Norge har alltid lyktes med kontroll og forvaltning. Men kunstig intelligens lar seg ikke styre – den må forstås og brukes. Verdiskapingen skjer mens vi venter på trygghet.

Professor Jan Ketil Arnulf utforsker hvordan språk, psykologi og ledelse henger sammen – og hvorfor kunstig intelligens kan hjelpe oss å forstå oss selv bedre.

Egen radiostasjon, podkast, e-sport og rom for gaming. På Harstad Fritidssenter er det ungdommene selv som tar styringen.

Det ropes etter nye tjenester og tiltak for å bekjempe utenforskap. Samtidig har vi aktører og tjenester med dokumenterte resultater, som ikke tas i bruk. Heldigvis er det systemet som står i veien, og systemer er mulige å endre.

Forskning er avgjørende for å drive den digitale utviklingen av offentlige tjenester. En ny rapport fremhever praktiske verktøy og viktig innsikt for den pågående digitale transformasjonen av offentlig sektor i Norden og resten av verden.

Friheten til å skrive snevres inn, også i demokratier. – Vi må vaksinere oss mot sensur og tørre å være uenige.

Et godt arbeidsmiljø kan styrke din psykiske helse, og gjøre deg bedre rustet i en urolig tid.

2025 har vært et rekordår for Generasjonslekene med nær 70 arrangementer landet rundt. Sandnes satte deltakerrekord med over 4000 sandnesbuere. Bergen er en av flere nye arrangører, mens Sortland er blant kommunene der lekene er blitt tradisjon.

Regjeringen vil mye på den digitale fronten, men det vises ikke i forslaget til statsbudsjett.

En ny digital løsning for å få kontoinformasjon fra banker i straffesaker rulles nå ut. Den effektiviserer både politiets og bankenes arbeid, og ivaretar rettssikkerheten og personvernet.

18 kommunar får totalt åtte millionar kroner i tilskot til digital opplæring for innbyggjarane der dei bur.

Over 50 engersandbeboere møtte til nabolagskveld for å høre hvordan Lier tenker seniorpolitikk – fra forebygging og frivillighet til nærmiljø og møteplasser. Kommunens budskap var tydelig: Vi blir flere eldre, og løsningen skapes sammen – i nabolag, foreninger og tjenester.

Regjeringen, kommunene og boligbransjen samler kreftene for å skape flere aldersvennlige boliger. Mandag 6. oktober leverte Eldreboligalliansen en liste til regjeringen med elleve tiltak for å få fart på byggingen av aldersvennlige boliger.

Det er naudsynt å forsyna Noreg med gode, norske språkmodellar. No er det òg mogleg.

Det finnes ikke bare én riktig vei til mål. Vi har snakket med Equinor, Statens vegvesen, NRK og Skatteetaten om deres erfaringer med KI-agenter.

27 land signerte erklæringen som tar til orde for strengere regulering av sosiale medier. Der mange tidligere har ment at barns bruk av sosiale medier primært er et foreldreansvar, markerer erklæringen et tydelig skifte som ansvarliggjør plattformene.

Når vi diskuterer skyggesidene av teknologiutviklingen er det ikke teknologigigantene vi skal høre mest på.

Blir lederen for sentral i fortellingen om endringen – og dermed begrenser det kollektive ansvaret – kan det i sin tur bremse en varig endring.

Vi må lære å skille mellom smisk og konstruktiv ros på jobb.

FN-støttede «Digital Public Goods Alliance» har godkjent den nye digitale verktøykassen «Designsystemet» som digitalt fellesgode. Verktøykassen blir nå fritt tilgjengelig for alle land, organisasjoner og virksomheter. Designsystemet er den femte norske løsningen som godkjennes som digitalt fellesgode.

Den 01.10 trådde Norges første lov om digital sikkerhet i kraft. Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift stiller grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.

Norge og Finland er to nordiske digitaliseringslokomotiv med høye ambisjoner for brukervennlige offentlige tjenester. Begge land satser på digitalt førstevalg – uten å miste noen på veien – og kombinerer data, design og samhandling på tvers av etater. Denne artikkelen sammenligner styrker og svakheter, viser hvor Norge ligger foran og hvor Finland peker ut nye veier. 

