Under debatten Statens KI-blindsone – Handler KI-suksess kun om å bli færre hoder? onsdag under Arendalsuka møttes representanter fra offentlig sektor, politikk og teknologibransjen. Arrangementet var i regi av Computas, og tok utgangspunkt i spørsmålet om staten er for ensidig opptatt av effektivisering og kostnadskutt når kunstig intelligens skal tas i bruk.
Catherine Janson, ansvarlig for helhetlig digitalisering i Politidirektoratet, mener effektivisering åpenbart er en del av regnestykket. Men hun etterlyser en bredere diskusjon om hvilke problemer staten faktisk ønsker å løse med KI.
– Effektivisering løser ett samfunnsproblem. Men det løser ikke alle samfunnsproblemer, sa Janson.
Hun pekte blant annet på at KI også kan brukes for å styrke totalforsvarsevnen og gjøre staten mer tilgjengelig og forståelig for innbyggerne.
– Det er egentlig et politisk verdivalg. Det valget tror jeg ikke er tatt ennå.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Vil måle samfunnsverdi, ikke bare årsverk
Også UDI er midt i en omfattende digital omstilling. Digitaliseringsdirektør Dag Anders Brunstad understreket at etatens mål ikke først og fremst er å redusere bemanningen.
UDI har for tiden rundt 40.000 personer som venter på behandling, ifølge Brunstad. Dermed er behovet for kapasitet fortsatt stort.
– Vi jobber med å skape samfunnsverdi. Vi skal ha effektive og treffsikre tjenester, skape brukerverdi og bidra til trygghet og samfunnssikkerhet, sa han.
For UDI innebærer moderniseringen blant annet raskere tjenester, mer presis behandling, bedre muligheter til å avdekke misbruk og større evne til å tilpasse seg nye krav og teknologiske muligheter.
Brunstad advarte samtidig mot at spørsmålet om KI-bruk blir viktigere enn problemet som skal løses.
– Vi får spørsmål som: Hvor mye KI har dere tatt i bruk? Framfor å fokusere på hva som skal løses, og så anvende teknologien smart.
Kristine Aasen fra Brønnøysundregistrene, som også sitter i Digitaliseringsrådet, kjenner igjen problemstillingen fra store offentlige digitaliseringsprosjekter.
Hun mener mange virksomheter fortsatt behandler KI som et avgrenset IT-prosjekt. Etter møter med Digitaliseringsrådet handler prosjektene derimot ofte mer om organisasjonsutvikling.
– Du får de gevinstene du styrer etter. Hvis du legger KI på toppen av en eksisterende arbeidsprosess for å gjøre den to timer raskere, er det det du oppnår, sa Aasen.
Da risikerer virksomheten samtidig å gå glipp av muligheten til å endre arbeidsprosessen mer grunnleggende.
– Ikke start med å se på antall sparte årsverk. Se heller på hvordan du faktisk kan endre arbeidsprosessene med det som etter min mening er det mest kraftfulle digitaliseringsverktøyet vi noen gang har fått i verktøykassen.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
KI endrer jobbene – men fjerner dem ikke nødvendigvis
Fra leverandørsiden fortalte Computas-direktør Lars Stokke at frykten for at KI raskt skal redusere behovet for IT-kompetanse foreløpig ikke har slått til.
– Mye av fundamentet vårt er å leie ut kapasitet. Det har vært mange ledergrupper og styrer som har spurt: Hva skjer nå? Men vi har ikke sett den reduksjonen ennå. Snarere tvert imot. Det åpner seg nye oppdrag og muligheter knyttet til ny teknologi, sa Stokke.
Han ser likevel at utviklernes arbeidshverdag endrer seg. Repetitive oppgaver kan automatiseres, mens det fortsatt trengs mennesker til å forstå problemene, utforme løsningene og få dem til å fungere i komplekse systemer.
En større bekymring er kostnadsutviklingen.
– Budsjettene øker ikke nødvendigvis som følge av økte KI-lisenser. Vi har allerede sett hvordan prisøkninger på plattformer spiser av IT-budsjettene, sa Stokke.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Frykter ny leverandøravhengighet
Diskusjonen dreide derfor raskt over på digital suverenitet og Norges avhengighet av store internasjonale teknologiselskaper.
