Tallaksen viste hvordan søkevanene våre er i ferd med å endre seg raskt. Vi søker ikke lenger bare med stikkord, men med hele spørsmål, detaljerte behov og forventninger om ferdig oppsummerte svar. Det betyr at også arbeidet med nettinnhold må justeres.
– Vi søker på en helt annen måte, sa han.
Samtidig var budskapet hans beroligende: Dette betyr ikke at alt må lages på nytt. Mye av det som fungerer godt for klarspråk og godt SEO-arbeid, er også det som gjør innhold synlig i KI-søk.
Fra SEO til AEO
Tallaksen startet med å rydde i begrepene. SEO, søkemotoroptimalisering, kjenner de fleste fra før: arbeidet med å få nettsider høyt opp i vanlige søkeresultater. AEO, forklarte han, handler om noe litt annet: å bli valgt som kilde når en svarmotor eller språkmodell gir brukeren et direkte svar.
– I AEO er fokuset på å bli valgt som kilde til direkte svar, sa han.
Han viste også til at mange bruker ulike begreper om det samme feltet, blant annet AEO, GEO og AIO. Men uansett navn er poenget det samme: stadig flere brukere møter innhold gjennom KI-oppsummeringer, ikke bare gjennom tradisjonelle lenkelister.
Søkemotorene dominerer fortsatt – men brukerne endrer seg
Tallaksen la fram tall som viste at vanlige søkemotorer fortsatt står for langt mer trafikk til nettsteder enn KI-søk gjør. Samtidig pekte han på at utviklingen går raskt, og at andelen trafikk fra KI-baserte søk er i vekst, selv om den fortsatt er lav.
Det viktigste er likevel ikke bare hvor trafikken kommer fra akkurat nå, men hvordan brukernes vaner endrer seg. I stedet for å søke på «laptop», søker folk nå mer som de ville spurt et menneske: om beste laptop til videoredigering, med god batteritid og en bestemt prisgrense.
Den samme utviklingen gjelder også offentlige tjenester og helseinformasjon. Folk spør mer konkret, mer situasjonsnært og med større forventning om å få et ferdig svar.
– Vi stiller flere spørsmål og forventer mer spesifikke svar, sa han.
Målet er ikke bare klikk
Et sentralt poeng i foredraget var at målet med godt innhold ikke lenger bare er å få brukeren til å klikke seg inn på nettsiden. I mange tilfeller vil brukeren få svaret direkte i KI-tjenesten, og kanskje aldri besøke kilden.
Dermed blir synlighet og omtale en viktigere del av arbeidet enn før. Hvis en kommune, et direktorat eller en annen offentlig aktør blir brukt som kilde i et godt og korrekt KI-svar, kan det være verdifullt i seg selv – selv om brukeren ikke alltid klikker videre.
Tallaksen mente også at brukere som faktisk kommer via språkmodeller, ofte er mer motiverte og bedre informert enn andre. De har allerede fått en forklaring, er ofte nærmere en beslutning og kan være mer klare for å gjennomføre det de kom for.
Klarspråk gjør innhold lettere å hente ut
Tallaksens hovedgrep var å koble KI-søk direkte til klarspråksarbeidet. Det språkmodellene ser etter, er i stor grad det samme som gode lesere også trenger: tydelige overskrifter, god struktur, korte og presise avsnitt, gode ingresser og meningsfulle internlenker.
– Innhold som er lett for oss å lese, ofte er uthentbart og sammenfatte også for en språkmodell, sa han.
Hvis hovedbudskapet kommer tydelig fram tidlig i teksten, er det lettere både for brukeren og for språkmodellen å forstå hva innholdet handler om. Det samme gjelder mellomtitler som faktisk sier noe om innholdet, og lenker som forteller hva man finner videre.
Han understreket at dette ikke er et argument for å skrive mindre presist, men for å skrive mer pedagogisk. Når teksten er ryddig, konkret og lett å orientere seg i, blir den også enklere å bruke som kilde i KI-søk.
Skeptisk til å gjøre alt om til FAQ
Et av de mest konkrete spørsmålene i foredraget var om flere burde begynne å skrive mer i spørsmål-og-svar-format for å passe bedre til KI-søk. Det var Tallaksen skeptisk til.
Han anerkjente at FAQ-er kan være nyttige når de samler opp konkrete spørsmål og svar, men mente de ofte også skaper nye problemer. Viktig kontekst kan forsvinne, informasjonen kan bli oppstykket, og gamle spørsmål kan bli liggende lenge uten vedlikehold.
I tillegg kan det bli problematisk dersom FAQ-er og hovedtekster sier det samme på litt ulike måter. Da kan språkmodellene oppfatte kilden som mindre konsistent og dermed mindre troverdig.
Poenget hans var at svarformatet må følge brukerbehovet, ikke bare teknologien. Noen ganger er det spørsmål og svar som fungerer best. Andre ganger er det bedre med en godt strukturert hovedtekst med tydelige mellomoverskrifter.
Oppdatert innhold teller mer
Tallaksen pekte også på at språkmodeller og søketjenester ser etter tegn på at innholdet er oppdatert og troverdig. Gamle tekster uten synlig revisjon kan lettere bli forbigått, selv om de i utgangspunktet inneholder god informasjon.