Teknologi og beslutningstakere for IT har en stadig mer sentral rolle i alle virksomheter. Gode data er sentralt, men uten mennesker som forstår, vil og kan, faller alt fra hverandre.

Vi lever i en tid der teknologi ikke bare støtter samfunnet – den former det. Digitale systemer er ikke lenger bare verktøy. De har blitt et språk. Et språk samfunnet bruker for å forstå seg selv, for å handle, for å huske.

Store språkmodeller som ChatGPT er nyttige til mye. Men foreløpig er de ikke flinke nok til å etterligne måten mennesker snakker på.

Nasjonalbiblioteket er i ferd med å digitalisere tre millioner flyfotografier fra hele Norge. For å gjøre samling mest mulig kjent og brukt, har de utviklet en tjeneste der de ber brukerne om hjelp til å plassere bildene på norgeskartet. En første versjon av denne tjenesten er nå ute og klar til bruk.

Frå 1. oktober 2025 tek Noreg plass i styringskomiteen for Open Government Partnership (OGP) for ein treårsperiode. Første møte blir under OGP sitt globale toppmøte i Spania 7.–9. oktober, der statssekretær Anette Davidsen deltek.

Skoleåret er i gang. Et like sikkert høsttegn som gulnende blader og forventningsfulle smårollinger med identiske sekker, er de engasjerte diskusjonene blant foreldrene deres om hva som er riktig skjermbruk og om mobiltelefoner har en plass i barnas liv. Eller det vil si, er det egentlig rom for diskusjon, skriver leder for teknologipolitikk i Abelia, Ingvild von Krogh Strand.

Et flertall ser på kunstig intelligens som en eksistensiell trussel. Tilliten er lav til myndighetenes evne til å regulere. – Noen grep må tas, mener forsker.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet støttar oppfølginga av regjeringa sin strategi "Framtidas digitale Noreg". Ei av oppgåvene som følgjer av dette, er at Digdir har laga eit sett indikatorar som skal brukast til å følgja utviklinga innan dei områda strategien omtalar. Indikatorane er no publisert i ein nullpunktmåling.

Karianne Tung vil bruke møte med verdens økonomiske stormakter til å tydeliggjøre viktigheten av et tryggere internett, en aldersgrense for sosiale medier og klare rammer for kunstig intelligens som fremmer innovasjon og vekst.

Midt mellom jernbanestasjonen og riksdagen ligger Oodi – «byens stue» og en samlingsplass som er like mye verksted, møteplass og konsertscene som bibliotek. Tjenestene er formet i dialog med Helsinki-beboere gjennom workshops og innspillsrunder. Resultatet er en møteplass som er høyt elsket av innbyggerne og samtidig en turistmagnet.

– Vi vil jobbe for eit samfunn der alle har reelt høve til å delta i den offentlege samtalen. Der ytringsfridommen ikkje berre er formell, men reell – støtta av kunnskap, tilgang og tryggleik, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Mer enn halvparten av norske offentlige virksomheter bruker nå KI i arbeidshverdagen. De opplever at KI frigjør tid, gir raskere oppgaveløsing og øker kvaliteten. Men bare én av fire klarer å gjøre effektivitetsgevinsten om til reelle kostnadsbesparelser, viser årets IT i praksis.

Kunstig intelligens kan frigjøre mye tid for politiet. Nå er det utviklet en løsning som får anerkjennelse langt utover Norges grenser.

Unge med lederambisjoner møter ofte negative fordommer, og stadig flere ledere er menn over 55.

Mange ledere lar seg blende av de mest produktive eller de smarteste kandidatene. Men forskning viser at en virkelig god medarbeider handler om langt mer enn resultater. Kultur, samarbeid og fravær av destruktiv atferd kan være vel så avgjørende for organisasjonens suksess.

Digitaliseringen av offentlig sektor går altfor tregt. Man må likevel spørre seg om ikke KI faktisk kan gi litt fart. Men er norske kommuner i det hele tatt rigget for effektiv digitalisering?

