Skrekkhistorier – men jobben er mer enn én oppgave
Innledningen er dramatisk: mediene fylles av spådommer om «blodbad» og «jobbkaos» i arbeidsmarkedet. Likevel nyanseres bildet tidlig i samtalen.
– En jobb består av mange oppgaver, og det kan være at hvis du har fem ulike oppgaver i din jobb, så kan det være at én eller to av de blir automatisert, poengterte Bente Sollid, strategisk rådgiver.
Det betyr at AI ikke nødvendigvis fjerner hele stillinger over natten, men endrer innholdet i dem. De gjenværende oppgavene kan samtidig bli viktigere – og kreve mer av ansatte.
– AI forsterker deg i de tre andre oppgavene.
Effekten kommer ikke der du tror
Espen Andersen, dosent på Institutt for strategi og entreprenørskap på Handelshøyskolen BI, trekker linjene tilbake til tidligere teknologiskifter. Poenget hans er at de store gevinstene sjelden kommer umiddelbart – og ofte dukker de opp et annet sted enn man forventer.
– Effekten kommer ofte ikke i første stedet du ser, den kommer gjerne et annet sted: Et helt annet sted i produksjonskjeden eller nettverket.
Han bruker elektrifiseringen som eksempel: fabrikkene ble ikke plutselig mer produktive bare fordi strømmen kom. Først da man reorganiserte hele måten man jobbet på, kom de store effektene.
– Det var jo først da vi begynte å reorganisere fabrikkene med elektriske maskiner … før man begynner å se at man får den store effekten.
«80 prosent av AI-initiativer er døde»
Et sentralt tema i episoden er hvorfor så mange AI-satsinger stopper opp. Andersen peker på at forventningene ofte er større enn evnen til å endre organisasjonen.
– Vi har ikke gjort den jobben med å redesigne hvordan vi skal jobbe.
Bente Sollid følger opp med at den eneste realistiske veien framover er å teste i praksis – i små og større eksperimenter.
– Den eneste måten å gjøre det på, er å eksperimentere. Ta det i bruk, se hva som funker, se hva som ikke funker.
Samtidig beskrives et press som allerede merkes i mange virksomheter: forventningen om dramatisk høyere produktivitet uten flere ansatte.
– Han kom til å måtte gjøre tre ganger så mye med samme antall mennesker.
Data: «Hvis du tror du har data, så har du ikke det»
Et av episodens mest konkrete eksempler handler om data – selve drivstoffet i AI. Andersen oppsummerer utfordringen med en setning han kaller «vår første datalov»:
– Hvis du tror du har data, så har du ikke det.
Han forteller om et fiskeoppdrettsselskap som ville bruke sensordata til å oppdage sykdom, men som hadde skrudd på sensorene bare når fisken allerede var syk. Resultatet ble store mengder data om problemer – og nesten ingenting om normaltilstanden.
– De hadde to millioner observasjoner av sykfisk, og null observasjoner av friskfisk.
Lærdommen er at AI ikke bare er et verktøy man «tar i bruk». Det krever investeringer, datakvalitet og vilje til å samle inn det som mangler.
– Skal du få det til, så er du villig til å måtte ta den investeringen.
Bransjene som merker endringene nå
Når samtalen dreier mot hvem som rammes først, peker gjestene særlig på bransjer med mye tekst, repetisjon og standardiserte prosesser.
– Kortsiktig treffer det bransjer som er tekstbasert, med mye gjentagende arbeid.
Advokatbransjen trekkes frem som et tydelig eksempel: AI kan gjøre mye av det juniorer tradisjonelt har brukt lange dager på.
– Det er bare deilig at AI gjør det.
Samtidig advares det mot en utilsiktet konsekvens: Hvis virksomheter kutter rekruttering fordi AI tar unna «inngangsjobbene», kan de skape et farlig kompetansegap over tid.
– Da vil du jo etter hvert få et kompetansegap. Fordi du får ikke noe påfyll. Og det er kjempeskummelt.
Også kundeservice, revisjon, regnskap, markedsføring og innholdsproduksjon beskrives som områder som allerede står midt i endringene.
– Det er bransjer som står midt i det nå. Det er ikke noe sånn «hva skjer om fem år?».
Fra omstilling til «modernisering»
Et viktig poeng i episoden handler om språk og involvering. Sollid mener frykt ofte skyldes utenforskap, og at virksomheter må gjøre ansatte til medspillere – ikke tilskuere.
– Bruke organisasjonen i det moderniseringsarbeidet er helt alfa omega, for å få bort redsel og utenforskap.
Hun foreslår til og med at man bør snakke mindre om «omstilling» og mer om «modernisering», fordi ordene skaper ulike reaksjoner.
– Omstilling, transformasjon … man blir ikke veldig begeistret over å høre at vi skal omstille oss, men at vi moderniserer oss …
Dømmekraft blir viktigere – og læring må flyttes tidligere
Begge gjestene vender tilbake til det samme: Fremtidens arbeidsliv handler ikke bare om teknologi, men om menneskelige ferdigheter – vurderingsevne, kontekstforståelse og domenekunnskap.
– Vi er nødt til å tillegge folk ferdigheter og dømmekraft.
Andersen mener også at arbeidslivet ikke lenger kan ta for gitt at bedriftene skal stå for den lange «lærlingperioden» etter endt utdanning. Kravet til praktisk kompetanse må bygges inn tidligere.
– Vi er nødt til å flytte den lærlingperioden inn i høyere utdanning.
Rådet til lytterne: Vær nysgjerrig
Mot slutten av episoden dreies blikket mot det personlige ansvaret. Midt i all usikkerheten mener gjestene det finnes et enkelt, konkret startpunkt: prøv, lær og bygg trygghet gjennom erfaring.
– Vær nysgjerrig, ikke dømmende.
For i stedet for at AI bare blir nok et verktøy for e-poster og småoppgaver, mener de skiftet tvinger frem en større diskusjon: Hvordan skal vi organisere oss, hva skal vi bruke teknologien til – og hvordan sikrer vi at folk blir med?
– Vi overlater alt det som kan automatiseres til teknologi … men så er det den andre delen som heter å augmentere. Hvor vi skal styrke menneskene ved bruk av teknologi.
Og kanskje er det nettopp der «jobbkaoset» egentlig ligger: Ikke i at jobbene forsvinner i én smell, men i at både arbeidstakere, ledere og utdanningssystemet må redesigne seg raskere enn før.
