Store språkmodeller som Chat GPT har forført oss. De fremstår som magiske, som et glimt av en ny teknologisk tidsalder. Men denne fascinasjonen er ikke ny; den er et ekko av en psykologisk mekanisme kjent som «Eliza-effekten». Fenomenet beskriver vår tendens til å tillegge datamaskiner menneskelig intelligens og forståelse, langt utover deres faktiske evner.
Vi blir lurt av en avansert statistisk språkmodell til å tro at vi snakker med et bevisst vesen.
Denne psykologiske forførelsen har lagt grunnlaget for en av de største investeringsboblene i nyere tid. Fortellingen om en forestående produktivitetsrevolusjon har drevet verdsettelser til astronomiske nivåer. OpenAI er nå verdsatt til svimlende 500 milliarder dollar – tilsvarende en fjerdedel av det norske Oljefondet.
Bak de svulstige overskriftene skjuler det seg en brutal økonomisk virkelighet. En MIT-studie er nådeløs i sin konklusjon: Hele 95 prosent av bedrifters initiativer innen generativ kunstig intelligens (KI) mislykkes i å produsere målbar avkastning på investeringen.
Kilde: bi.no
