– Alt vi gjør hver dag, helt fra vi setter på kaffen om morgenen, er en innsats for demokratiet. Det er det bare vi selv som glemmer. Slik åpnet Runhild Seim foredraget hun holdt sammen med Cathinka Neverdal under vårkonferansen på Nasjonalbiblioteket. De to bibliotekarene fra Universitetsbiblioteket i Oslo står bak den første landsdekkende markeringen av Forbudte bøker-uka i Norge. Nå planlegger de neste runde av det som kan bli en årlig beredskapsøvelse mot sensur.

Hvordan skaper vi tjenester som er nære, tilgjengelige og menneskelige – i en stadig mer digital hverdag? Det er det store spørsmålet på Service- og tjenestekonferansen 2025 i Bergen, som samler ansatte og ledere fra hele offentlig sektor 5.–7. november. Med tittelen Ingen er så nær som førstelinja! løftes verdien av den første kontakten mellom forvaltning og innbygger – og hvordan denne kan styrkes med empati, innovasjon og inkluderende praksis.

På Nasjonalbibliotekets vårkonferanse tok professor Bente Kalsnes publikum med på en tankevekkende reise gjennom den digitale offentlighetens utfordringer. Med erfaring fra forskning på falske nyheter, politisk kommunikasjon og plattformmakt, advarte hun mot en offentlighet i oppløsning – og pekte på biblioteket som en mulig redningsbøye.

Mangfold og inkludering har blitt moderne slagord – og de fleste ledere jeg møter sier de støtter det. Likevel hører jeg ofte de samme unnskyldningene: «Vi finner aldri de rette folka.» «Vi vil gjerne rekruttere mer mangfoldig, men får ingen søkere.» «Det tar for mye tid.»

Vi kan redde det med kraftigere reguleringer, kunnskap og redaktørstyrte medier, mener Henrik Skaug Sætra.

Inga Strümke debuterer snart med en helt ny sjanger, en forestilling som kombinerer vitenskap og teater, og vil utfordre våre tanker om kunstig intelligens.

Big Tech er, som følge av sin forretningsmodell, en trussel mot demokratiet. I en verden hvor data er den viktigste råvaren, blir leverandøren av slike data — borgerne, det vil si du og jeg — den viktigste ressursen.

Det er snart slutt på at KI-modeller hallusinerer og presenterer falsk informasjon, skal en tro KI-eksperter. Vil vi da ikke lenger kunne skille mellom genuine studenttekster og KI-generert juks? Jeg er mer optimistisk.

En rapport fra Oslo Economics viser at nasjonale fellesløsninger fra Digdir sparte samfunnet for 993 millioner kroner i 2024. Samtidig fortsetter Altinn å levere milliardgevinster for både næringsliv og offentlig sektor.

Etter mange år i krevende lederroller, der resultater, mennesker og ansvar har vært daglig kost, begynner en stille tanke å melde seg hos stadig flere erfarne ledere: Hva nå?

EI mars inviterte Senteret for et aldersvennlig Norge frivillige, offentlige og private aktører til innspillsmøte og workshop om digital inkludering. Hvilke tjenester, kurs og tilbud har vi i dag som bidrar til økt digital kompetanse blant seniorene? Og hva mener aktørene skal til for at flere blir og forblir digitalt inkludert?

Kriticos Mwansa er en kreativ kraft i krysningspunktet mellom litteratur, kultur og aktivisme. På Nasjonalbibliotekets vårkonferanse delte han historien om “The Book Club” – en bokklubb der det ikke er et krav å ha lest boka, men et rom for ærlige samtaler, dype spørsmål og fellesskap.

Regjeringen la nylig fram stortingsmelding Meld. St. 13 Forebygging av ekstremisme – trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft. Meldingen følger opp Ekstremismekommisjonens utredning (NOU 2024: 3), og har 45 tiltak som sammen bidrar til å bekjempe og forebygge ekstremisme. I meldingen presenterer regjeringen politikk for forebygging av radikalisering og ekstremisme, og gir retning for det forebyggende arbeidet framover.

8 av 10 nordmenn bruker sosiale medier daglig. I gjennomsnitt bruker vi nær 2 timer på sosiale medier hver dag, og Facebook topper fortsatt listen over de mest populære plattformene.

Når ansatte glemmer å sette fravær, får sentralbordet og kundesenteret skylden – og frustrasjonen. I et digitalt medlemsmøte i Forum for offentlig service delte representanter fra hele landet erfaringer og løsninger. Fellesnevneren? Dårlige rutiner skaper dårlige opplevelser, både for innbyggere og ansatte. Men noen har funnet gode grep som virker.