Eirin Larsen, teknologistrateg i Telenor, mener Norge ikke kan velge mellom internasjonal innovasjonskraft og nasjonal kontroll. Begge deler må ivaretas.
– Vi må ha farten og innovasjonskraften til de store teknologiselskapene. Samtidig må vi vite hvilke data som skal ligge lokalt og være trygt lagret. Vi må gjøre begge deler, sa Larsen.
Hun trakk blant annet frem Telenors egne satsinger på KI-infrastruktur og suverene skytjenester.
Statssekretær Marte Ingul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avviste samtidig premisset om at regjeringens KI-politikk først og fremst handler om hoderulling.
Hun trakk frem behovet for å modernisere gammel offentlig arkitektur, bygge nasjonal regnekraft og styrke arbeidet med åpne standarder og åpen kildekode.
– Teknologisk kapasitet og nasjonal sikkerhet har alltid hengt sammen, sa Ingul.
Hun mener den grunnleggende utfordringen er den sterke markedskonsentrasjonen innen teknologi.
– Norge, Norden og Europa droppet ballen da teknologibølgen kom på slutten av 90-tallet. Vi klarte ikke å bygge selskapene som kunne skalere og stå igjen som vinnere.
Samtidig understreket hun at norsk selvforsyning innen teknologi ikke er realistisk.
– Vi skal ikke ha en strategi mot amerikanske selskaper. Det gir ikke mening. Men vi må få større selvstendig frihet til å ta valg.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Etterlyser tydeligere politiske føringer
På dette punktet var ikke alle i panelet enige om at myndighetene gjør nok.
Stokke etterlyste tydeligere politiske føringer som kan styrke norske og europeiske teknologimiljøer og gi mindre leverandører en reell mulighet til å konkurrere med de største amerikanske aktørene.
– Dette er politikk. Dette handler om sysselsetting og verdiskaping i Norge, sa han.
Aasen trakk en parallell til oljealderen. Da Norge oppdaget verdien av oljeressursene, ble det etablert reguleringer og rammer som skulle sørge for at en betydelig del av verdiskapingen ble igjen i landet.
– Jeg mener dataene våre også er gull. Når data nå gir denne typen verdiskaping, hvorfor sikrer vi ikke en større andel av den på norsk jord?
Hun mener samtidig virksomhetene selv må bli flinkere til å forstå kontrakter og avhengigheter.
– Når dere går inn i et nytt program, må dere vite hvordan dere kommer ut av avtalene. Det må dere tenke på før avtalen signeres. Dere må også sikre at dere selv eier dataene.
Larsen støttet behovet for større bevissthet om avhengighet.
– Problemet er ikke bare at man har sårbarheter, men at man ikke kjenner sårbarhetene sine.
Hun understreket at poenget ikke er at offentlig sektor skal slutte å bruke amerikanske tjenester. Derimot bør virksomhetene vite hva det vil koste å bytte leverandør, og øve på å kunne gjøre det.
KI krever opprydding før gevinstene kommer
Tilbake i diskusjonen om offentlige digitaliseringsprosjekter var Janson tydelig på at KI ikke kan legges på toppen av systemer og data som ikke er klare for det.
– Bruk KI, ja. Men på hvilke data? Skal vi rydde litt først?
For Politidirektoratet handler moderniseringen derfor også om å rydde i data, systemer og arkitektur. Hun beskrev det som store og små tannhjul: De små kan bevege seg raskt gjennom eksperimentering, mens de store og samfunnskritiske systemene må moderniseres grundigere.
Brunstad beskrev den samme utfordringen i UDI.
– Du må rydde opp i data, datakvalitet og tilgjengelighet og få infrastrukturen på plass. Det er en utfordring når presset samtidig ligger på kortsiktige effekter og raske gevinster.
Begge var opptatt av at politiske finansierings- og styringssystemer må klare å håndtere en teknologisk utvikling som beveger seg langt raskere enn store offentlige investeringsprosesser.
På spørsmål om hva Stortinget kunne gjøre for å øke utviklingstakten i politiet, var Janson kortfattet:
– Bevilge pengene. Og neste gang kanskje ikke bruke tre år på det.