Bransjeforeningen for arbeids- og inkluderingsbedrifter utviklet et eget verktøy, basert på kunstig intelligens. Nå sikter de mot å få 20 prosent flere ut i jobb.

Arbeidet med å gjennomføre regjeringens nye KI-satsning er i full gang. På oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet starter Digdir nå opp KI Norge.

De siste årene har legemeldt sykefravær med psykiske diagnoser økt betraktelig. I debatten diskuteres mulige årsaker til økningen og nivået på sykefraværet om hverandre. Samtidig mangler grunnleggende kunnskap om sykefravær med psykiske diagnoser.

Helsinki vil gjøre det enkelt å si ifra – og bli hørt. Med en byomfattende modell for innbyggerdeltakelse, felles digitale plattformer og nye dialogverktøy tar hovedstaden et systematisk grep for å koble innbyggernes stemmer til beslutninger. – Vi organiserer medvirkningen som en helhetlig, styrt funksjon – ikke som enkeltstående initiativ, sa prosjektleder Marjatta Peltonen. Planlegger Kai Kekola viste hvordan data, maskinlæring og gode svarrutiner løfter kvaliteten i dialogen.

Helsinki 16.09.25: Sami Viitaniemi, direktør for digitale tjenester i Helsinkis byadministrasjon, la fram byens ferske digitaliseringskurs – fra felles designsystem og tilgjengelighet i bunn, via sikkerhet og beredskap, til pragmatisk bruk av KI i innhold og utvikling. – E-tjenester skal være førstevalg, men vi må sikre gode alternativer for dem som ikke kan eller vil bruke dem, sa han.

Helsinki 15.09.25: Mikko Mattinen, direktør for internasjonalt samarbeid i Digital and Population Data Services Agency (DVV) – Finlands søsterorgan til norske Digdir – ga et tydelig bilde av hvordan Finland bygger et «smidig Finland» med plattformtjenester, livshendelser og nordisk samarbeid som bærende prinsipper.

Helsinki 15.09.25: Overinspektør Petri Pipatti fra den nasjonale politimyndigheten (National Police Board) ga et ærlig innblikk i hvordan finsk politi organiserer frontlinjetjenester, hvilke strategier de har for innbyggerstøtte – og hvordan de vil styrke dialogen med borgerne, særlig de unge, der de faktisk er: på nett og i spillmiljøer.

Helsinki 15.09.25: Juho-Tuomas Järvikangas, teamleder for Settling-in team ved International House Helsinki (IHH) Finland, presenterte hvordan den regionale, Helsinkikoordinerte tjenesten samler myndigheter og veiledning for internasjonale nykommere til Helsinki, Espoo og Vantaa – fra forberedelser før avreise til de første viktige stegene på plass.

Helsinki 15.09.25: Sanna Mäki-Karvia, direktør for kunde- og relasjonsarbeid, presenterte den finske Skatteetatens «Situation Room» – et samlet styringsdashboard som gir løpende oversikt over etterspørsel, leveransekvalitet og kundeadferd på tvers av kanaler. Med mer data, mer innsikt og bevisste kapasitetsvalg har etaten redusert volumet av kundehenvendelser og samtidig løftet brukertilfredsheten.

Helsinki 15.09.25: Susanna Hulmi, prosjektansvarlig i den finske Skatteetaten presenterte hvordan de digitaliserer prosessene som følger etter et dødsfall. Målet er mindre papirarbeid, færre runder mellom etater – og en ett-steds løsning som veileder arvinger trinn for trinn.

Helsinki 15.09.25: Manja Tenhunen, prosjektansvarlig, ga i sin neste presentasjon innblikk i Kitka-auditing – en pilot for atferdsbasert «friksjonsrevisjon» av skattetjenester. Metoden er utviklet under OECD-paraplyen og gjennomføres i Finland i samarbeid med Statsministerens kontor og deres atferdsvitenskapelige team.

Helsinki 15.09.25: Manja Tenhunen, kundeansvarlig, ga et innblikk i hvordan den finske Skatteetaten bruker kunstig intelligens og automatisering for å avlaste telefonlinjene og gjøre det enklere å få svar – døgnet rundt.