TEK Norge åpnet Arendalsuka 2026 med sin årlige temperaturmåling på kunstig intelligens. Ferske resultater fra IT i praksis viste et tydelig sprang i bruken av KI i offentlig sektor.
Samtidig kom en mindre hyggelig beskjed til teknologioptimistene: Tilliten holder ikke følge med bruken.
Thomas Nortvedt fra Rambøll presenterte tallene og beskrev utviklingen som et bilde med både klare lyspunkter og en betydelig utfordring.
Virksomhetene rapporterer nå i større grad om faktiske gevinster av KI, ikke bare forventninger om hva teknologien en gang kan levere.
– For tre-fire år siden spurte vi virksomhetene hvilke gevinster de trodde de kom til å få. Nå har vi spurt hvilke gevinster dere får. Så dette er opplevde, reelle gevinster, sa Nortvedt.
Han viste til et hopp på rundt 15 prosent fra året før.
Men gevinstene kommer foreløpig først og fremst den enkelte medarbeider til gode. Ansatte bruker mindre tid på oppgaver eller opplever bedre kvalitet, mens virksomhetene i mindre grad har klart å systematisere gevinstene på organisasjonsnivå.
– Det er først da du ordentlig får gevinster ut. Der må det jobbes mer, sa Nortvedt.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026, 06.11 - spor D: Beredskap og sikkerhet – når tjenestene settes på prøve
Flere sitter på gjerdet
Den største utfordringen handler likevel om tillit.
Ifølge tallene som ble presentert under arrangementet, er skepsisen til bruk av KI i offentlige tjenester økende. Samtidig finnes det en stor gruppe som verken uttrykker klar tillit eller klar mistillit.
Nortvedt beskrev dem som KI-debattens gråsone.
– Det er ikke mørketall, det er gråtall. Det er mange som kan beveges.
Undersøkelsen peker også mot et dilemma når innbyggerne blir spurt om bruk av egne data. Mange ønsker gjerne bedre og mer effektive offentlige tjenester, men blir mer skeptiske når forbedringene forutsetter at deres egne opplysninger brukes.
Skepsisen øker også når spørsmålet blir om KI skal brukes i offentlige tjenester selv om hensikten er å gjøre tjenestene bedre og mer effektive.
For Nortvedt er dette et problem fordi digitalisering av offentlig sektor er avhengig av innbyggernes tillit.
– Tillit kommer ikke av seg selv.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026, 06.11 - spor D: Beredskap og sikkerhet – når tjenestene settes på prøve
Goodwin: Mer kunnskap kan gi mer skepsis
Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder mente utviklingen ikke nødvendigvis er overraskende.
Etter hvert som flere mennesker faktisk bruker tjenester som ChatGPT, lærer de også mer om teknologiens svakheter.
– For et par år siden visste man kanskje ikke helt hva det var. Nå vet alle hva det er, og nå vet man for eksempel at man kan få feil svar. Skal man automatisere all saksbehandling på den måten, kan jeg skjønne at tilliten forsvinner.
Goodwin understreket samtidig at dette ikke er måten offentlig sektor bør automatiseres på.
Stian Jensen, direktør i Nscale, var heller ikke overrasket over skepsisen. Han pekte på at KI fortsatt er ny teknologi, og at automatisering uten menneskelig innblanding gir gode grunner til å være kritisk.
– Det er et virkemiddel som kan hjelpe oss, men som fortsatt trenger en stor grad av menneskelig input.
Dermed oppstår et paradoks: Jo mer folk lærer om kunstig intelligens, desto tydeligere blir både mulighetene og begrensningene.
Advarer mot «KI-skam»
Samtidig mente flere i panelet at den norske KI-debatten har fått for mye slagside mot risiko og problemer.
Teknologien brukes allerede i stor skala og skaper verdi både i arbeidshverdagen og i samfunnet, ble det påpekt.
Goodwin trakk blant annet frem utviklingen innen diagnostikk i helsesektoren og hvordan generativ KI kan senke terskelen for kommunikasjon og deltakelse.
En person som tidligere slet med å formulere en innsynsbegjæring til kommunen, kan nå få hjelp til det på sekunder. Det samme gjelder mennesker som har problemer med å skrive eller uttrykke seg.