Bare et mindretall måler effekten
Computas presenterte også funn fra sin årlige undersøkelse blant nærmere 1.000 norske IT-ledere, gjennomført sammen med Norstat.
Ifølge Stokke oppgir 65 prosent av respondentene i kommunesektoren at de vil bruke KI til effektivisering, mens bare åtte prosent sier at de allerede har målt effekten. Samtidig er det bare rundt én av fire som oppgir innovasjon som mål for KI-bruken.
For panelet illustrerte tallene et grunnproblem: Det er langt enklere å vedta at KI skal tas i bruk enn å dokumentere hvilken verdi teknologien faktisk skaper.
Aasen mener offentlige virksomheter må gå fra tradisjonell gevinstrealisering til kontinuerlig nyttestyring.
– Du må jakte på nytten hele veien. Utviklingen rundt oss skjer så ufattelig fort. Det kan dukke opp en ny nytte som er dobbelt så stor som den du opprinnelig planla for.
Hun trakk frem topplederforankring, en tydelig problemforståelse og evnen til å arbeide smidig som noen av kjennetegnene ved digitaliseringsprosjektene som lykkes best.
Vil flytte oppmerksomheten fra teknologien
Da panelet til slutt ble utfordret til å nevne én ting de ville endret i norsk KI-politikk, var budskapet påfallende samstemt: Mindre oppmerksomhet om selve teknologien, mer om hva samfunnet ønsker å oppnå med den.
– Legg ned KI-politikken, sa Aasen spissformulert.
Poenget hennes var ikke å slutte å bruke kunstig intelligens, men å flytte diskusjonen fra teknologien til virksomhetsutviklingen.
– Snakk om effekt og hva vi ønsker å få til. KI er ikke én ting. Få fokuset bort fra teknologien og over på virksomhetsutviklingen og nytten.
For Stokke handler det i tillegg om å skape rom for norsk innovasjon og verdiskaping.
Debatten ga dermed ikke ett enkelt mål på hva KI-suksess i offentlig sektor er. Men den tydeliggjorde hva den ikke bør reduseres til: et regnestykke over hvor mange stillinger som kan fjernes.
Skal KI gi varig verdi, må regnestykket også inneholde bedre tjenester, tryggere systemer, raskere omstilling, kompetente ansatte og en offentlig sektor som fortsatt har reell kontroll over teknologien og dataene den bygger på.
Ti anbefalinger som kan trekkes ut av debatten:
- Mål KI på samfunnsnytte, ikke bare sparte årsverk.
Bedre tjenester, høyere kvalitet og økt trygghet bør telle like mye som kostnadskutt. - Start med problemet – ikke teknologien.
Offentlige virksomheter bør først definere hva de skal løse, og deretter vurdere om KI er riktig verktøy. - Rydd i data og systemarkitektur før KI skaleres.
Dårlig datakvalitet og gamle systemer kan hindre gevinstene og skape nye problemer. - Gi offentlige virksomheter større rom for langsiktig modernisering.
Krav om raske gevinster må ikke føre til at KI legges oppå utdaterte systemer. - Gjør nyttestyring mer dynamisk.
Prosjekter bør kunne endre gevinstmål underveis når ny teknologi åpner for større eller andre gevinster enn først planlagt. - Styrk KI-kompetansen hos ledere og bestillere.
Det er ikke nok med teknologikompetanse. Ledere må forstå muligheter, risiko, kostnader og nye forretningsmodeller. - Still tydelige krav til digital handlefrihet.
Offentlige virksomheter bør vite hvordan de kan bytte leverandør, flytte data og komme seg ut av teknologikontrakter. - Bruk offentlige innkjøp til å fremme norsk og europeisk teknologi.
Anskaffelser kan i større grad bidra til innovasjon, konkurranse og verdiskaping i Norge og Europa. - Unngå ukritisk leverandøravhengighet.
Amerikanske teknologiplattformer vil fortsatt være viktige, men virksomhetene må kjenne sårbarhetene og redusere unødvendig innlåsing. - Tilpass statens finansierings- og styringsmodeller til teknologiens tempo.
Bevilgningsprosesser som tar flere år, passer dårlig når teknologien og mulighetene endrer seg på måneder.
