Bruken av kunstig intelligens i Norge har økt kraftig på kort tid. Ifølge IT i praksis bruker nå sju av ti virksomheter KI, mot to av ti for få år siden. Men Henrik Stener Pedersen i Rambøll advarer mot å tro at adopsjon alene gir gevinst. Skal KI skape varig verdi, må virksomhetene jobbe mer strategisk med styring, kompetanse, tillit og organisasjonsutvikling.

Norsk idrett organiserer nesten to millioner medlemmer, 9000 idrettslag og aktivitet i alle landets kommuner. Med digitale lommebøker og verifiserte datakilder vil Norges idrettsforbund gjøre det tryggere og enklere å delta, bidra og ta ansvar i frivilligheten.

Generativ kunstig intelligens er allerede i ferd med å endre måten industriselskaper bygger programvare, analyserer data og driver kritisk infrastruktur. Francois Laborie i Cognite mener nøkkelen ikke er KI alene, men konteksten rundt dataene: Før industrien kan stole på intelligente agenter, må de forstå anleggene, systemene og beslutningene de skal støtte.

Europa kan gi Norge rammer for trygg kunstig intelligens, bedre deling av helsedata og sterkere digital infrastruktur. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener Norge må bruke European Health Data Space, AI Act og europeisk samarbeid til å bygge mer moderne helsetjenester, styrke forskning og gå fra piloter til løsninger i stor skala.

En ny generasjon vokser nå inn i arbeidslivet med kunstig intelligens som en naturlig del av verktøykassen. Gründer Erik Nymo Bohne mener helse, utdanning og næringsliv må forholde seg til en virkelighet der praktisk erfaring, hurtig læring og teknologisk optimisme blir avgjørende – samtidig som Norge må ta langt større eierskap til egne modeller og egen digital suverenitet.

Helsedata kan gi tryggere pasientbehandling, raskere utvikling av nye medisiner og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Men tempoet er fortsatt for lavt. I samtalen om helsedata etterlyste pasientorganisasjoner, helseindustri og Helsedirektoratet mer deling, tydeligere styring og et sterkere offentlig-privat samarbeid.

Kunstig intelligens kan gi norsk næringsliv store produktivitetsløft, men tempoet må opp dersom Norge skal styrke konkurransekraften. I samtalen mellom næringsliv, forskning, kapitalmiljøer og myndigheter ble tre hovedutfordringer tydelige: små og mellomstore bedrifter trenger enklere innganger, Norge må bli bedre til å skalere, og Europa trenger egne teknologiske alternativer til amerikanske KI-leverandører.

KI Norge skal ikke bare være en veileder eller et ressurssenter, men en nasjonal kraft for koordinering, kunnskapsdeling og praktisk bruk av kunstig intelligens. Hans Christian Holte og Heather Broomfield mener behovet for støtte, styring og felles rammer er tydelig – særlig i kommunesektoren, der mange vil i gang, men føler seg alene.

Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å utvikle nye løsninger, men panelet advarer mot å forveksle lav terskel med lav risiko. Skal Norge utvikle et KI-økosystem i fellesskap, trengs bedre styring, tryggere testmiljøer, felles arkitektur og kompetanse som gjør både små og store virksomheter i stand til å ta teknologien ansvarlig i bruk.

Kunstig intelligens gjør det mulig for offentlige virksomheter å utvikle egne digitale løsninger på timer og dager, ikke år. Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen i Kristiansund mener det åpner enorme muligheter, men også en ny styringskrise: Når alle kan lage nyttige løsninger, må offentlig sektor raskt finne nye måter å sikre samhandling, ansvar, personvern og arkitektur på.

Oljefondet bruker kunstig intelligens til å effektivisere arbeidsprosesser, styrke kvaliteten og følge bedre med på selskaper fondet er investert i. Stian Kirkeberg i Norges Bank Investment Management mener KI ikke først og fremst er et teknologiprosjekt, men en organisasjonsendring som krever ledelse, opplæring og kontinuerlig tilpasning.

Den kriminelle økonomien vokser, datamengdene øker og svindel skjer i industriell skala. Assisterende sjef i Økokrim, Inge Svae-Grotli, mener offentlig og privat sektor må gå fra samarbeid til reelt samvirke dersom samfunnet skal klare å hindre svindel, hvitvasking og digital kriminalitet i tide.

Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn. Når digitaliseringen skyter fart, blir kraftsystemet både en forutsetning for innovasjon og en ny kilde til sårbarhet. NVE-direktør Kjetil Lund advarer mot at datasentre og KI kan legge stort press på strømnett og kraftoverskudd, mens Digdir og NSM etterlyser bedre beredskap, tydeligere sikkerhetstenkning og mer realistiske kriseøvelser.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert norsk språk og kulturarv i 20 år. Nå brukes materialet til å utvikle nasjonale språkmodeller for norsk og samisk. IT-direktør Wilfred Østgulen mener modellene kan gi offentlig sektor og næringsliv mer kontroll, bedre språkforståelse og et viktig supplement til de globale teknologiselskapene.