Én blir pappa, en annen mister mamma, og en skal endelig realisere den geniale forretningsidéen, og tar sats. Men det som er én kritisk øvelse for brukeren, lander for ofte i en offentlig stafett med mange etapper og svake vekslinger mellom etatene.

I løpet av et langt topplederliv, har endring vært det eneste konstante for Ruter-lederen. Nå deler han hvilke prinsipper som har hjulpet ham å holde stø kurs i skiftende tider.

Nordmenn er gode til å planleggje for korleis vi skal bu, sikre oss ein trygg økonomi og halde oss i fysisk aktivitet når vi blir eldre. Når det gjeld den sosiale delen av tilværet har vi ein veg å gå. Berre ein tredel av oss har tenkt på korleis vi skal halde oss sosialt aktive som pensjonistar.

En del mennesker ønsker å dø i eget hjem. Nå er det laget modeller som kan hjelpe kommunene for å legge til rette for at dette kan skje på en verdig måte.

Meta starter med trening av KI-tjenesten sin på bilder og innlegg fra Facebook- og Instagrambrukere i EØS i slutten av mai 2025. Her finner du litt informasjon om hva dette innebærer, hva du eventuelt kan gjøre og siste status.

Mange ledere er overbevist om at man øker produktiviteten og fremmer samarbeid ved å ha ansatte samlet på kontorene. Men spør du de ansatte, mener mange at støy i det åpne kontorlandskapet er forstyrrende og hemmer konsentrasjonen.

Anne-Gry Skonnord, seksjonsleder ved Universitetsbiblioteket i Oslo, brenner for å gjøre biblioteket til mer enn bare et sted for bøker. Hun leder arbeidet med læringsmiljø og brukermøter i HumSam-biblioteket, og forteller hvordan biblioteket stadig tilpasses studentenes behov – både faglig, sosialt og menneskelig.

Kompetansebanken har lansert ny ressurspakke om digital veiledning i biblioteket og nettstedet Digidel.no er nylig oppdatert med nye ressurser. Samtidig er det publisert en rapport som viser at folkebibliotekene er den vanligste plasseringen av kommunale veiledningstilbud for å redusere digitalt utenforskap.

Tenk deg at du kunne samle de viktigste dataene om deg i én app, og med full kontroll på hva og hvem du ville dele informasjon med: Identiteten din, førerkortet, helseattester, resepter, billetter og andre bevis – trygt lagret og alltid tilgjengelig. En digital «identitetslommebok» som du også kan betale med.

KI har blitt et verktøy som stadig flere bruker til å lage både tekst og bilder. Men KI kan også hjelpe et presset helsevesen.

Samarbeid om kunnskap som bidrar til langsiktig og bærekraftig utvikling står sentralt for Norges handelshøyskole (NHH). Nå er de signert som samarbeidspartner med Senteret for et aldersvennlig Norge.

Kvinnearbeidshelseutvalget har levert sin utredning om kvinners arbeidshelse. STAMI har bidratt med avgjørende kunnskap til utvalgets rapport.

Kommunal sektor skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på gode brukertjenester. – Da spiller digitalisering en avgjørende rolle, sier administrerende direktør i KS, Geir B. Aga.

Prosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset, hvor personer med opioidavhengighet får helhetlige og tilpassede tjenester fra et tverrfaglig team på ett og samme sted.

Tre offentlige virksomheter skiller seg ut i konkurransen om å levere de beste kundeopplevelsene i Norge. Hvem som går helt til topps, avsløres under festmiddagen på Kundeservicedagene 2025 i Oslo 21. mai.

– Kva betyr klarspråk i den digitale kvardagen vår? spør Torunn Reksten i opninga 03.04 av Klarspråk 2025 i Bergen. Med humor, varme og fagleg tyngde løfta ho fram både personlege erfaringar, internasjonale perspektiv og behovet for eit språk som gir meining – og myndiggjering.

Knut Lindland, fylkesdirektør for innovasjon og organisasjonsutvikling i Agder fylkeskommune, slo fast ein bodskap som fekk salen til å smile – og tenkje: Vi må bli flinkare til å dele dei gode løysingane, skryte av kvarandre og stjele det som allereie fungerer. I eit inspirerande og fargerikt innlegg på Klarspråk 2025 peika han på kultur, struktur og samarbeid som nøklane til betre og meir likeverdige digitale tenester.

Med humor, innsikt og stort engasjement tok Hans Christian Farsethås publikum med inn i det fascinerende landskapet der kunstig intelligens og klarspråk møtes. På Klarspråk 2025-konferansen i Bergen ga han et interessant innblikk i statusen for norske språkmodeller – og hvorfor de er viktige for framtidens forvaltning.