– Innenfor demokratiseringen kan vi plutselig kommunisere på en helt annen måte. Det er en enorm fordel, sa Goodwin.
Han mener samtidig at det har oppstått en form for KI-skam.
– Ingen tør å innrømme at de bruker kunstig intelligens når du intervjuer dem. Men samtidig er vi blant dem som bruker kunstig intelligens aller mest.
Poenget var at KI-bruken allerede er betydelig, selv om mange er forsiktige med å snakke høyt om den.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026, 06.11 - spor D: Beredskap og sikkerhet – når tjenestene settes på prøve
Vil gjøre Norge til Europas «regnemaskin»
Debatten beveget seg raskt fra innbyggernes tillit til det langt større spørsmålet om hvilken rolle Norge skal ta i den globale KI-utviklingen.
For Stian Jensen i Nscale handler KI ikke først og fremst om ChatGPT og sparte minutter på kontoret.
Teknologien vil bli avgjørende for industri, energisystemer, helse, forsvar og sikkerhet, argumenterte han.
Det betyr også et voldsomt behov for regnekraft.
– Dette er kritisk infrastruktur på lik linje med energiforsyning, telekommunikasjon og transport, og vil sannsynligvis bli det i enda større grad fremover.
Jensen pekte på kappløpet mellom USA og Kina og Europas ønske om å bygge opp større egen kapasitet.
Her kan Norge få en langt større rolle enn i dag, mener han.
God tilgang på kraft, kjølig klima og politisk stabilitet gjør Norge godt egnet til store datasentre.
– Vi har en mulighet til å skape et økosystem hvor vi er en datakraft-hub for Europa. Det vil ha en strategisk og politisk verdi for Norge langt utover det kommersielle.
Ordstyrer Jarle Roheim Håkonsen oppsummerte ambisjonen som at Norge, etter tidligere å ha snakket om å være Europas grønne batteri, nå kan bli Europas regnemaskin.
Goodwin støttet tanken.
– Hvis det er noe sted i verden hvor det bør ligge til rette for disse datasentrene, så er det akkurat her.
Strid om strøm og kontroll
Det er samtidig nettopp datasentrene som utløser noen av de største politiske konfliktene.
SVs Mirell Høyer Berntsen understreket at høy fart i teknologiutviklingen ikke er nok dersom samfunnet mangler kontroll over retningen.
– Det er bra med kjapt tempo, men selv om vi kjører fort, kan vi komme ganske langt feil av sted hvis vi ikke har en retning.
For SV handler debatten blant annet om digital suverenitet og avhengigheten av de største amerikanske teknologiselskapene.
Berntsen argumenterte for at Norge må bruke tiden nå til å bygge sterkere teknologimiljøer hjemme og i større grad foredle kompetanse, data og teknologi nasjonalt.
– Vi må alltid sette retning først, så kan vi kjøre på.
Hun vil samtidig ha sterkere nasjonal kontroll over store, kraftkrevende datasenteretableringer og mener beslutningene er for store til å overlates til hver enkelt kommune.
Høyres Bård Ludvig Thorheim argumenterte også for sterkere krav til de største datasentrene, samtidig som han understreket at partiet ønsker både datasentre og teknologiutvikling i Norge.
– Vi er teknologioptimister i Høyre. Vi tror dette har enorm effekt. Men vi er også litt forsiktige og skeptiske og ser på hvordan vi kan vri dette til nasjonens fordel.
Dermed oppsto en uvanlig grad av enighet mellom Høyre og SV om behovet for nasjonale føringer, selv om partiene skiller lag på flere av virkemidlene.
Statssekretær Marte Ingul avviste på sin side at regjeringen har vært for passiv.
Hun viste blant annet til strengere sikkerhetskrav og regulering av datasenternæringen.
– Vi må regulere den sånn at vi også tar vare på denne veldig store muligheten.
Regjeringens linje er at datasentre må ses som en viktig del av den digitale infrastrukturen samtidig som kraftproduksjon og nettkapasitet må bygges ut.
Norge bruker – men kommersialiserer for lite
Midt i diskusjonen om kraft og datasentre kom også en annen utfordring til overflaten: Norges evne til å skape næringsliv av teknologien.
Budskapet fra scenen var at Norge ligger langt fremme når det gjelder digital offentlig sektor, men svakere an når teknologien skal kommersialiseres.
Goodwin pekte på at Norge har gode ideer og sterke fagmiljøer, men sliter med å bygge selskaper og beholde kompetansen der innovasjonen faktisk skjer.
Han mener omfattende bruk av konsulentselskaper kan være en del av forklaringen.
Når det offentlige skal utvikle nye løsninger, kjøpes kompetansen ofte utenfra. Det kan være effektivt på kort sikt, men innebærer samtidig at kunnskap og teknologisk kapasitet ikke nødvendigvis bygges opp internt.
– Hvis jeg bygger opp kompetansen selv, får jeg kanskje ikke like høy gevinst på kort sikt. Men jeg får kompetansen. Jeg får verdien lokalt.
Andre i panelet pekte på kapitaltilgang, rammebetingelser og skattepolitikk som viktige deler av den samme utfordringen.
Fellesnevneren var likevel tydelig: Norge er blitt flinke til å ta i bruk teknologi som andre har utviklet. Den langt vanskeligere oppgaven er å utvikle, eie og kommersialisere mer selv.
Må bygge tillit samtidig som tempoet øker
Åpningen av Arendalsuka viste dermed et KI-Norge med to ganske forskjellige historier samtidig.
På den ene siden tas kunstig intelligens raskere i bruk. Ansatte rapporterer om reelle gevinster, investeringene vokser, og teknologien blir stadig viktigere for både næringsliv, offentlig sektor og sikkerhet.
På den andre siden øker skepsisen blant innbyggerne, gevinstene er fortsatt dårlig systematisert, Norge sliter med kommersialisering og de fysiske forutsetningene for KI – kraft, nett og datasentre – er blitt politisk stridstema.
Spørsmålet er derfor ikke lenger bare om Norge skal ta i bruk kunstig intelligens.
Det handler i økende grad om hvem som skal kontrollere teknologien, hvor regnekraften skal ligge, hvilke data som skal brukes – og om Norge klarer å skape tillit samtidig som utviklingen går stadig raskere.
Anbefalinger:
- Bygg tillit samtidig som KI tas i bruk
Offentlig sektor må forklare tydelig hvordan KI brukes, hvilke data som inngår, og hvor mennesker fortsatt har kontroll. - Gå fra individuelle gevinster til virksomhetsgevinster
Det holder ikke at enkeltansatte sparer tid. Gevinstene må systematiseres og tas ut på organisasjonsnivå. - Behold menneskelig kvalitetssikring
KI bør brukes som støtte, ikke som en erstatning for faglig skjønn i beslutninger med stor betydning for innbyggerne. - Gi ansatte opplæring i praktisk KI-bruk
Kompetansebygging må prioriteres, også blant dem som er mest skeptiske eller minst motiverte for å ta teknologien i bruk. - Snakk mer om gevinstene – ikke bare risikoen
En ensidig negativ KI-debatt kan svekke tilliten. Konkrete eksempler fra helse, offentlig sektor, sikkerhet og arbeidsliv bør synliggjøres. - Bygg mer KI-kompetanse i egne virksomheter
Offentlig sektor og næringslivet bør unngå å outsource all kritisk teknologikompetanse. Mer kunnskap må bli igjen internt. - Bli bedre til å kommersialisere norske KI-ideer
Norge trenger bedre rammevilkår for gründere, kapital og skalering slik at forskning og gode ideer faktisk blir til bedrifter og arbeidsplasser. - Styrk norsk og europeisk digital suverenitet
Norge bør redusere sårbarheten som følger av avhengighet av noen få globale teknologiselskaper, uten å isolere seg fra internasjonal teknologi. - Lag tydelige nasjonale rammer for datasentre
Store etableringer bør vurderes i sammenheng med kraft, nett, sikkerhet, eierskap, spillvarme og verdiskaping – ikke bare kommune for kommune. - Bruk Norges fortrinn strategisk
Kjølig klima, fornybar kraft, politisk stabilitet og høy digital modenhet kan gjøre Norge til en viktig leverandør av regnekraft, men satsingen bør også skape kompetanse, arbeidsplasser og teknologimiljøer i Norge.
