Store samfunnsutfordringer, slik som naturfarer, håndteres best gjennom nettverk der ulike aktører samarbeider mot et felles mål. Men slike nettverk er krevende å lede – de er ofte preget av spenninger som kan true samarbeidets overlevelse.

Hvis ansatte bare blir robuste nok, ordner arbeidsmiljøet seg selv. Det er i hvert fall lett å få det inntrykket når man leser enkelte kursannonser, LinkedIn-innlegg og råd om psykososialt arbeidsmiljø.

Når kommunikasjonen låser seg i ledergrupper og på arbeidsplasser, handler det sjelden om manglende vilje. Oftere er problemet at folk går i forsvar, trekker raske konklusjoner og slutter å undersøke hva som faktisk skjer. I denne episoden av Lederpodden forklarer psykologspesialist Einar Steen og dosent emeritus Idar Johannessen hvorfor ellers kompetente og velmenende mennesker skaper resultater de ikke ønsker – og hva som skal til for å bryte mønsteret.

Kommunane Fjord, Ulstein og Volda har inngått ein avtale med Senteret for eit aldersvennleg Noreg om å prøve ut nye tiltak for å få fleire eldre digitale. Målet er å utvikle løysingar som kan gi stor effekt og som kan rullast ut i heile landet.

Det låg eit stille alvor over salen då Olaug Nilssen gjekk opp på scena under Klarspråk 2026. Mot slutten sat fleire med tårer i augo. Forfattaren snakka ikkje berre om språk. Ho snakka om sorg, motstand, skam, erkjenning – og om korleis ord frå det offentlege kan treffe menneske som allereie står i alarmberedskap.

Hvordan bygger man en kultur for klarspråk i en organisasjon med 22.000 ansatte, tusenvis av nettsider og begrensede ressurser? Svaret fra Bergen kommune har vært å slutte å tenke på klarspråk som enkeltstående prosjekter – og i stedet gjøre det til en del av den daglige driften.

Synstolking i møter og direktesendinger handler ikke først og fremst om avansert teknologi eller store produksjonsgrep. Det handler om noe langt enklere: å si med ord det som ellers bare vises visuelt. Da Eva Kristine Kirkevik fra Bergen kommune gikk på scenen under Klarspråk 2026, viste hun hvor små språklige grep som skal til for å gjøre møter, debatter og sendinger mer inkluderende.

Kvifor heiter det eigentleg «gaffatape»? Kvar kjem ord som «grobian», «havari» og «tariff» frå? Og kva kan slike ord fortelje oss om norsk språk? Då forskar Klara Sjo tok ordet på slutten av første konferansedag under Klarspråk 2026, blei publikum med på ei språkleg reise gjennom handel, makt, kulturmøte og kvardagslege misforståingar.

Du blir kanskje ikke raskere frisk av klarspråk på sykehuset. Men du kan bli tryggere, bedre forberedt og mindre usikker i en situasjon der du ofte er ekstra sårbar. Det var hovedbudskapet da Elisabeth Stakkeland og Fredrik Gustav Lorentzen fortalte om arbeidet med felles pasienttekster for norske sykehus.

Klarspråk er ikke bare et spørsmål om god kommunikasjon. I helsesektoren kan det også være et spørsmål om liv og helse. Det var utgangspunktet da Erlend Tidemann, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, holdt en presentasjon under konferansen Klarspråk 2026.

Klart språk blir ikkje til av seg sjølv. Det krev tid, prøving, diskusjonar og ein kultur som toler både risiko og feil. Det var hovudbodskapen då Ida Nicoline Glosimot, tekstforfattar i Vipps, fortalde om korleis språkarbeid er blitt ein del av kvardagen i selskapet.

Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy i tekstarbeid, men den språklige kvaliteten er foreløpig for svak til at offentlige virksomheter kan lene seg på den uten grundig kontroll. Det var hovedbudskapet da seniorrådgiverne Kristine Eide og Matias Jentoft i Språkrådet presenterte nye tester av både skriveprogrammer og prateroboter under konferansen Klarspråk 2026.

Klarspråk er ikkje lenger berre eit spørsmål om gode formuleringar og ryddig språk. Det er blitt eit strategisk verkemiddel for å byggje tillit, halde oppe demokratiet og sikre at folk faktisk får tilgang til rettane og tenestene sine. Det var hovudbodskapen då Torunn Reksten opna konferansen Klarspråk 2026 i Bergen.