Et brev til 50 000 kunder i 2014 førte til telefonstorm hos KLP. Ingen forstod innholdet – og dermed startet jakten på et klarere språk. I dag er «Redd Kåre» både et verktøy, et prinsipp og en del av bedriftskulturen.

På Klarspråk 2025 i Bergen tok seniorrådgiver Sigbjørn Råsberg fra UU-tilsynet scenen for andre år på rad. Med humor, innsikt og tydelige eksempler viste han hvordan universell utforming av digitale løsninger ikke bare handler om inkludering – det handler også om gevinst.

Klarspråk i saksframlegg handlar ikkje berre om språk, men om demokrati. I eit pågåande prosjekt på oppdrag frå KS, kartlegg NTB Arkitekst og Menon Economics kvaliteten på kommunale saksframlegg – og resultata så langt viser både store utfordringar og lovande moglegheiter.

NAV har fått kritikk for tungt og uklart språk. I podkasten På godt NAVsk kastet de vanskelige ord i «søpla» – og fant ut hvor utfordrende det faktisk er å gjøre språket enklere. På Klarspråk 2025-konferansen tok Asle Stalleland oss med bak kulissene på prosjektet som ble både lærerrikt og lattervekkende.

NAVs kontaktsentre mottar over fem millioner henvendelser i året. Hvordan møter man mennesker i sårbare situasjoner – samtidig som man formidler regler og vedtak? På Klarspråk 2025 fortalte Kjetil Fosse fra NAV hvordan empatisk kommunikasjon gjør arbeidsdagen lettere for veilederne – og opplevelsen bedre for brukerne.

Korleis når ein fram til ungdommar som har mista motivasjonen og slit med skule og kvardag? Omar Mekki, tidlegare leiar for Guttas Campus, viste korleis klart språk, tydelege forventningar og mykje varme kan gi ungdommar ein ny start – og faktisk få dei til å tru på seg sjølve.

Tolv små og store kommunar i Vestland samarbeider no tett for å utvikle klarspråklege og brukarvenlege nettsider. Mona Mekki frå Vaksdal kommune fortalde på Klarspråk 2025-konferansen korleis samarbeid på tvers av kommunegrenser gjev gevinstar – både i språk, struktur og samhald.

I møtet med alt frå rusavhengige til dresskledde menn med stresskoffert er Sarita Lavik sitt mål alltid det same: Å gjere vegen inn i det offentlege litt enklare. På Klarspråk 2025 fortalde ho om samtalestrukturar, tydelig språk – og kvifor det viktigaste verkemiddelet er å validere.

Som biskop møter Ragnhild Jepsen menneske i livets ytterpunkt – i sorg, i glede, i død og i nytt liv. På Klarspråk 2025 delte ho innsikt om korleis språk kan gi nærleik, forståing og ikkje minst tryggleik. – Språket vårt er tillitskapital, sa ho.

På avslutninga av Klarspråk 2025-konferansen samla fire fagpersonar seg på scena for ein samtale om kvar klarspråket er på veg i ein digital og omskiftande kvardag. Med humor, alvor og ei god dose refleksjon diskuterte dei løgn, etikk, kunstig intelligens – og klarspråkets rolle i framtida.

Asmund Berthelsen fra Århusbibliotekene i Danmark ser biblioteket som mer enn et sted for bøker og informasjon. Det er en demokratisk arena, et tredje sted hvor samtale, deltakelse og fellesskap kan vokse fram. Han forteller hvordan danske biblioteker jobber systematisk med å styrke demokratisk selvtillit og skape rom for handling.

KI Norge opprettes nå som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor. – Initiativet er et viktig skritt for at Norge skal stå likt på startstreken med resten av EU i KI-utviklingen, sier direktør i Digdir, Frode Danielsen. KI Norge bli lagt til Digdir.

Marianne Gjellestad har forsket på kvinnehelse på arbeidsplassen. Da hun begynte å tenke på prosjektet for ti år siden var temaet kontroversielt.

Kjære medlemmer!
På dette frokostmøtet presenterer Ragnhild Elvestad fra Skatteetaten funn fra et prosjekt om digitalt sårbare brukere, basert på en internrevisjon som påpekte manglende oversikt over disse brukerne og uklare føringer for hvordan deres behov skal ivaretas.

Snart må Stortinget ta stilling til om norsk politi skal få bruke kameraovervåking som fortløpende gjenkjenner ansikter på offentlig sted.

Nesten alle de sosiale mediene vi bruker, er amerikanske. Bør Europa ha sine egne?

Norske etater oppmuntres til å bruke de amerikanske tek-gigantenes skytjenester, fremfor egne datasentre og skytjenester. Her er et forslag som vil øke selvstendigheten og dermed beredskapen vår.