Kan helsektoren digitaliseres uavhengig av hvordan sektoren er organisert? Dette var et sentralt debattema under Arendalsuka. Leder i Helsereformutvalget, Gunnar Bovim, har betegnet det som en av de største «nøttene» i helsepolitikken i dag.

Prosjektdeltakere i SAMT-BU var nylig samlet på Gardermoen for felles arbeid, faglig påfyll og gode diskusjoner. – Vi klarer ikke å lage sammenhengende tjenester hver for oss. Det krever at vi tør å utfordre og samhandle på tvers. Det er nettopp denne viljen som gjør at vi allerede nå ser resultater, og som jeg håper andre kan lære av, sier Tor Arild Sunnevåg, prosjekteier for SAMT-BU.

Overgangen frå meir tradisjonelle kontorkonsept til aktivitetsbaserte kontor kan påverke arbeidsmiljøet på ulike måtar.

Kriminelle nettverk kan utnytte velferdsmarkedet gjennom private selskaper som selger tiltak og tjenester til kommunalt og statlig barnevern. Det viser en rapport fra a-krimsenteret i Tønsberg. 

Barn og unge risikerer å bli utsatt for en rekke farer på sosiale medier og internett. Kripos har nå samlet politiets kunnskap om nettrelaterte trusler mot barn og unge i én rapport.

Kommunene utvikler stadig nye løsninger, men altfor mange gode prosjekter stopper når pilotperioden er over. Under Arendalsuka diskuterte KS og INNOFF hva som må til for å få det som virker, ut i varig drift. Et eget skaleringsfond, mer langsiktig finansiering og tettere samarbeid mellom stat, kommuner og forskning var blant forslagene.

Etikkonferansen 2026 ble avsluttet med en tydelig beskjed fra Dagfinn Høybråten: Kommunesektoren må bli bedre til å forebygge før problemene oppstår, bygge en kultur der vanskelige spørsmål faktisk blir stilt – og ta ansvar for dilemmaene helt ut til førstelinjen. – Vi får ikke gjort alt vi er satt til å gjøre, i hvert fall ikke alt på én gang, sa lederen av Kommunesektorens etikkutvalg.

Kommunene står ikke foran en kortvarig omstillingsperiode som skal gjennomføres og avsluttes. Endring blir en del av normalen. I panelsamtalen på Etikkonferansen var budskapet at ledere, ansatte og tillitsvalgte må utvikle en felles forståelse av situasjonen – og stå sammen når knappere ressurser utfordrer både faglige idealer og innbyggernes forventninger.

Kommunene skal løse flere og mer krevende oppgaver med knappere ressurser. Det betyr endrede arbeidsoppgaver, nye turnuser og tjenester som må organiseres annerledes. Berit Sund i KS advarer mot at de etiske dilemmaene blir stående igjen hos ansatte som møter innbyggerne: Ledelsen må ta ansvar – også når nødvendige prioriteringer gjør vondt.

Tine Sundtoft ønsker ikke andre offentlige toppledere å oppleve de åtte månedene hun selv har stått i. På Etikkonferansen delte fylkeskommunedirektøren i Agder åpent om hva organisasjonen lærte av en omfattende habilitetssak – og hvorfor regler alene ikke er nok når roller, tillit og omdømme står på spill.

Når en kommune både skal ivareta lokale interesser, vurdere naturinngrep og uttale seg om milliardutbygginger som kan gi store økonomiske gevinster, kan rollene bli krevende å holde fra hverandre. Suldal-ordfører Mads Drange brukte egne erfaringer fra en av Norges største planlagte vannkraftutbygginger til å stille et ubehagelig spørsmål: Når går rimelig kompensasjon over til å påvirke kommunens vurderinger?

Kriminelle aktører blir mer profesjonelle, beveger seg mellom lovlig og ulovlig virksomhet og kan i verste fall forsøke å plassere personer på innsiden av offentlig sektor. I samtalen om velferdskriminalitet på Etikkonferansen var budskapet tydelig: Norske kommuner må begynne med å erkjenne risikoen – og gjøre de ansatte i stand til å oppdage den.

Kriminelle aktører i Sverige har funnet nye inntektskilder i helse, omsorg, barnevern og andre velferdstjenester. Göran Olsson fra det svenske tilsynet IVO beskrev på Etikkonferansen hvordan myndighetene har måttet legge bort deler av den tradisjonelle tillitstenkningen og lære seg å kontrollere på helt nye måter. Spørsmålet for Norge er hvor mye vi kan lære før problemene får samme omfang her.

Nye former for velferdskriminalitet, habilitet, rolleblanding og krevende omstillinger sto sentralt da Etikkonferansen 2026 åpnet. For ansatte i kommunenes førstelinje er dette langt fra abstrakte problemstillinger. Det er ofte nettopp i møtet mellom innbygger og kommune at tilliten til offentlig sektor settes på prøve.