KI-modeller blir stadig kraftigere, men standardtester gir ikke nødvendigvis svar på om de er trygge i norsk sammenheng. Michael Riegler i Simula mener virksomheter må evaluere KI-systemer i egen kontekst, på egne brukere og på eget språk – før de tas i bruk i kritiske tjenester.

Skal Norge få reell verdi av KI-satsingen, må forskningskompetanse kobles tettere på offentlig sektor, næringsliv og politikkutvikling. Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet og Michael Solvang i NORA mener tempoet i kunstig intelligens krever nye arbeidsformer, mer kunnskapsdeling og bedre evne til å ta forskning i bruk.

Regnekraft, datalagring og datasentre er ikke lenger teknisk bakgrunnsinfrastruktur, men en forutsetning for digital suverenitet, beredskap og konkurransekraft. Skygard-sjef Elise Lindeberg mener Norge må bygge kapasitet på norsk jord, men samtidig ta debatten om strøm, natur, sikkerhet og ansvarlig digitalisering på alvor.

Offentlige data kan avsløre lovbrudd, styrke demokratiet og skape store samfunnsverdier. Men Lajla Ellingsen i Adresseavisen advarer mot at data fortsatt låses inne i systemer, leverandøravtaler og gamle vaner – selv når de etter loven skal være tilgjengelige.

Europa kan få opp farten i kunstig intelligens uten å gi slipp på demokratiske verdier, men da må kontinentet slutte å sende gründere, teknologi og verdiskaping ut av eget marked. KI-forsker, lege og gründer Ishita Barua mener Europa må finansiere egne teknologiselskaper, bygge digital suverenitet og få flere til å ta verktøyene i bruk.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, men næringslivet må bli mer stresset, mer innovativt og langt raskere til å omstille seg. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener KI må brukes til verdiskaping, nye arbeidsprosesser og økt konkurransekraft – ikke bare som et effektiviseringsverktøy.

KI Norge skal bidra til at Norge går raskere, tryggere og mer ansvarlig inn i kunstig intelligens. Direktør Hans Christian Holte mener usikkerhet bremser utviklingen, og at Norge må styrke både digital suverenitet, praktisk veiledning og evnen til å skille hype fra reelle teknologiske skifter.

Norge har gode data, høy tillit og sterke demokratiske verdier. Likevel advarer Digitaliseringsdirektoratets direktør Frode Danielsen mot at forspranget kan forvitre dersom offentlig og privat sektor ikke handler raskere, samarbeider bedre og bygger et sterkere fundament for kunstig intelligens.

I en verden preget av flere kriger, svekket folkerett og økende stormaktsrivalisering må Norge finne balansen mellom sikkerhet, samarbeid og teknologisk utvikling. Det var hovedbudskapet fra statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik under Digitaliseringskonferansen 2026.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung mener kunstig intelligens er blitt et spørsmål om nasjonal sikkerhet, konkurransekraft og ledelse. På Digitaliseringskonferansen 2026 tok hun til orde for tempo, samarbeid og tydeligere statlig kapasitet i møte med det globale teknologikappløpet.

Lederskifter er et varselsignal, men problemet ligger sjelden hos lederen, men i systemet de opererer i.

Et nytt verktøy for sanntidsoversettelse testes nå i møte med utenlandske arbeidstakere i Bergen. Erfaringene fra politiets TEK-prosjekt kan bli viktige også for bl.a. Nav, helsevesenet, bibliotek og kommunale førstelinjetjenester.

Hos SpareBank 1 SMN er kunstig intelligens ikke lenger et fremtidsprosjekt. I kundesenteret PM Direkte brukes teknologien allerede til å transkribere samtaler, gi rådgivere tilbakemeldinger og bygge ny innsikt om kundebehov i sanntid. Men ifølge leder Laila Arnesen er det menneskene som blir enda viktigere når teknologien tar større plass.

Riksrevisjonen mener kommunene i liten grad har dimensjonert helse- og omsorgstjenestene for den kraftige veksten i antall eldre. Kritikken rammer ikke bare planverk og statlig styring, men også den kommunale førstelinjen: hjemmetjenesten, sykehjemmene og saksbehandlerne som hver dag må avgjøre hvem som får hjelp, når og hvor mye.

Riksrevisjonen mener staten ikke har gode nok systemer for å sikre effektiv ressursbruk. I en ny undersøkelse får myndighetenes arbeid vurderingen «ikke tilfredsstillende». Svake insentiver til å foreslå kutt, manglende oversikt over resultater og krevende gevinstrealisering etter digitalisering kan svekke evnen til å prioritere når presset på offentlige budsjetter øker.