Ny forskning og mange års erfaring peker i samme retning: Det er ikke nok at toppledelsen har gode møter. Skal ledergruppen faktisk skape verdi for organisasjonen, må den fungere som et samkjørt lag også i hverdagen – mellom møtene, på tvers av ansvarsområder og helt ned i organisasjonen. Det er hovedbudskapet når Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart gjester Lederpodden for å snakke om tredje utgave av boka Effektive ledergrupper.

Offentlig sektor har fått beskjed om å ta i bruk kunstig intelligens. Men vi skal ikke bli for avhengige av teknologi fra USA. Hvordan får vi til det første uten å risikere det andre?

Tek-selskapene kjenner alle triksene og utnytter dem. Nå saksøkes de for å ha gjort en hel generasjon avhengig.

Allerede på det første internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens (KI) på Bletchley park i 2023, satte toppledere fra 30 nasjoner KI-risiko på dagsorden. De ble enige om å utarbeide et felles vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og den kanadiske KI-pioneren Yoshua Bengio ble bedt om å lede arbeidet.

Det har endelig gått opp for mange av oss, både forskere, folk flest og myndigheter, at vi har et stort problem; Big Tech.

Kommunane Fjord, Ulstein og Volda har inngått ein avtale med Senteret for eit aldersvennleg Noreg om å prøve ut nye tiltak for å få fleire eldre digitale. Målet er å utvikle løysingar som kan gi stor effekt og som kan rullast ut i heile landet.

Det må være en klar sammenheng mellom nasjonale ambisjoner og lokal gjennomføringsevne.

KS' Utenfor-regnskap viser hva utenforskap koster, og hva samfunnet kan spare, når flere unge fullfører utdanning og kommer i arbeid. Nye beregninger viser at forebygging gir milliardgevinst.

En ny rapport fra Husbanken dokumenterer at tilskudd til boligtiltak bidrar til nye ideer til boligtiltak, metoder og løsninger for flere egnede boliger.

Teknologi er ikke lenger bare innovasjon og effektivisering. Den har blitt et spørsmål om sikkerhet, geopolitikk og nasjonal beredskap. I podcasten Teknologi og mennesker diskuterer Teknologirådets direktør Tore Tennøe og Abelias teknologipolitiske leder Ingvild Strand von Krogh hva de viktigste teknotrendene betyr for Norge i året som kommer.

På Service- og tjenestekonferansen 2026 ønsker vi å tilby  et eget spor om beredskap og sikkerhet. Mål: Å gi deg som jobber i offentlig sektor noe som faktisk kan tas i bruk – enten du sitter i førstelinjen, leder et team, jobber med fag/IKT, eller har ansvar for tjenestekvalitet og innbyggerdialog.

De fleste ledere sier at de ønsker ærlige tilbakemeldinger. Likevel viser erfaring at problemer ofte oppdages for sent, at varsler tones ned og at beslutninger tas på et ufullstendig grunnlag. Det skyldes sjelden ond vilje. Det skyldes dynamikken i systemet.

Hafsa er områdedirektør i Politiets IT-enhet og leder produktområdet «fra hendelse til avgjort sak». Der jobber hun med å utvikle digitale løsninger som støtter politiets arbeid, fra første melding om en hendelse til saken er avgjort.

Nav Kontaktsenter (NKS) har millioner av brukersamtaler årlig, og mange av dem er emosjonelle. De innførte derfor verktøyet «empatisk kommunikasjon» for å håndtere følelsene. Grunnprinsippet er å møte følelser med følelser, ikke med saksopplysninger. NKS erfarte at dette ga en bedre telefonsamtale og har derfor tatt kommunikasjonsformen i bruk i flere kanaler, også i digitale meldingstjenester og chatboten Frida.

Uroligheter preger fortsatt 2026 og februar bekreftet at den høye aktiviteten vi så i januar ikke var et blaff. Tvert imot ser vi nå en merkbar økning i antall sikkerhetshendelser.

Generasjon Z er ingen homogen gruppe. Noen tåler tilbakemeldinger godt. Andre blir stresset av dem. Disse forskjellene følger verken personlighetstyper eller generasjoner. De handler om erfaring, relasjoner og situasjonen man står i.