Kunstig intelligens kan effektivisere offentlig sektor, forbedre tjenester og frigjøre knappe ressurser. Samtidig kan feil bruk utfordre både rettssikkerheten og tilliten til myndighetene. Under Arendalsuka diskuterte ledere fra KS, KI Norge, Nav og Atea hvor grensen bør gå mellom nødvendig handlekraft og ren «YOLO-forvaltning».

Sykenærvær betyr å jobbe selv om man har sykdom eller helseplager. Det kan være positivt både for helse og arbeidsevne – men også gjøre vondt verre. Derfor må arbeidsplassene bli bedre til å forstå når nærvær er riktig, og når fravær faktisk er nødvendig.

Hva gjør du dersom personvernopplysningene dine blir stjålet i et dataangrep? Og hva gjør du som virksomhet dersom uvedkommende har tilgang til systemene dine?

Når NSM slår fast at «tjenestenektangrep er forstyrrende, ikke farlig», sender myndigheten et uheldig styringssignal til norske ledere. Lav teknisk kompleksitet er ikke det samme som lav samfunnsrisiko.

«Din læringsassistent for digital sikkerhet» hjelper deg med å finne frem i rapporter, råd, lovkrav og sikkerhetskunnskap – tilpasset din rolle, bransje og hverdag.

Kritisk tenkning handler ikke bare om å stille spørsmål, men om å våge å utfordre etablerte sannheter, undersøke egne og andres antakelser, og åpenhjertig innrømme at man ikke vet alt.

En ny rapport dokumenterer hvordan statlig detaljstyring innsnevrer handlingsrommet i de sosiale tjenestene i Nav. Verdifull tid som Nav-veiledere kunne brukt på mennesker, går i stedet med til å dokumentere at prosedyrer er fulgt.

Vi må hindre at teknologien bidrar til et overvåkningssamfunn, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung på NRK Ytring.

– Det illustrerer at fleksible hjemmekontor-ordninger ikke bare er et gode for barnefamilier – det kan også være et virkemiddel for å holde eldre arbeidstakere i jobb, sier arbeidslivsforsker Jan Olav Christensen.

Internasjonalt skjer det mye innen aldersvennlig samfunnsutvikling, og flere av utviklingstrekkene vil være relevante også for norske kommuner, organisasjoner, næringsliv og forskningsmiljøer.

Dagens seniorer er friskere og skarpere enn tidligere generasjoner, men mange forlater likevel arbeidslivet mens de fortsatt har mange gode år foran seg. Forfatter og organisasjonsutvikler Lisa Wade mener både holdninger, ledelse og måten arbeidslivet er rigget på, bidrar til at verdifull kompetanse forsvinner for tidlig.

Verden eldes. Vi blir flere eldre, vi lever lenger og det fødes færre barn. Det er nødvendig å tenke aldersvennlig i alle ledd i samfunnet. Det var det bred enighet om da 800 deltakere fra 72 land var samlet til den tredje verdenskongressen for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i San Sebastian i Spania.

Nesten alle nordmenn bruker internett. Likevel viser nye rapportar at det framleis er store forskjellar i korleis vi meistrar det digitale livet. Utfordringa handlar ikkje lenger om tilgang, men om tryggleik, kompetanse og meistring. Særleg blant eldre.

Fokus må flyttes fra sykefravær til jobbnærvær. Den viktigste innsatsen må skje lenge før den ansatte kommer med egenmelding eller fastlegen skriver en sykmelding. 

Tørn er et treffsikkert og relevant virkemiddel for langsiktig omstilling. Det viser Fafos ferske evaluering av Tørn kommune.

Regjeringa arbeider for at barn under 15 år ikkje skal ha tilgang til sosiale medium. No har lovforslaget fått positiv respons i EØS-høyringa.

Generativ kunstig intelligens kan skrive tekster, lage bilder, komponere musikk og generere kode på få sekunder. For å lære å gjøre dette trenes KI-modellene på store mengder eksisterende innhold, som tekst, bilder, musikk og kode. Dette reiser spørsmål om hvordan opphavsretten skal anvendes på både treningsgrunnlaget og innholdet som modellen genererer.

Pallavi Prabhakar disputerer for PhD-graden ved NHH 28. august med avhandlingen «Essays on Development Economics and Public Service Delivery».

Arendalsuka viste at teknologiutviklingen nå griper inn i viktige politikkområder og at investeringer i KI og datasentre, setter press på myndighetenes handlingsrom.

Kommunene får flere eldre å hjelpe, men ikke tilsvarende flere ansatte. Under Arendalsuka viste Lillestrøm og Nordre Follo hvordan kunstig intelligens kan gi helsepersonell bedre beslutningsstøtte og frigjøre tid. Samtidig etterlyser kommunene tydeligere nasjonale avklaringer om regelverk, ansvar og risiko.

En KI-assistent som svarer på helsespørsmål, digitale verktøy for egenmestring og bedre tilgang til egne helseopplysninger kan bli sentrale deler av fremtidens helsetjeneste. Under Arendalsuka diskuterte representanter fra myndigheter, kommunesektoren, teknologibransjen og pasientene hva som må til for å få en digital førstelinje til å fungere i praksis.