– Hvis disse datoene er gamle, så er det mindre sjanse for at både leseren og KI kommer til å løfte det fram, sa han.
Han advarte samtidig mot å bare endre datoen uten å oppdatere innholdet. Det kan også slå tilbake. Dersom en tekst fortsatt er faglig god, men ikke trenger omfattende omskriving, anbefalte han heller å opplyse om at den er gjennomgått og kvalitetssikret på nytt.
Slik kan avsenderen sende et tydeligere signal om at innholdet fortsatt er til å stole på.
Tydelige avsendere har et fortrinn – men ikke alltid
Offentlige virksomheter har i utgangspunktet høy troverdighet, understreket Tallaksen. Men det betyr ikke automatisk at de alltid blir valgt som kilde i KI-søk.
Hvis en mindre autoritativ aktør har skrevet enklere, tydeligere og mer tilgjengelig om et tema, kan den bli prioritert fordi språkmodellen først og fremst er ute etter å gi et raskt og forståelig svar.
Det gjør avsenderarbeidet viktigere. Hvem står bak teksten? Når ble den publisert? Når ble den oppdatert? Hvilke andre relevante kilder lenker den til? Alt dette er med på å sende autoritetssignaler.
– Offentlige aktører er troverdige kilder med høy prioritet, sa han.
Men prioriteten må fortsatt understøttes av godt innhold.
Stiftelsestilsynet ble et eksempel på hva som virker
For å vise hva dette betyr i praksis, brukte Tallaksen et eksempel fra et prosjekt for Stiftelsestilsynet. Temaet var juridisk komplisert: regler om båndlegging av arv og beslagsforbud. Tidligere var teksten tett, lovpreget og vanskelig tilgjengelig.
Etter omskriving ble innholdet forklart med enklere språk, tydelig struktur, forklaring av fagbegreper og konkrete eksempler. Det gjorde stoffet lettere å forstå for brukeren – og samtidig lettere for KI å hente ut og bruke.
– De har vært de som klarer å forklare det vanskelige på en enkel og tilgjengelig måte, sa han.
Ifølge Tallaksen var det nettopp denne kombinasjonen av faglig autoritet og pedagogisk språk som gjorde at Stiftelsestilsynet ble synlig som kilde, framfor andre aktører som skrev om det samme.
Ikke tenk at alt må snus på hodet
Mot slutten ga Tallaksen en mer overordnet anbefaling: Ikke begynn med å lete etter en helt ny metode eller ansette en egen «AEO-guru». Start med det grunnleggende.
Klarspråk, god struktur, konsekvent språkbruk, tydelige lenker, oppdatert innhold og klar avsenderidentitet er fortsatt det viktigste. Det nye er at disse kvalitetene nå også påvirker hvor godt innholdet fungerer i møte med generative søk.
– God SEO gir ofte god AEO, sa han.
Han understreket også at virksomheter må være bevisste på hvordan de omtaler tjenester og temaer på tvers av kanaler. KI henter informasjon fra flere steder enn bare nettsiden, og språklig konsistens blir derfor viktigere.
Et nytt søkelandskap – men gamle dyder gjelder fortsatt
Tallaksen avsluttet med både optimisme og uro. På den ene siden mente han at mye av det gode klarspråksarbeidet allerede peker i riktig retning. På den andre siden varslet han at utviklingen går fort, og at annonseinnhold og betalt synlighet også kan komme til å prege KI-søk framover.
Likevel var hovedkonklusjonen hans ganske tydelig: Det er ikke nødvendig å finne opp hele innholdsarbeidet på nytt. Men det er nødvendig å forstå at godt innhold nå må fungere både for mennesker og for maskiner som sammenfatter på deres vegne.
– Enkelte ting går aldri av moten, sa han.
Og de tingene, ifølge Tallaksen, er fortsatt godt strukturert innhold, klart språk og tekster som faktisk svarer på det brukeren trenger å vite.
Læringspunkter:
- Arbeid med klarspråk, struktur og tydelige overskrifter er ikke bare godt for leseren, men også for hvordan innhold blir hentet ut og brukt i KI-søk.
- AEO handler mindre om å få klikk, og mer om å bli valgt som troverdig kilde når brukeren får et direkte svar i en KI-tjeneste.
- Brukernes søkevaner er i endring, og innhold må i større grad svare på konkrete, detaljerte og situasjonsnære spørsmål.
- FAQ-er kan være nyttige i noen tilfeller, men de bør ikke erstatte godt strukturerte hovedtekster med tydelig sammenheng og vedlikeholdt innhold.
- Oppdaterte tekster, synlige datoer og tydelig avsenderinformasjon gir viktigere troverdighetssignaler enn før.
- Offentlige aktører har ofte høy autoritet, men kan likevel bli forbigått dersom andre kilder skriver enklere, tydeligere og mer tilgjengelig om samme tema.
- Gode internlenker, informative lenketekster og ryddig semantisk struktur gjør det lettere for både brukere og språkmodeller å finne fram.
- Det er ikke nødvendig å snu opp ned på alt innholdsarbeid for å møte KI-søk; ofte er det de grunnleggende klarspråksprinsippene som gir best effekt også her.
Om artikkelen
- Basert på innlegg på konferansen Klarspråk 2026
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
- Råfil bearbeidet med ChatGPT
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje
