Fra teknologireise til KI-reise
Stian Kirkeberg, leder for AI og maskinlæring i Norges Bank Investment Management, åpnet med å minne om Oljefondets kjerneoppgave: å forvalte store verdier på vegne av framtidige generasjoner.
– Vi skal ta vare på disse pengene, investere dem og skaffe mest mulig avkastning for fremtidige generasjoner, sa Kirkeberg.
Han beskrev hvordan fondet hadde vært gjennom en lang teknologireise allerede før kunstig intelligens for alvor tok av. I 2013 tok organisasjonen hjem backoffice- og prosesseringsoppgaver som tidligere var outsourcet. Senere flyttet de til skyen og bygget om systemene slik at de kunne utnytte mer prosesseringskapasitet.
– Hvis vi ikke hadde gjort det først, så hadde vi tatt en mye større jobb nå, sa Kirkeberg.
Overgangen til moderne dataplattformer gjorde at Oljefondet sto bedre rustet da KI-utviklingen skjøt fart.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Målet: 20 prosent mer effektivitet
Kirkeberg fortalte at KI-satsingen i fondet fikk et tydelig mål: Organisasjonen skulle bli 20 prosent mer effektiv. Men han understreket at effektivitet ikke bare handler om å spare tid.
– Det er ikke bare å spare tid. Vi skal også tjene mer penger, redusere risiko og øke kvaliteten i det vi gjør, sa han.
Måling er likevel krevende. Det er vanskelig å dokumentere nøyaktig hvor mye mer effektiv hver enkelt ansatt blir, eller hvor mye bedre kodekvalitet og beslutningsgrunnlag blir. Derfor spør fondet fortsatt ansatte om erfaringer og effekt.
Kirkeberg var tydelig på at KI-satsingen hele tiden har hatt sterk støtte fra toppen.
– Dette er ikke bare et teknologiprosjekt som skal implementeres i organisasjonen. Organisasjonen må endres, sa han.
Alle ansatte måtte lære
For å få KI inn i arbeidshverdagen la Oljefondet tidlig opp et obligatorisk opplæringsløp for alle ansatte. Etter seks måneder måtte alle gjennom opplæringen på nytt, fordi teknologien og verktøyene allerede hadde endret seg.
– Etter seks måneder så vi at landskapet hadde endra seg så mye allerede. Alle måtte gjenta det, sa Kirkeberg.
Fondet etablerte også et nettverk av KI-ambassadører. De fikk i oppdrag å finne bruksområder, teste løsninger, lære av KI-teamet og deretter dele erfaringene tilbake i organisasjonen.
– Med denne framgangsmåten fikk vi en oppbobling av mange titalls prosjekter som folk prøvde og feilet med, sa han.
I praksis ble KI satt på agendaen i hele organisasjonen. Alle interne arrangementer og teknologisamlinger skulle ha kunstig intelligens som tema.
Verktøyene brukes hver dag
Kirkeberg fortalte at fondet bruker KI-verktøy bredt i organisasjonen. Claude er ett av verktøyene som brukes daglig av ansatte. Mange jobber også med utvikling, ikke bare i teknologimiljøene, men også på investeringssiden.
– Alle bruker Claude hos oss hver eneste dag, sa han.
I tillegg arbeider fondet med Gemini, egne agentløsninger og en intern agentplattform som kan brukes både lokalt og i skyen.
Poenget er å gi ansatte verktøy som gjør dem i stand til å jobbe raskere og bedre, samtidig som bruken skjer innenfor kontrollerte rammer.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Nye måter å utvikle på
Et av de tydeligste eksemplene på endring er hvordan KI påvirker prosjektmodellen. Tidligere var det vanlig med større utviklingsteam, gjerne basert på scrum og klassiske smidige metoder. Nå ser fondet at mindre team kan levere raskere.
– Ved bruk av KI setter vi to utviklere på én fra forretningssiden, eller bare én utvikler på én fra forretningssiden, sa Kirkeberg.
Med KI kan slike små team løse oppgaver på noen få dager som tidligere kunne ta måneder. Samtidig understreket han at fondet har kvalitetssteg før noe settes inn i kritisk infrastruktur eller handelsarbeid.
– Vi fokuserer den menneskelige kraften på å kvalitetssikre der det er kritisk, sa han.
KI har dermed flyttet flaskehalsen. Der utviklingskapasitet tidligere ofte var begrensningen, er det nå oftere forretningssiden som må klare å formulere behov og ta imot løsningene.
Agenter følger med på 7000 selskaper
Oljefondet er investert i rundt 7000 selskaper. Det krever kontinuerlig oppfølging av nyheter, rapporter og annen informasjon, blant annet for å sikre at investeringene holder seg innenfor fondets mandat.
Kirkeberg fortalte at fondet har bygget KI-agenter som går gjennom data fra leverandører, nyheter og finansielle rapporter. Agentene flagger deretter saker som mennesker bør se nærmere på.
– Da kan vi bruke den menneskelige arbeidskraften der det virkelig trengs, sa han.
I spørsmålsrunden utdypet han at KI brukes til å følge med på om selskaper er involvert i forhold som kan være utenfor mandatet, for eksempel våpen, kull eller andre områder fondet må forholde seg til.
Mennesket bestemmer
Selv om Oljefondet bruker KI aktivt, var Kirkeberg tydelig på at mennesker fortsatt har ansvaret for beslutningene.
– Det er mennesket som bestemmer her, sa han.
KI brukes som sparringspartner, analyseverktøy og støtte. Den skal utfordre, sammenfatte og hjelpe ansatte til å arbeide bedre, men ikke ta endelige investeringsbeslutninger.
– I dag bruker vi ikke KI til å ta endelige investeringsbeslutninger, sa Kirkeberg.
Der oppgaver krever skjønn, ansvar og vurderinger som ikke kan kvalitetssikres godt nok, er det fortsatt mennesker som skal stå for beslutningene.
Har gjort feil – og lært av dem
I spørsmålsrunden ble Kirkeberg spurt om hvilke feil fondet har gjort i KI-arbeidet. Han svarte åpent at de har feilet mye, blant annet ved å starte med verktøy som virket riktige da, men som senere viste seg å være mindre egnet.
– Vi begynte med feil verktøy. Det var riktig da, nå ser vi at det er feil, sa han.
Lærdommen er at organisasjonen ikke kan binde seg for lenge til én modell eller ett verktøy.
– Utviklingen går utrolig fort, sa han.
Dette gjør fleksibilitet til en viktig del av KI-strategien. Verktøy, modeller og arbeidsformer må kunne byttes ut når teknologien endrer seg.
KI som støtte i eierskapsarbeidet
Kirkeberg ble også spurt om fondet kan bruke KI i arbeidet med generalforsamlinger og stemmegivning. Oljefondet bruker mye tid på å forberede stemmegivning i selskaper der fondet er eier.
– Vi har et eget prosjekt hvor vi ser på hvordan vi kan bruke våre stemmer på en best mulig måte, sa han.
Han avviste likevel at KI skal sendes alene inn i generalforsamlinger. KI kan analysere og gi bedre beslutningsgrunnlag, men mennesker skal fortsatt ta ansvaret.
En ny arbeidshverdag
Kirkebergs hovedbudskap var at KI allerede har endret hverdagen i Oljefondet. Teknologien brukes ikke som et isolert eksperiment, men som en del av arbeidshverdagen i hele organisasjonen.
Satsingen har krevd opplæring, ledelsesforankring, teknologisk grunnmur, ambassadører og vilje til å prøve og feile.
– I fondet har vi en helt annen hverdag etter at vi tok i bruk KI, sa Kirkeberg.
Anbefalinger:
- Bygg en solid teknologisk grunnmur før KI skaleres
Virksomheter bør rydde i data, skyarkitektur, dataplattformer og systemer før KI rulles bredt ut. Uten et godt fundament blir KI-satsingen tregere og mer sårbar. - Gjør KI til organisasjonsutvikling, ikke bare IT-prosjekt
KI må inn i arbeidsprosesser, ledelse, kompetanse og kultur. Det holder ikke å innføre verktøy dersom organisasjonen ikke endrer måten den jobber på. - Sett tydelige mål for effekt
Virksomheter bør definere hva KI skal bidra til: spart tid, bedre kvalitet, lavere risiko, økt verdiskaping eller bedre beslutningsgrunnlag. - Gi alle ansatte grunnopplæring i KI
Obligatorisk opplæring bør sikre at alle forstår muligheter, begrensninger, risiko og praktisk bruk av KI-verktøy. - Oppdater opplæringen ofte
KI-landskapet endrer seg raskt. Kompetansetiltak bør derfor gjentas og justeres jevnlig, ikke gjennomføres som engangskurs. - Etabler KI-ambassadører i organisasjonen
Et nettverk av ansatte som tester, deler erfaringer og finner konkrete bruksområder, kan øke adopsjonen og gjøre KI mer relevant i hverdagen. - Start bredt, men kvalitetssikre kritiske områder strengt
La ansatte prøve ut KI i mange arbeidsprosesser, men etabler tydelige kontrollpunkter før løsninger brukes i kritisk infrastruktur, økonomiske beslutninger eller risikoutsatte prosesser. - Bruk KI-agenter til overvåking og analyse
KI kan brukes til å følge med på store mengder nyheter, rapporter, dokumenter og data, og flagge saker mennesker bør undersøke nærmere. - Unngå å låse dere til én modell eller ett verktøy
Teknologien utvikler seg raskt. Virksomheter bør bygge fleksible løsninger som gjør det mulig å bytte modell, leverandør eller verktøy når behovene endrer seg. - La mennesker ta de endelige beslutningene
KI bør brukes som sparringspartner, analyseverktøy og effektiviseringsstøtte, men ansvar, skjønn og endelige beslutninger må ligge hos mennesker.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