Bruk av klarspråk kan ha en positiv effekt på forståelsen av brev om tvangsinnkreving, sammenlignet med det språket Skatteetaten bruker i dag. Det viser funn fra en spørreundersøkelse og elleve dybdeintervjuer vi gjorde for å kartlegge privatpersoner sin forståelse av språket i Skatteetatens kommunikasjon med brukere. Intervjuene viste imidlertid at klarspråk ikke hadde noen positiv effekt på brukernes emosjonelle reaksjon i møte med brevene våre.

Det er varslet «kode rød» for bruken av kunstig intelligens (KI) i kommuner og fylkeskommuner. Ikke fordi KI ikke tas i bruk med stor iver, men nettopp fordi det gjør det.

Som leder i en samfunnskritisk virksomhet står du i 2026 overfor et helt nytt risikobilde. Enten dere leverer kraft, styrer logistikken eller driver annen kritisk infrastruktur, er ikke beredskap lenger noe som kan delegeres til IT-avdelingen.

Regjeringens spydspiss for ansvarlig og innovativ bruk av kunstig intelligens – KI Norge er klar. KI Norge skal hjelpe både offentlige og private virksomheter som trenger råd og veiledning. Nå åpner dørene!

I 2026 er det 20 år siden Nav-reformen. For å markere dette, gir Nav ut boken «Velferdsstaten og 20 år med Nav». Boken gis ut i tre bolker, og første bolk ble publisert 9. juni.

Jeg har nylig startet som direktør i Brønnøysundregistrene, og jeg kommer inn i en virksomhet jeg allerede har rukket å bli glad i: En virksomhet med stort engasjement, høy kompetanse og et tydelig samfunnsoppdrag. Sammen skal vi utvikle tjenester som gjør hverdagen enklere og tryggere for alle som er avhengige av oss.

Utenforskap og ensomhet er blant de store samfunnsutfordringene i Norge. Fra Voss har Sigrid Nedkvitne bygget teknologiselskapet Friskus, som hjelper kommuner med å koble innbyggere, frivillighet og offentlige tjenester tettere sammen. Målet er å gjøre det enklere for folk å delta, bidra og høre til.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil gi kommunene større frihet til å samarbeide om tjenester der det fattes vedtak overfor innbyggere. For førstelinjen kan forslaget bety større fagmiljøer, tydeligere ansvarslinjer og mer robuste tjenester – men også krevende omorganiseringer.

Basert på et innlegg fra årets Yggdrasilkonferanse deler Marianne og Kristian en praktisk guide for designere som vil jobbe mer systematisk med universell utforming.

Brights Learning har hjulpet over 6000 personer inn i nye digitale fagområder. Nå mener daglig leder Johan Bäck Persson at flere virksomheter må bygge datakompetanse bredere i organisasjonen.

Norge står ikke først og fremst overfor en trussel fra KI. Vi er allerede for få mennesker til å løse alle oppgavene.

Skal lederutvikling skje og ikke minst fungere i hverdagen må den individualiseres og kontekstualiseres.

De fleste organisasjoner er gode på endring, i hvert fall på papiret. Strategier, veikart og ambisjoner produseres i imponerende tempo. Presentasjoner fylles av ord som kvalitet, brukerfokus, innovasjon, digitalisering og effektivisering. Retning og mål er tydelige, og intensjonen er god. Likevel uteblir effekten.

Om det nåværende steget i utviklingen gir oss frihet fra å tenke, hvem skal da bestemme hva det neste steget blir?

Geopolitisk uro, kunstig intelligens og manglende systematikk i HMS-arbeidet kan sette arbeidslivet under større press framover. Det kommer frem i tre nye rapporter fra Arbeidstilsynet.

Det nasjonale arkitektur-rammeverket må brukes, prøves ut og gi verdi i praksis. Målet er hele tiden å skape bedre sammenheng mellom tjenester, data, standarder og fellesløsninger. Å se hvordan de ulike løsningene i det digitale økosystemet henger sammen er viktig for strategisk styring og for deg som skal ta konkrete beslutninger i utviklingsarbeid.

Førstelinjetjenestene i kommunene står midt i den omstillingen som skal sikre framtidas velferd. En ny offentlig utredning peker på forebygging, pårørendesamarbeid, frivillighet, teknologi og bedre spredning av gode løsninger som avgjørende grep.

2026 ble spådd å bli året da AI-agenter virkelig skulle ta av. Et halvt år inn i året er bildet mer nyansert: Teknologien har modnet raskt, men norske virksomheter må fortsatt jobbe systematisk med kompetanse, sikkerhet og reelle bruksområder for å hente ut verdien.

Hvordan står det egentlig til i kommunene og fylkene våre? KS samler status, resultater, utviklingstrekk og utfordringer for sektoren i Status Kommune 2026. Publikasjonen kommer ut hvert år.

Universell utforming av digitale tjenester handler om mennesker – ikke bare sjekklister, verktøy og standardkrav. Testfest viser hva som skjer når virkelige brukere møter dem som lager løsningene.

Sammen med frivilligheten og KS vil regjeringen mobilisere flere eldre til å ta del i viktige samfunnsoppgaver.