Etter 20 år sammen er forholdet mellom stat og kommune fortsatt liv laga. Men maktubalanse, doble styringslinjer, manglende informasjonsdeling og digitale systemer som ikke snakker sammen skaper friksjon. Under Arendalsuka tok KS og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng plass i «parterapi» for å finne ut hva som skal til for å få partnerskapet til å fungere bedre.

Norge er fortsatt et samfunn med høy tillit til sentrale institusjoner. Men bak de stabile hovedtallene skjuler det seg tydelige forskjeller mellom grupper – særlig mellom unge kvinner og menn, og i hvordan unge forholder seg til politikk og redaktørstyrte medier. Også møtet med offentlige tjenester kan bli avgjørende for om tilliten opprettholdes.

Mindre tid på skjemaer og dokumentasjon, mer tid til mennesker. Det var et gjennomgående ønske da brukerorganisasjoner, Nav-ansatte, ledelse og politikere møttes til samtale om «Vårt Drømme-Nav» under Arendalsuka. Fellesnevneren var behovet for tillit, raskere avklaringer og et system som i større grad ser mulighetene til den enkelte.

Norge har sterke fagmiljøer, norske språkmodeller og økende tilgang på regnekraft. Likevel er forskningen fragmentert og avhengigheten av utenlandske teknologiselskaper stor. Under Arendalsuka etterlyste forskere og teknologieksperter en mer samlet norsk og nordisk satsing på språkmodeller og digital suverenitet.

Høye krav kombinert med lav kontroll, rollekonflikter og emosjonelle belastninger på jobb kan bidra til langtidsfravær. STAMI anslår at 15 prosent av langtidsfraværet i Norge kan tilskrives psykososiale arbeidsmiljøforhold. Under Arendalsuka diskuterte LO, NHO, Arbeidstilsynet og STAMI hvordan virksomhetene kan gå fra gode intensjoner til konkret forebygging.

Kunstig intelligens kan frigjøre kapasitet i offentlig sektor, men deltakerne i en KI-debatt under Arendalsuka advarte mot å gjøre sparte årsverk til selve målet. Bedre tjenester, sterkere sikkerhet, kompetanse og større digital handlefrihet må telle minst like mye.

Kunstig intelligens kan bli avgjørende for å møte mangelen på helsepersonell. Samtidig gjør avhengigheten av globale skyleverandører at helseforetakene må forholde seg til nye sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Under Arendalsuka møttes Microsoft, DIPS og Helse Sør-Øst til debatt om hvor mye risiko helsetjenesten kan akseptere på veien mot mer bruk av KI.

Når en krise oppstår, er det ikke nok å ha ambulanser, beredskapsplaner og tekniske systemer på plass. Kommunikasjonen må også fungere. I panelsamtalen under 2. dag av Arendalsuka var budskapet fra helseledere og beredskapseksperter tydelig: Kommunikasjon er ikke støtte til beredskapen – den er en del av selve beredskapen.

Norske virksomheter tar kunstig intelligens raskere i bruk og ansatte opplever større gevinster. Samtidig blir innbyggerne mer skeptiske til at KI og egne data brukes i offentlige tjenester. Under åpningen av Arendalsuka 10.08. ble spriket mellom teknologioptimisme og uro raskt til en større debatt om datasentre, kraft, digital suverenitet og Norges evne til å tjene penger på KI.

En ny generasjon KI-modeller kan finne og kombinere sårbarheter langt raskere enn mennesker. Da holder det ikke lenger å tenke på cybersikkerhet som månedlig patching og manuelle prosesser. – Hvis angrepssiden blir automatisert, må forsvarssiden også bli det, sier Ulf Rasmussen i Palo Alto Networks.

Nordmenn svindles for flere milliarder kroner i året. Kyniske kriminelle utnytter falske annonser, profiler og tilbud på nettet. Nå ber Norge og de andre nordiske landene EU-kommisjonen om å stramme til overfor de største plattformene, som Facebook, Snapchat og TikTok.

Finans Norge har samlet råd og anbefalinger for risikohåndtering ved bruk av kunstig intelligens. – Det krever tydelig eierskap og oppfølging fra ledelse, sier Pål Christian Waag, fagdirektør cybersikkerhet i Finans Norge.

«To av tre jobber vil bli påvirket av kunstig intelligens.» «I snitt vil 17% av arbeidstiden effektiviseres.» Dette er noen av spådommene som har bidratt til skyhøye forventninger til generativ kunstig intelligens i kunnskapsarbeid. Vår egen utprøving viste at tidsbesparelsene er lavere enn forventet, og at nytten varierer for ulike oppgaver.

Kunstig intelligens tar ikke bare arbeidsoppgaver. Den tar også læringsoppgavene. Det burde bekymre ledere mer enn hvor mange timer teknologien sparer. For hva skjer når kunstig intelligens overtar oppgavene medarbeidere tidligere lærte gjennom?