjonal klarspråkkonferanse i Brussel. Der fortalde ho om korleis EU-parlamentet har valt å løfte klart språk heilt opp på strategisk nivå.
– Språket til EU-parlamentet er ikkje berre ord eller tekst på papir eller skjerm, det er porten inn til demokratiet, sa ho.
Poenget hennar var at dette ikkje berre gjeld EU. Det gjeld også norske kommunar, statlege etatar, bankar og forsikringsselskap – alle som kommuniserer med innbyggjarar og kundar om forhold som påverkar kvardagen deira.
Ifølgje Reksten er klart språk ikkje lenger berre eit språkleg verkemiddel, men ein føresetnad for tillit. Og utan tillit fungerer verken forvaltning eller demokrati godt.
Internasjonal standard gir faget tyngde
Ein sentral del av foredraget handla om korleis klarspråkarbeidet dei siste åra har fått eit langt meir systematisk rammeverk internasjonalt. Reksten viste til definisjonen av klart språk som legg vekt på at mottakaren skal finne det dei treng, forstå det dei finn og kunne bruke informasjonen.
Ho peika på at dette arbeidet har munna ut i ein internasjonal ISO-standard for klart språk, publisert i 2023. Standarden byggjer på forsking og praksis frå ei rekkje land, og blir no brukt både i opplæring, i utvikling av sjekklister og i arbeid med å overtyde leiingar om at klarspråk må prioriterast.
Reksten har sjølv delteke i arbeidet med standarden, og understreka at det har vore viktig å få inn perspektiv frå norsk språkpolitikk og den norske språklova.
– For sånt standardarbeid er konsensusbasert. Viss eit poeng er viktig nok for mange nok, så blir det ein del av standarden, sa ho.
Noreg og Norden har eit særleg ansvar
Reksten løfta fram at klarspråk står sterkt i Noreg og Norden fordi arbeidet her i stor grad er forankra i styresmaktene og i forholdet mellom stat og innbyggjar.
I mange andre land blir klarspråk drive fram av marknaden og av kommersielle omsyn. I Norden handlar det oftare om demokrati, rettstryggleik og maktutjamning.
Ho brukte mykje tid på omgrepet tillit, som ho kalla eit av dei viktigaste orda vi har. Tillitssamfunnet i Norden er unikt i internasjonal samanheng, men ho åtvara om at denne tilliten ikkje er sjølvsagd.
– Klarspråk er ein av mekanismane som held tilliten ved lag, sa ho.
Samtidig viste ho til nye undersøkingar som tyder på at tilliten også i Noreg er under press. Nettopp derfor meiner ho klarspråk må forståast som ein del av samfunnsinfrastrukturen – ikkje som eit hyggetiltak, men som noko grunnleggjande for at systema våre skal fungere.
Klarspråk handlar også om etikk
Eit viktig poeng i foredraget var at den internasjonale standarden ikkje berre handlar om struktur, språk og brukarvennlegheit. Han inneheld også krav til etisk kommunikasjon.
Reksten trekte særleg fram kravet om at innhald skal vere korrekt, ikkje villeiande og utan utelatingar av det som er relevant. Med andre ord: Det held ikkje at ein tekst ser ryddig og profesjonell ut dersom innhaldet ikkje stemmer.
– Så det held ikkje at tekstane er vel formulerte og godt designa viss innhaldet ikkje stemmer, sa ho.
For Reksten er dette avgjerande i ei tid der tilliten til informasjon blir utfordra frå fleire hald. Ho viste til at etiske prinsipp i klarspråksarbeidet i dag er viktigare enn dei kanskje verka for berre få år sidan.
Åtvarar mot KI-tekstar som ser truverdige ut
Den mest konkrete åtvaringa i foredraget kom då Reksten snakka om kunstig intelligens. Ho fortalde om eit døme der ein journalist hadde brukt KI til å analysere ein kommaregel, og der verktøyet ikkje berre gav feil svar, men også dikta opp sitat og tillagde Språkrådet standpunkt det aldri har hatt.
– Det er ikkje berre feil informasjon, det er sitatfusk utført i industriell skala, sa ho.
Reksten understreka at dette ikkje berre er ei kuriøs utfordring for språkfolk. Når KI-verktøy produserer tekstar som ser autoritative og profesjonelle ut, men som kan innehalde feil, falske referansar og ugyldige slutningar, rører det ved sjølve kjernen i klarspråksarbeidet.
Det er nettopp her, meinte ho, at klarspråksfaget får ei ny og viktig rolle: å skilje mellom tekstar som ser klare ut, og tekstar som faktisk er korrekte, forståelege og etisk forsvarlege.
Eit fagfelt i rask utvikling
Reksten teikna samstundes eit optimistisk bilete av utviklinga internasjonalt. Ho viste til korleis klarspråk no blir kopla tettare til brukaroppleving, universell utforming, juridisk kommunikasjon, forskingsformidling og dokumentdesign.
Ho peika på arbeid i mellom anna Nigeria, Brasil, Japan, Canada og Irland som døme på at klarspråk er i ferd med å bli eit tverrfagleg felt med aukande fagleg tyngd og brei internasjonal deltaking.
For Reksten er dette eit teikn på at klarspråk ikkje lenger er ei smal nisje for språkfolk, men eit område som får stadig større betydning i både offentleg og privat sektor.
– Når vi gjer språket klart, gjer vi demokratiet sterkare
Mot slutten vende Reksten tilbake til hovudpoenget i opningsforedraget: Klarspråk er ein del av infrastrukturen i tillitssamfunnet.
Ho understreka at arbeidet med klart og ærleg språk er noko som angår alle som kommuniserer med menneske om viktige spørsmål – frå kommunar og statlege organ til verksemder og organisasjonar.
– Når vi gjer innhaldet vårt forståeleg, så gjer vi demokratiet sterkare, sa ho.
Med det sette ho tonen for resten av konferansen:
Klarspråk er ikkje berre viktig. Det er nødvendig, framtidsretta – og eit felles ansvar.
Læringspunkt:
- Klarspråk handlar ikkje berre om språk, men om demokrati, tillit og tilgang til rettar.
- Klart språk må målast ut frå om mottakaren finn, forstår og kan bruke informasjonen.
- Internasjonale standardar har gitt klarspråksarbeidet større fagleg tyngd og tydelegare retning.
- I Norden er klarspråk tett knytt til tillitssamfunnet og forholdet mellom styresmakter og innbyggjarar.
- Etikk er ein grunnleggjande del av klarspråk: Innhaldet må vere korrekt, relevant og ikkje villeiande.
- Kunstig intelligens gjer klarspråkskompetanse endå viktigare, fordi tekstar kan sjå truverdige ut utan å vere det.
- Klarspråk er ikkje eit tillegg, men ein del av infrastrukturen i eit samfunn som skal fungere godt.
Om artikkelen
- Basert på innlegg på konferansen Klarspråk 2026
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
- Råfil bearbeidet med ChatGPT
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje
