Da KI vant den offentlige anskaffelsen
Arne Ingebrigtsen åpnet foredraget «Kode Rød» på Digitaliseringskonferansen med å beskrive hvor raskt kunstig intelligens har flyttet grensene for hva som er mulig. For bare få år siden brukte mange KI til å lage bilder, taler og musikk. Nå kan teknologien lage fungerende programvare.
I Kristiansund kommune skulle de i januar ut på anskaffelse av et nytt kvalitetssystem med ROS-analyser, avvik og tiltak. Før anskaffelsen ble gjennomført, testet kommunen hva som ville skje dersom oppgaven ble gitt til deres lokale KI-rigg.
– Vi stoppet etter seks timer og tre minutter. Og det som kom ut, ville ha vunnet den offentlige anskaffelsen, sa Ingebrigtsen.
Resultatet fikk konsekvenser. Som leder for det lokale IKT-samarbeidet stanset han innkjøp av all programvare i de ni involverte kommunene.
– Det er noe vi har tid til å tenke på konsekvensene av, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Kostnaden som styringsmekanisme forsvinner
Ingebrigtsen beskrev endringen som brutal og enkel: Terskelen for å lage fagsystemer begynner å nærme seg null.
Tidligere krevde nye digitale løsninger anskaffelser, prosjekter, leverandører, budsjettmidler og IT-folk som kunne forvalte systemene. Nå kan mye lages med en avansert nok prompt, forutsatt at brukeren vet hva han eller hun gjør.
– Terskelen for å lage fagsystemer begynner å nærme seg null. Og det er krevende, sa Ingebrigtsen.
Han understreket at dette også er fantastisk. Saksbehandlere kan lage støtteverktøy. Lærere kan utvikle applikasjoner til elever med særskilte behov. Avdelingsledere kan løse tekniske floker raskere enn før.
Men problemet er ikke at folk lager nyttige ting. Problemet er at styringen i offentlig sektor ikke er rigget for en situasjon der alle kan gjøre nettopp det.
– Vi har egentlig ikke styring som tåler at alle kan lage nyttige ting, sa han.
Risiko flyttes fra budsjett til styring
Ingebrigtsen pekte på at budsjett, anskaffelser og leverandørmarked tidligere fungerte som friksjon. De stoppet mange dårlige ideer og tvang fram dokumentasjon, vurderinger og kvalitetssikring.
– Før var jo kostnaden en styringsmekanisme, sa han.
Når kostnaden faller dramatisk, forsvinner mye av denne friksjonen. Dermed flyttes risikoen fra budsjettet til styringen.
– Hvis vi da ikke har styring, så vil vi kunne oppleve at anskaffelsene kortsluttes, sa Ingebrigtsen.
Han advarte mot at virksomheter kan droppe arkitekturtankegang, integrasjoner, personvern, arkivkrav og felles standarder fordi de raskt vil løse et konkret problem. Resultatet kan bli en digital anarki-tilstand med mange små løsninger som ikke henger sammen.
Gratis programvare er ikke gratis
Ingebrigtsen trakk en linje fra Oljefondets KI-bruk til kommunenes økonomiske hverdag. Der Oljefondet forvalter enorme verdier, står mange kommuner i en krevende økonomisk situasjon. Da kan det være fristende å tenke at egenutviklede KI-løsninger er gratis.
Det er de ikke, mente han.
– Gratis programvare er jo ikke gratis, sa Ingebrigtsen.
Han pekte på alt som følger med et system: forvaltning, domenekunnskap, sikkerhet, personvern, arkiv, ansvar og livsløp. Mange kommuner har over tid dyttet mer av domenekunnskapen over på leverandørene, nettopp fordi de har hatt begrensede ressurser internt.
– Leverandørene selger ikke bare kode, de selger både forvaltning og kompetanse og ansvar og livsløp, sa han.
Hvis kommunene slutter å kjøpe fra leverandørene uten å bygge opp tilsvarende kompetanse og ansvar selv, kan de miste mer enn en programvareleveranse.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
En million ansatte og et hav av regler
Offentlig sektor er gjennomregulert. Den består av lover, forskrifter, standarder og krav fra EU-nivå og helt ned til den enkelte tjeneste.
Ingebrigtsen stilte spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal sikre at en million ansatte finner og følger regelverket når de tekniske og økonomiske sperrene for å lage egne løsninger forsvinner.
– Hvordan skal vi få en million offentlig ansatte til å finne regelverket når vi ikke har noen økonomiske eller tekniske sperrer for at de skal kunne gjøre akkurat det de vil? spurte han.
Samtidig avviste han at løsningen er å bremse utviklingen. Det er verken realistisk eller ønskelig.
– Vi skal ikke være trege. Men vi trenger å koordinere oss og koordinere styringa, sa Ingebrigtsen.
Behov for felles begreper og nasjonale grep
For å få gevinstene av KI uten å miste kontrollen, mener Ingebrigtsen offentlig sektor trenger felles begrepsapparat, felles arkitektur og nasjonale grep som reduserer risiko for alle.
– Et barn her må være et barn der. Det må vi som nasjon være enige i, sa han.
Uten slike felles definisjoner og strukturer kan hver virksomhet lage sine egne løsninger, men samhandling, stordriftsfordeler og nasjonale synergier forsvinner.
Han brukte helse som eksempel. I stedet for at ansatte skal bruke mange klikk på å registrere medisin, bør de kunne si til telefonen at en pasient har fått medisinen sin. Deretter bør informasjonen gå via API inn i fagsystemet.
– Det er jo det vi trenger, sa Ingebrigtsen.
KI-agenter trenger et økosystem
Ingebrigtsen beskrev også hvordan KI-agenter må forstås som mer enn enkeltstående verktøy. Hvis offentlige virksomheter skal bruke mange KI-agenter, trenger agentene et miljø å leve i.
De må ha instruks, myndighet, kompetanse og kontekst. De må vite hva oppgaven er, hvordan den skal løses, og om de faktisk har lov til å løse den.
– Vi trenger oppgaver. Hva skal løses? Vi trenger instruks. Hvordan skal det løses? Vi trenger myndighet. Har jeg lov til å løse det? sa han.
Han beskrev dette som behovet for et myndighetssystem. Offentlig sektor har allerede et rettslig myndighetssystem med lover og paragrafer. Spørsmålet er hvordan dette kan oversettes til en digital arkitektur der KI-agenter kan operere trygt.
Agent 001 og et nytt rammeverk
Kristiansund kommune har allerede begynt å utforske dette i praksis. Ingebrigtsen fortalte at han har «ansatt» en agent på kommunedirektørens kontor.
– Jeg har en ansatt agent, agent 001. Siden jeg er sjef, får jeg ta den første agenten, sa han.
Han understreket at én agent alene ikke er særlig nyttig. Verdien kommer først når agentene lever i et økosystem der de kjenner sin myndighet, sine oppgaver og sine grenser.
Kommunen har derfor startet utviklingen av rammeverket rundt systemet som i utgangspunktet kunne ha vunnet den offentlige anskaffelsen. Målet er ikke bare å slippe KI løs, men å slippe den løs innenfor en styrt struktur.
– Det vi holder på med, er å prøve å lage det rammeverket som vi kan slippe gåing løs inni, sa Ingebrigtsen.
Innovasjon krever styring
Hovedbudskapet i «Kode Rød» var at KI ikke bare utfordrer hvordan offentlig sektor utvikler digitale løsninger. Den utfordrer hele modellen for anskaffelse, forvaltning, ansvar og styring.
Når løsninger kan utvikles på timer, må styringsmodellene tåle samme tempo. Hvis ikke kan offentlig sektor ende med fragmenterte løsninger, svekket samhandling og økt risiko.
– Det er greit at vi digger dataanarki, men det er kanskje en tidsanarki, sa Ingebrigtsen.
Hans konklusjon var ikke å bremse KI-utviklingen, men å bygge nye rammer raskt nok. Offentlig sektor må finne en balanse der ansatte får bruke teknologien til å løse problemer, samtidig som virksomhetene bevarer kontrollen over arkitektur, ansvar, sikkerhet og fellesskapets digitale infrastruktur.
Anbefalinger:
- Stopp opp før nye systemanskaffelser
Offentlige virksomheter bør vurdere om KI kan endre behovet, kostnaden og gjennomføringen før de går ut i tradisjonelle anskaffelser. - Bygg styring som tåler lav utviklingskostnad
Når fagsystemer kan lages på timer eller dager, må styringen flyttes fra budsjettkontroll til arkitektur, ansvar, personvern, sikkerhet og forvaltning. - Unngå digitalt anarki
Virksomheter må hindre at mange små, nyttige KI-løsninger vokser fram uten samhandling, felles standarder eller helhetlig kontroll. - Lag felles begrepsapparat nasjonalt
Offentlig sektor må bli enige om sentrale begreper, datadefinisjoner og informasjonsmodeller slik at løsninger kan snakke sammen. - Bevar arkitekturtankegangen
Selv om KI gjør utvikling raskere, må nye løsninger fortsatt passe inn i felles arkitektur, integrasjoner, API-er og eksisterende fagsystemer. - Husk at gratis programvare ikke er gratis
Egenutviklede KI-løsninger krever fortsatt forvaltning, sikkerhet, personvern, arkiv, dokumentasjon, domenekunnskap og livsløpsansvar. - Bygg kompetanse internt før leverandørrollen svekkes
Kommuner og offentlige virksomheter må sikre at de ikke mister domenekunnskap, systemforvaltning og ansvar som tidligere lå hos leverandørene. - Etabler myndighetssystemer for KI-agenter
KI-agenter må ha tydelige oppgaver, instrukser, fullmakter, tilgangsgrenser og ansvarslinjer før de får operere i offentlige tjenester. - Gi ansatte rom til innovasjon innenfor trygge rammer
Saksbehandlere, lærere og ledere bør kunne lage nyttige støtteverktøy, men innenfor felles krav til sikkerhet, dokumentasjon og deling. - Koordiner nasjonale grep raskt
Kommunene bør ikke løse dette hver for seg. Staten, KS, Digdir og kommunesektoren må utvikle felles rammer for KI-utvikling, anskaffelser og agentbaserte løsninger.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