En ny anbefaling samler og strukturerer beste praksis for produktorganisering fra offentlige virksomheter og relevante fagmiljøer etter beste evne.

Her finner du informasjon fra KS om pågående digitaliseringsarbeid for kommuner og fylkeskommuner og sektoren som helhet, samt løsninger som er klare til bruk.

Husbanken er 80 år, og siden etableringen 1. mars 1946 har Husbanken finansiert rundt 1,2 millioner boliger i Norge. 4. mars feires dette med en jubileumsmarkering i Hammerfest, der Husbanken etablerte sitt første regionkontor.

KI kan skrive fort, men ikke nødvendigvis klart. På et digitalt seminar 27. februar 2026 arrangert av KS og Språkrådet advarte både danske og norske fagfolk mot å lene seg for tungt på språkmodeller og språkteknologi uten å forstå begrensningene – og konsekvensene. Samtidig viste nye tall at klare standardtekster kan spare kommunene for store summer, og en fersk studie pekte på at misforståelser i kommunikasjon kan bidra til sosial ulikhet i helsetjenester.

Hvordan kan vi redusere aldersime mellom generasjoner? Det spørsmålet fikk vi stille da Fagskolen Kristiania samlet nærmere 80 studenter til innovasjonscamp i februar. Det resulterte i flere spennende løsninger og konsept. Og vinnerne snudde virkelig opp ned på forestillingen vi har om eldre.

Positive tilbakemeldinger bør gis ofte, mens negative må være mer gjennomtenkte.

Mediene former samfunnets tenkning. Epstein-universet passer perfekt i underholdningsformatet. KI-universet gjør det ikke. Men aktørene i KI-universet vil få større betydning for våre liv enn hva Epsteins nettverk kunne drømme om.
 

Digitale produkter og tjenester blir stadig dårligere. En ny rapport fra Forbrukerrådet viser hvordan denne utviklingen – kalt enshittification – påvirker både forbrukere og samfunnet, men at det finnes løsninger som kan snu trenden.

Forhenværende Høyre- leder Erna Solberg har vært på besøk i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget. Solberg sier at hun har sluttet å være tilhenger av generalistkommunen.

Politiet etablerer nå et nytt team vi kaller Team Språktek. Et tverrfaglig team for å designe, realisere og forvalte produkter basert på språkteknologi.

For å gjøre oppfølgingen av de syv prioriterte livshendelsene mer effektiv og enhetlig med andre digitaliseringstiltak så inngår nå oppfølgingen i felles styringsinformasjon for samtlige digitaliseringstiltak i Digitaliseringsstrategien. Dette er en justering som er gjort etter blant annet tilbakemeldinger fra de ansvarlige virksomhetene for livshendelsene og Riksrevisjonen.

Norske virksomheter og innbyggere har høy tillit til registrene våre, viser vår nyeste brukerundersøkelse. Ni av ti virksomheter og 91 prosent av befolkningen sier at de stoler på dataene våre. Det skal de kunne fortsette å gjøre!  

Sykefraværet i Norge er høyt – samtidig som arbeidslivet på papiret aldri har vært mer opptatt av trivsel, fleksibilitet og inkludering. Hva er det vi ikke ser? I denne episoden av Lederpodden løfter organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen blikket fra enkeltmennesket og over på systemene rundt oss – sammen med statsviter og forfatter Unn Therese Omdal, aktuell med boka Sykefraværsparadokset.

Mens ledere snakker om kunstig intelligens som et verktøy, glemmer de at det egentlig er en ny kollega – og den utfordrer hele lederrollen.

På et fagseminar sier en kollega at hun «endelig fikk skrevet» en vanskelig innledning. På én kveld, ikke tre uker. Hun sier det litt lavt, fordi hun vet hva som kommer: «Brukte du KI?»

Masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har jobbet med aldersvennlig utvikling av Molobyen i Bodø. Gjennom systemorientert design utviklet de konsepter for boliger, mobilitet og uteområder – i tett samarbeid med kommune, fagmiljøer og Senteret for et aldersvennlig Norge.

Norge deltok på internasjonalt toppmøte om kunstig intelligens, AI Impact Summit, i India 16. -20. februar 2026.